Julegavetips til mannen #10
Their name for us was 'infidel'. We were in the Korengal Valley, in eastern Afghanistan, and the US military could listen in on enemy radio communications in the area. 'The infidels are climbing the hill,' enemy fighters would report to each other.Slik åpner den verbale delen av Tim Hetherington's 'Infidel', en fotobok som viser livet til en gruppe amerikanske soldater utplassert i et av afghanistans mest tempererte områder på den tiden. Med utstudert presisjon viser bildene brorskapet, samholdet og machokulturen som som vokser oppstår blant en gruppe men gjensidig ansvarlig for hverandres liv.
Det er sterkt.
Mannen vil ha fotobok til jul. Og sist jeg sjekket var det ihvertfall to eks. i butikken på jobben. Løp og kjøp!
Og jeg må beklage slett faksimilefoto:(
[gallery columns=“4”]
22/7 // 22/12
Sesselja sier det på en fantastisk måte:
Vi sier: 77 mennesker døde den fredagen.via Fri og freidig: Når de døde blir et tall.Vi vet at: 69 mennesker ble drept på den øya.
Vi husker: 8 mennesker døde i bombeangrept i Oslo.
Men vi tar feil.
Det var ikke 77. Det var ikke 69. Det var ikke 8.
Det var én.
Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én.
Hver og en som døde var en enkeltskjebne. Hver og en var et individ.
Julegavetips til mannen #9
[caption id="" align=“alignright” width=“157” caption=“Hele Fire”]
[/caption]
En god kniv kan være eller ikke være for en god turopplevelse, og Helle er en av Norges gode og tradisjonsrike knivprodusenter.
Helle Fire er et av knivhusets nyere fremstøt. Formgitt av av Hareide Design, flerfoldig prisbelønt industridesignkontor etablert av tidligere SAAB-sjefsdesigner Einar Hareide. Det er en kort kniv med lærslire og karabinkrok for fleksibelt feste. Håndtak i bjørk.
Mannen ønsker seg kniv til jul!
Julegavetips til mannen #8
Selv i en gjennomdigitalisert hverdag kan ens egen håndskrift være det beste formatet for nedknoting av tanker, skisser og idéer. Med en kosmonautpenn får padda flere og nye bruksområder.Minstemann kan også få glede…
Tawakkol Karman - fairness and justice
Our peaceful and popular youth revolution is not isolated or cut off from the revolutions of the Arab spring. However, with all regret and sadness, I should note that it did not get the international understanding, support or attention of the other revolutions in the region. This should haunt the worlds conscience because it challenges the very idea of fairness and justice.via Tawakkol Karman - Nobel Lecture: In the name of God the Compassionate the Merciful.
Julegavetips til mannen #7
Munch gjør megasuksess på Centre Pompidou, og oslopolitikerne krangler seg bort fra noen løsning i Bjørvika. Munch lever her tillands best i Kverneland og Fiske’s så langt siste Kanon, “Kanon 4”. Det er en formidabel reise i kunstnernes fotspor, eller som forlaget sier:
Bufallo Bill! Sex! Jazz! Migrene! Kunst! Hummer! Bacon! Briller! Røyking! Krøller! Sorg! Narkotika! Sort kvadrat! Ozzy! Dada! Kafka! Satanisme! Krigen! Dødsangst! pupper! Hunder! Automobiler! Boksing! Hytter! Vold! Mord!
Mannen ønsker seg Kanon til jul!
Julegavetips til mannen #6
Det behøver ikke være så komplisert. Med Apple er det sjelden det, og med et Camera Connection Kit er det enda større grunn til å la Mac’en bli hjemme i ferien (om det strengt tatt er nødvendig med bilderapport hjem til slekt og venner).
Mannen ønsker seg et slikt sett. Forutsatt at han allerede har padde og kamera. Selvsagt.
White x-mas.
Julegavetips til mannen #5
H/O/F & Audiatur. Et galleri, et studiofellesskap, en bokhandel, et litteraturhus. Med en festival som ble gjennomført for første gang i år. Med en katalog som er et overflødighetshorn på 430s. “Krig og fred - antologi”.
Her er timesvis med fordypning i godstolen, men det er særlig to tekster som står seg. Den ene er Cornelius Jakhellns “Sturmgeist moser kosen”, om å være norsk og priviligert ung mann, og kanskje fremmedgjort (her eller der) og om appellen i det ekstreme. Den andre er samlingas indrefilet, Steinar Lødings “Mellom elvene - krig og skrift”, et slag i magen av en tekst, noe av det mest utmattende jeg har lest på lenge om krigens brutalitet, og om hva det kan gjøre med en.
Ved siste sjekk kostet hele herligheten 200,-. Hos Audiatur.
Himmelsk fred.
Om Siri og skeuomorfisme i UI
Brillefint av Mr. Gaywood på TUAW:
I have a vehement aesthetic objection to the look-and-feel of most of these apps; I find them pointless, distracting and, frankly, a bit twee. This is merely my own tastes, though. Thinking more objectively I also have a practical objection. I believe that skeumorphic UIs create false models of interaction.via Why Siri is like skeuomorphic UIs: the magic is just skin deep
Tilleggslesing: Made by many er skarp om Apples estetiske dikotomi, og får et slags svar på Daring Fireball.
Skeuomorfisme ((aner ikke om oversettelsen er god)) er en sykdom som rir mange programmer. Jeg vet ikke om Siri er smittet.
Julegavetips til mannen #4
[caption id="" align=“alignright” width=“161” caption=“Polaroid 600 Land Camera, a photo by Jeremy Klapprodt on Flickr."]
[/caption]
I en tid da skeuomorfien ((begrep for designelementer som mimer gammel teknologisk oppførsel men som ikke har noen praktisk funksjon)) brer om seg er søkenen etter noe ‘ekte’ viktigere og viktigere.
Mannen ønsker seg et Polaroidkamera. Gjerne ett av typen 600 ((ebay, keh eller pantelånern)) eller tilogmed et SX70 + film fra The Impossible Project ((eller fra den tiden fabrikken fortsatt produserte for Polaroid, sjekk eBay)) .
Husk endelig å matche film og valgt kamera, og orker du ikke er gavealternativet Polaroid Z340.
Hu blunke', kan du sjå?
Julegavetips til mannen #3
[caption id="" align=“alignright” width=“152” caption=“Bilde fra sapebobla.no”]
[/caption]
Lite slår en barbering med en single-blade safety razor ((de man lagde før Gillette rotet seg inn i den opprustningen som må ende med at vi barberer oss med 14 barberblader når ett er mer enn nok)). En god barbering stiller imidlertid krav til såpa (nesten) like mye som til bladet.
Mannen ønsker seg barbersåpe fra Fitjar Såpekokeri.
Han må selvsagt også ha kniv og børste. Nettbutikken til Fitjar har det meste, men du kommer også langt med et søk på ebay.
Nå har vi vaska…
Julegavetips til mannen #2
[caption id="" align=“alignright” width=“154” caption=“Bookman light led-belysning til sykkel."]
[/caption]
Fordi det alltid er sykkelsesong i Oslo: Sånne lykter til sykkel som blinker.
Det er omtanke, det er en oppfordring og det fins noen som er litt fine. Disse fikk jeg i høst av sambo og de har fulgt meg siden… To i pakka, en med hvitt lys og en med rødt. Tre forskjellige modus (konstant, jevn blink, triol).
Det lyser i stille grender. Bookman Shop.
Julegavetips til mannen #1
[caption id=“attachment_1278” align=“alignright” width=“150” caption=“Platecoveret på alle tiders juleskive”]
[/caption]
Nå er det jul igjen, og med den behov for å lande både kalendere og julegaver. Jeg vil bidra til verdensøkonomien ved å trekke fram noen ting jeg kunne tenke meg å få til jul, eller ting jeg allerede har og ønsker flere kan få glede av.
‘mannen’ i header er altså meg, og ikke nødvendigvis alle menn.
Vi begynner imidlertid i det mindre materialistiske hjørnet. Det er en gave jeg hverken har eller som er spesielt ‘kjønnet’. Uansett, Julegavetips til mannen #1 er en billett til en av førjulskonsertene med The Source of Christmas. Og det er flere muligheter:
fredag 9/12: Logen i Bergen onsdag 14/12: Union Scene, Drammen torsdag 15/12: Cosmopolite Scene, Oslo fredag 16/12: Cosmopolite Scene, Oslo lørdag 17/12: Cosmopolite Scene, Oslo
Alternativgave er selvsagt plata. Kan også høres i WiMP.
Deilig er den himmel blå!
Mr. Liu
Det nærmer seg tiden for annonseringen av Nobels fredspris for 2011, og PRIOs dir. er igang med sine spekulasjoner. Jeg gleder meg som en unge til annonseringen fredag om en uke. Gjennom jobben er gjetteleken tilgjengelig for noen og enhver:)
Samtidig er det kanskje tiden for en kikk i bakspeilet. Hva er statusen for fjorårets fredsprisvinner? Spør Google så får du svar. Eller ikke.
Stemmen fra Afghanistan
Jeg prøver i disse dager å brette hodet mitt rundt situasjonen i Afghanistan, i et forsøk på å forstå og kanskje gjøre meg opp en mening. Det er heldigvis ikke mangel på tilfang av kilder, men et kakofoni av stemmer og ståsteder roper om oppmerksomheten. På torsdag arrangeres Sikkerhetspolitisk konferanse 2011 - “10 år i Afghanistan” i regi av Utvalget for Sikkerhetspolitikk og Utenriksdepartementets Refleksprosjekt. Jeg regner med det blir en lærerik dag, men er også glad for å kunne ha med meg stemmen til Anders Sømme Hammer, frilansjournalist, i bakhodet. Han er ekstremt opptatt av at opplevelsene blant sivilbefolkningen i Afghanistan altfor sjelden er i harmoni med beskrivelsene som gis i ‘vestlig media’. Som han skriver;
Denne høsten skal det nesten ukentlig arrangeres Afghanistan-seminarer i Norge. Jeg er blitt invitert til en del av dem, men prioriterer å arbeide i Afghanistan. Men jeg vil likevel være frekk nok til å bemerke at en del av paneldeltakerne ikke har beveget seg uten væpnet beskyttelse i Afghanistan. Og enda færre har de ti siste årene vært her på mer enn korte, gjerne årlige, turer, som først og fremst bidrar til at de i debatten kan legge inn ”da jeg selv var i Afghanistan”, ”jeg har selv vært X antall ganger i Afghanistan” etc. Jeg tenker da på en del politikere, forskere, synsere og representanter for Forsvaret. Noen av dem kommer med uttalelser om framgang i Afghanistan som bare ville fungert på stand up-show her hvis slikt eksisterte. Det er kleint å påpeke manglende felterfaring når jeg selv har bodd her i fire og et halvt år. Men jeg gjør det likevel fordi jeg synes en del av analysene av utviklingen i Afghanistan i Norge er merkelige, urealistiske spinndoktorpåstander på lavt nivå, og bygger på erfaring som ligger langt unna forskningsmetodene vi lærte om som grunnfagsstudenter på Blindern. Jeg er sikker på at en del av dem som deltar i debattene har erkjent at det går langt dårligere enn det de gir uttrykk for offentlig.av Anders Sømme Hammer på Afghanistanbloggen
Rene ord for pengene.
Og umiddelbart reiser spørsmålet seg; om de som deltar i debattene har erkjent at det går langt dårligere enn de gir uttrykk for, hvorfor kommer uttalelsene? Er det for å holde motet oppe, her eller der? Er det for å kunne rettferdiggjøre en tilbaketrekning? Er det fordi noen tidligere har uttalt seg så bastant om ‘seier’ at det er vanskelig å gå tilbake? Jeg aner ikke. Hva tror du?
Den viktige politikken
Jeg aner ikke hva han stemmer, Assad, men vi er ihvertfall enige om hva som bør være fokus for Oslo-politikken:
Vi bør konsentrere oss om å skape en bærekraftig by som har mange grønne lunger, en by som har ren luft, friske barn og voksne.fra Den viktige politikken (assadnasir).
Jeg leverte min stemme på Rådhuset i dag. Sett av tid til å besøke ditt stemmelokale på søndag ((om du ikke allerede har gjort ditt)) !
Ikkevold som alternativ
Jeg syns Julia Bacha har et svært viktig poeng i denne TED-talk’en: nettopp at kraften ligger hos de som ikke er direkt involvert i konflikten. Den tredje part. Å utløse den kraften og bruke den til å fremme eget syn er noe av rasjonalet som ligger bak det strategiske valget det er å velge ikkevold som tilnærming til en konflikt.
Jeg skrev litt om dette i Gandhi - politikermunken om Mahatma Gandhi og hans kobling mellom religion og politikk. Den ligger nå i tekstarkivet og jeg syns i samme slengen det kunne være moro å teste ut deling via e-bokformatet epub. I den forbindelse snakker mange varmt om programmet calibre som både funker på tvers av plattformer og er gratis/shareware, men jeg må innrømme at jeg syns det var enklere å åpne teksten i Pages og så eksportere til epub.
Ikkevold er et interessant tema. Gandhi er ofte den som tilskrives ikkevoldsbevegelsens oppstart. Både Gandhi og Dr. Martin Luther King, jr. lot seg inspirere ((citation needed, som det heter på wikipedia)) av Henry David Thoreau´s Civil Disobedience, en bok som åpner med mottoet “That government is best which governs least”.
Sitatet synliggjør en vesentlig tanke både i dagens amerikanske politiske klima, men også her hjemme hvor “overformynderiet” er et ofte brukt derogativ om politikere med mye/for mye styringsvilje. Gjerne sendt over bordet fra høyre mot venstre. Samtidig, og litt overrakende, kan en vel også anta at noen av initiativtagerne bak Planka har vært innom denne, selv om jeg vil anta at de mer identifiserer seg med venstresiden enn med høyresiden. Et felleskap fra høyre til venstre, altså.
Er du interessert er boka å finne gratis i de fleste tenkelige formater hos Project Gutenberg.
Og ja. Musikken i filmen til Julia er hentet fra Godspeed You Black Emperor!s ep Slow Riot For New Zero Kanada (iTunes-lenke).
Generasjon iOS mot norske klasserom
Om ikke lenge fyller knert fire år. Hun kom altså til verden snaue kvartalet etter lanseringen av iPhone i USA, men i god tid til iOS' inntreden på det norske markedet ((og i vårt hjem)). Allikevel ble hun tidsnok kjent med dingsebomsene.
Jeg fikk min iPhone 3Gs da hun var forbi sin andre bursdag, og en god stund var beskjeden selvsagt “fingrene av fatet”, en tilnærming som sikkert medførte økt interesse.
Jeg kan fortsatt huske våre første runder i bildegalleri-app’en. Sommerminner. Familie på hytta. Da vi tegnet i sanda på stranda. Våre voksne venner. Oss. Ting hun kjente og gjerne ville snakke om. Fingrene dro mot skjermen, frem og tilbake, se!
Etterhvert ble min telefon mindre hellig for meg, og dermed mer tilgjengelig for henne. Vi testa noen spill. Sammen eller hun alene. Hun har gjennomlest Tambar er et troll og oppfølgeren, både med min fortellerstemme og med Tor Åge Bringsværds. Hun har fargelagt asfalt til den store gullmedaljen med Jens og Jonas. Hun syns det klassiske kulespillet Labyrinth er fantastisk, men vil gjerne at jeg lander brettene.
Før sommerens lengre bilturer kjøpte vi en iPad. Heller det enn bildvdspiller. Flere bruksområder. Flere gleder. Ved hjelp av Ripit la vi inn noen av de kjæreste filmene. Vi lette litt rundt etter noen spill å leke seg med. Det ble Tetris til mor, Pacific Wings til far og iGenius Memory Match ((som er et hukommelsesspill)) til knert.
Sommeren igjennom har hun og kompisen fått lov å spille et par runder om dagen. Litt kos før leggetid. På de lengre bilturene har hun vekslet mellom spill, filmene sine, fotografier eller å se ut gjennom vinduet på europeiske kuer og hester som farer forbi. Og det siste har nok vært mest spennende.
[caption id="" align=“alignnone” width=“500” caption=“Franske kyr. Spennende."]
[/caption]
Vel hjemme er hun fortsatt borte på iPad’en. Hun kunne sikkert hatt den med seg hele tiden, særlig etter at Karsten & Petra ble lansert en gang i juli (??). Hun får ikke ha den med seg i senga.
Ekko hadde her om dagen et veldig interessant radioprogram ((som jeg spilte av i Instacast på vei til jobb i dag tidlig)) om multitasking og den oppvoksende slekt. Noe av det viktigste som sies i programmet er at vi vet svært lite om hvilken effekt ny teknologi har på våre og våre barns sinn. Teknologien utvikler seg så raskt at kvalitetssikret forskning enda ikke er produsert. En annen viktig ting som påpekes (nærmest unisont) fra deltakerne, er at nyvinningene vil ha effekter, at noe nytt vil gå på bekostning av noe annet. Det det er vanskelig å bli enige om er om utviklingen er god, eller om der lurer farer. Jeg vet ikke.
Det jeg vet, er at i min oppvekst på åttitallet, var mange foreldre, mine inkludert, bekymret for at spillkonsoller som Commodore 64 og Amiga 500 skulle føre til at unger ble sittende stille. Jeg tror det var noe av grunnen til at vi ikke fikk datamaskin før Internett var en realitet og jeg på videregående trengte en pc for å gjøre skolearbeid. Jeg vet også at min beste venns foreldre ikke delte mine foreldres frykt for teknologiens effekt på barnesinn og aktivitetsbehov. Når vi var sammen var det min bestevenn som alltid ville spille fotball eller finne på noe ute, mens jeg, sultefora som jeg var på tech, helst ville stikke opp til ham for å slå på maskinen. Han hadde forresten også et langt mer liberalt forhold til smågodt (les fri tilgang) enn meg, uten at det forhindret han fra helst å spise en brødskive mens jeg forsynte meg grådig av skåla på kjøkkenbenken deres. Jeg vet også at jeg den dag i dag er langt mer opptatt av ‘ny teknolgi’ enn min barndoms sjelevenn. Hvorfor det, mamma?
Tilbake til knert. Hun runder minnespillet på nulltid, og lærer samtidig noen franske gloser i ny og ne. Iblant går hun videre. Her om dagen fant jeg henne med Jeux de memoire ((noe vi sikkert lastet ned mens vi lette etter et egnet memoryspill til bilferien)). - Her er din bokstav T, pappa!
Og jeg tenker at det var bra vi fikk tatt oss en tur i soppskogen forrige helg, så ikke alt stimulans er mediert gjennom iOS. Og at selv om det antagelig vil bli en utfordring å holde på hennes konsentrasjon når hun om et par år kommer på skolen, så ligger kanskje den utfordringen i å undervise relevant for de i hennes klasse som har hennes erfaringer såvel som de som ikke har det.