Men kom nå for Guds skyld til spørsmålet, da mann!
I går var jeg på Fritt Ord og hadde gleden av å høre Anthony Dworkin fra London-tenketanken ECFR presentere de mest sentrale funn fra en rapport utarbeidet om konsekvensene av Edward Snowdens avsløringer på europeisk politikk. Det var en svært spennende presentasjon, ledet av #flinkeste Jon Wessel Aas, supplert av NUPIs Karsten Friis' opplysende kommentarer om Norges håndtering av avsløringene.
Og jeg kunne skrevet om de interessante forskjellene i hvordan Europeiske regjeringer har reagert, fra Tysklands nokså sterke reaksjoner på den ene siden til Storbritannias fravær av sånne og jeg kunne skrevet om hvordan den offentlie diskusjonen over hele Europa ikke har klart å skille mellom målrettet avlytting på den ene siden (tenk Merkels telefon) og bulk-innsamling av alles metadata på den andre, jeg kunne skrevet noe om de interessante drøftingene av begrepet "tillit", hvordan det ble den store måleenheten knyttet til reaksjonene over det hele, om hvordan Putins handlinger på Krim plutselig trakk fokuset vekk fra den manglende tilliten mellom EU-landene og USA og frembragte nye bevis på evig vennskap over Atlanteren, om hvordan EU gjerne gjør datahåndtering og personvern til en del av TTIP-forhandlingene mens medlemslandene gjerne holder de brysomme personverndebattene utenom, "økonomisk vekst og jobber er jo viktigst", jeg kunne skrevet noe om Friis' gode poeng om hvor rart det egentlig er at da Dagbladet publiserte sin sak om avlytting av norske nummere stormet det en stund helt til E-sjef Grandhagen gikk ut offentlig og sa at "dette er ikke norske personer vi avlytter, det er bare noen afghanere, og vi gjør det for våre allierte", og da var alt liksom greit, og at Dworkin da istemte at det virkelig var et unikt øyeblikk i hele Snowden-sirkuset for det er ingen andre tilsvarende størrelser som har gått ut på den måten og faktisk avslørt hva slags mål en har hatt med sin overvåkning.
Men jeg har ikke lyst til å skrive om alt det interessante jeg hørte, for da Jon Wessel Aas skulle åpne for kommentarer og spørsmål fra rommet skjedde det som alt for ofte skjer når en samler en masse rimelig intelligente voksne menn i et rom: ingen klarte å formulere et spørsmål som la opp til noe annet enn at den spørsmålet ble rettet mot kunne si noe i retning av at "Mjo, jeg er langt på vei enig i ditt poeng." Intelligente mennesker som Bard Vegar Solhjell, Moderator Aas selv, Fredrik Heffermehl og flere til i rommet rakk opp hånden men viste seg ute av stand til å stille ekte spørsmål. Jeg ble så frustrert at jeg ikke klarte å formulere noe som helst før jeg måtte komme meg ut og i retning av jobb. På vei ut klarte jeg imidlertid å stille meg selv det spørsmålet jeg gjerne skulle stilt der inne om jeg hadde hatt hodet med meg:
Hi, my name is Thomas Røst Stenerud, I work as an educator at the Nobel Peace Center, and this question is directed to Mr. Dworkin:
In your opinion, has the Snowden revelations in any way changed the political discussion within the legislative institutions in Europe concerning European surveillance and perhaps especially the European Data Retention Directive?
Gad vite. Jeg ihvertfall fortsatt nysgjerrig!
Dagen da vi står opp mot masseovervåkningen
Om en nå engang skal ha en blogg er dagen i dag en fornuftig dag å ta den i bruk. I dag markerer en drøss internettbrukere “The Day We Fight Back against mass surveillance”, eller også “Dagen da vi står opp mot masseovervåkning”.
Som det heter i pressemeldingen:
A broad coalition of activist groups, companies, and online platforms will hold a worldwide day of activism in opposition to the NSA's mass spying regime on February 11th. Dubbed "The Day We Fight Back", the day of activism was announced on the eve of the anniversary of the tragic passing of activist and technologist Aaron Swartz. The protest is both in his honor and in celebration of the victory over the Stop Online Piracy Act two years ago this month, which he helped spur.
Bakgrunnen er altså internettaktivisten Aaron Swartz' tragiske selvmord i januar i fjor, et selvmord begått mens Swartz sto midt oppe i en rettsak hvor han lå an til å få flere år i fengsel og bøter i millionklassen for å ha lastet ned og distribuert akademiske artikler fra databasen JSTOR.
Men motivasjonen er også å finne i varsleren Edward Snowdens massive lekkasjer av etteretningsmateriale fra amerikanske NSA og britiske GCHQ og etteretningsorganisasjonenes uttalte mål om å bli “herre over internett”, et mål som skal sikres bl.a. med hjelp av Microsoft, Apple, Google, Facebook, Dropbox og storstilt inngripen i datasettene disse leverandørene har på verdens befolkning, inkludert egne innbyggere ((i følge Luke Hardings bok Snowden-filene fra 2014)) .
Ting vi kan bidra med:
- Gå til TheDayWeFightBack.org (også fortsetter vi bare i sidens klingende engelsk:
- Sign up to indicate that you'll participate and receive updates.
- Sign up to install widgets on websites encouraging its visitors to fight back against surveillance.
- Use the social media tools on the site to announce your participation.
- Develop memes, tools, websites, and do whatever else you can to participate -- and encourage others to do the same.
Om du ønsker å lese mer om bakgrunnen for massemønstringen, og koblingen menneskerettigheter/overvåkning i det digitale samfunnet er International Principles on the Application of Human Rights to Communications Surveillance en god start!
Blokkér anrop <br /> - den viktigste enkeltfunskjonen i iOS7?
Det er en funksjon i Apples nye mobiloperativsystem iOS7 som kaster lange skygger over de andre:
Blokkér.
Frem til igår måtte telefonen jailbrakes for å få til dette, men nå er det inkludert i telefonens ryggmarg.
Hvordan?
Innstillinger -> telefon -> blokkert-> legg til… og velg adressekortet på de/den du ikke vil høre fra. Jeg har en kontakt jeg kaller for “Telefonterror Etc.vcf” (her som .zip) og hver gang noen ringer og skal selge meg noe eller spørre meg om noe eller noe sånt, legger jeg telefonnummeret til denne kontakten. Du kan godt laste ned min som et utgangspunkt, men jeg vet altså ikke hvor de forskjellige kommer fra.
Det gjenstår å se om telefonen oppdaterer blokkertlista når jeg legger nye til adressekortet, eller om det må gjøres som en egen operasjon.
Venstres 21 tiltak for grønn handling
Boligeieren:
- Gi skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig
- Gi støtte til plusshus av alle størrelser og frita omsetning av plusshus fra dokumentavgift
- Opprette et tilbud av energisjekk av boligen
Sjåføren:
- Beholde dagens avgifts-, moms- og bompengefritak for el- og hydrogenbiler
- Fjerne moms på leasing av nullutslippsbiler og batterier
- Opprette flere ladestasjoner for el-biler og opprette et hurtigladeprosjekt for strekningene mellom de store norske byene
Pendleren:
- Bygge en jernbane som er konkurransedyktig med bil og fly
- Bygge flere kollektivfelt
- Doble satsingen på sykkelveier, og bygge sykkelparkering ved kollektivknutepunkt
Bonden:
- Øke investeringsstøtten til bygging av biogassanlegg, både industrielt og på gårder
- Gi Enova-støtte til ny bioenergiindustri
- Gi økt jordbruksfradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk landbruksproduksjon
Skattebetaleren:
- Redusere skatten på arbeid, og øke skatten på forurensing og miljøskadelig forbruk
- Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort
- Innføre en grønn flyskatt
Bedriftseieren:
- Øke støtteordningene og bruke Enova som aktør for å ta ut energisparingspotensialet i industrien og større utbyggingsprosjekter
- Øke investeringene i klimateknologi, klimagründere og miljøriktig omstilling av næringslivet
- Gi støtte til industri som går inn i forpliktende avtaler om utslippskutt og teknologiutvikling
Matelskeren:
- Gi momsfritak for økologisk mat
- Innføre en merkeordning for matvarer slik at forbrukere kan få mulighet til å velge ut fra dyrevelferd, bærekraftighet eller andre etiske forbrukervalg
- Gi momsfritak for frukt og grønt
Vis oss din skolestart!
Utdanningsetaten snurrer igang skoleåret med en liten kampanje og konkurranse på Instagram.
Mandag er det klart for skolestart for Osloskolens elever. Vis oss din skolestart med #Osloskolen på Instagram. Det beste bildet vil bli premiert med en iPad mini.
Det er selvsagt kjempefint, men som Guro Skaltveit påpeker, en fin ting med store fallgruver. For har alle de delingshungrige tenkt over hva de deler av bilder av barn med hvem, hvordan osv?
Foreldrepensum for en bildefylt skolestart: Datatilsynets infosider om bilder av barn på nett!
Clay Shirky: How the Internet will (one day) transform government
I How the Internet will (one day) transform government peker Clay Shirky på de uutnyttede mulighetene som ligger i å koble noen av verktøyene som er utviklet av OpenSource-miljøet i demokratiets og lovskrivingens tjeneste. Det er en besnærende tanke.
Kan/skal/burde vi skrive ny grunnlov som Wiki?
Noen sitater:
The more ideas there are in circulation, the more ideas there are for any individual to disagree with. More media always means more arguing. (3:08)The people experimenting with participation don’t have legislative power, and the people that have legislative power are not experimenting with participation. (16:26)
Transparency is openess in only one direction (16:42)
Hurra Madiba!
Education is the most powerful weapon which you can use to change the world.
Gratulerer med 95-års dagen, Madiba!
Gud i politikken ->
Det første Jahve gjorde i møtet med Moses på Sinai, var å avskaffe religionsfridomen. Andre gudar ville han ikkje vite av. Så avskaffa han ytringsfridomen. Utidig tale om seg sjølv ville han ikke høyre på.Den guden Moses møtte på Sinai var ingen moderne demokrat.
fra Gud i politikken av Andreas Skartveit i Aftenposten. Les!
Om å snakke med demente
Familiens overhode:
Når jeg besøker de demente oppe på hjemmet så snakker jeg med de på en spesiell måte. Jeg sier ikke "Husker du at vi var og plukket bær i hagen din, Arne?", nei, jeg sier "Også har vi vært å plukket bær i hagen din, vet du, Arne" og da sier han "Ja, det har vi" og smiler liksom litt sånn lurt.
Håper noen snakker til meg på den måten når alt blir litt tåkelagt.
Den som hadde hatt tid...
To ting jeg svært gjerne skulle hatt tid til å være med på denne uken:
- Introduksjon til Kodeklubben–Lær Kidsa Koding; sivilsamfunnet tar ansvar for sentral kompetanse for den oppvoksende slekt. Nerding, utdanning og farskap i en høyere enhet, og
Yourban–Digitalt byliv; om "the possibilities and challenges posed by digital technologies in urban life"; med et svært sterkt panel til å snakke om byutvikling, samfunnsliv og hvordan det digitale spiller inn i våre liv.
Studenter, pensjonister, lausarbeidere, foreldrepermisjonister og alle dere andre priviligerte: vit eders besøkelsestid:)
Norsk er så mangt
Jeg sitter i bakgården. Sola er bak en sky og rundt meg leker 5-åringer “mor og storesøster”. Nasjonaldags-champagnen har etterhvert forlatt kroppen, de marsjerende orps har stilnet og russen jeg kjenner har trukket eksamen og vet hva som må leses før neste helg.
Jeg leser og tenker på hvor fint alt er og hvor heldig en er i kiæmpers fødeland.
Norsk er så mangt.
En norsk dikter som var så norsk som overhodet mulig - han tegnet utkastet til landets nasjonalflagg, og ikke en eneste utlending kjenner til de merkelige skriftene hans - Henrik Wergeland, med andre ord, har sagt om dette: «Det gjelder at gjøre Norge sa meget norsk som mulig.»
nok en gang fra Akk, Europa!, Hans Magnus Enzenberger, Universitetsforlaget 1987
<img src=“https://thomasrost.micro.blog/uploads/2024/c8949773ca.jpg" title=“Norsk er så mangt” alt=“Faksimile fra H.M. Enzenbergers “Akk, Europa”, s177” class=“alignnone size-full” width=“600” height=“450” />
Droner og dobbeltmoral
The poll also found, somewhat confusingly, that while 67% of Americans support using drones to chase runaway criminals, 64% of Americans would be concerned about their own privacy if police departments started using drones equipped with high-tech cameras. That same sense of wanting drones to chase bad guys but not bother good guys (i.e., poll respondents) showed up in another of Murray’s poll questions: “Do you support or oppose the use of drones to issue speeding tickets?” Drone-issued speeding tickets were opposed by 67% of Americans — the same percentage that want drones to track down lawbreakers...
skriver Eli Sanders i et tidligere nummer av The Magazine. God lesning!
Umyndiggjøring
Jeg mener å huske at det i for lengst henfarne tider var et ønskemål fra venstresiden å befri menneskene fra deres umyndighet. Hvorfor dyrkelsen av staten i så mange land – også i Sverige, er jeg redd for – ble et credo for venstresiden, mens trangen til selvbestemmelse ble utlagt som innbegrepet av borgerlig forstokkethet – se, det har jeg aldri forstått ordentlig.
fra Akk, Europa!, Hans Magnus Enzenberger, Universitetsforlaget 1987
Gjenlesning: <br />– Europas innebygde frykt for folkestyre
I kjellerstua hjemme hos (mamma og) pappa ligger det stabel på stabel med gamle aviser. Når en har tid kan en rote seg inn og finne skatter, daterte vinklinger, kloke ord en gikk glipp av da.
Jeg har ingen avisstabler, men iblandt kan jeg dykke ned i Pocket, finne ting jeg ikke kan huske å ha lest. Det er ikke det siste som er sagt om et emne, men det kan være fordømt godt. Det er Gjenlesning, og her er en jeg fant idag:
Den er fra Aftenposten i oktober i fjor, er skrevet av Ola Mestad, den handler om EU, om demokrati og om “den norske erfaringen”. Den heter “Europas innebygde frykt for folkestyre” Les den!
For egen del sakser jeg noen sentrale huskelapper:
Den norske politiske røynsla med vår lokale nazisme-variant Nasjonal Samling var at den ikkje slo an ved hjelp av demokratiske middel. Dermed hadde vi inga intuitiv oppfatning etter krigen om at folkestyret måtte avgrensast på grunn av totalitære truslar.
[…]
EU har eit demokratisk underskot fordi det ikkje var meint å vere for demokratisk. Kampen mot det totalitære var det viktige. Det kan vere ein viktig grunn til at dei landa med dei sterkaste demokratiske tradisjonane og mangel på eigne totalitære røynsler, Storbritannia, Sveits og Noreg, framleis har størst vanskar med EU. Dei hadde erfaring for stabilitet.
Og, med referanse til Jan-Werner Müllers Contesting Democracy:
«European integration ... was meant to place further constraints on nation-state democracies through unelected institutions.» Særleg ser ein dette i den kompliserte styringsstrukturen i EU med forholdet mellom Kommisjonen og Rådet, og EU-domstolen som vaktar over det heile.
Noen vil kanskje si at “udemokratisk” ikke bare skal forstås som en kritisk betegnelse?
Edit-a-thon på Nobels fredssenter
På torsdag gjennomførte vi for første gang et Wikipedia Edit-a-thon på Nobels Fredssenter.
Et edit-a-thon er en skrivestue der en gruppe mer eller mindre løst sammensatte mennesker samles for å redigere wikipedia, gjerne knyttet til et tema eller fagområde. Formålet er å forbedre eller utvikle et artikkelfelt på verdens største oppslagsverk. På veien kan en ha det hyggelig, lære en hel del nye ting og om en åpner opp, møte publikummere i en litt annen setting enn en vanligvis gjør.
Vårt første edit-a-thon rettet handlet om “Nobels fredspris, fredsprisvinnerne og andre relaterte artikler om fred, krig og konfliktløsning”. Nokså åpent, noe vi fant ut var ganske fint. Folk stod fritt.
En kort oppskrift på hva vi gjorde:
- Øivind Stenersen (( "Nobelekspert", fagbokforfatter og konsulent til fredssenterets utstillinger)) tok utfordringen med å holde ett 15 min. innlegg om fredsprisens historie
- Erlend Bjørtvedt ((Wikimedia Norge)) holdt en generell introduksjon om Wikipedia
- Knut Hjelleset ga en kort innføring i hvordan en redigerer
- tok en fritt valgt artikkel opp på lerret, i felleskap kom rommet frem til noen forbedringer i artikkelen og disse ble implementert
- nevnte noen do's, don'ts + vanlige feil
- delte det enkleste trikset i boka: om du skal få til noe du ikke vet hvordan du gjør, finn en tilsvarende artikkel og se i koden, kopier den og tilpass til den artikkelen du selv jobber med
- understreket viktigheten av den leksikalse sjangeren, og nødvendigheten av å referer til eksterne, verifiserbare kilder
Så satte vi igang å redigere. Mange satt hver for seg på egen pc, mange satt sammen og drøftet justeringer før de skrev inn. Vi prøvde å ikke begynne på akkurat samme sted, og praten gikk livlig rundt i lokalet om forskjellige små og store problemstillinger; “er denne kilden god nok?”, “hva skjer med formatteringen her?” osv.
I løpet av noen hektiske timer endret, justerte og økte vi innholdet på et 20-talls artikler, vi fikk kombinert jobb og hygge og for egen del tror jeg at jeg fikk stimulert både språkførings- og fredspriskompetansen. Før vi takket av presenterte alle kort hva vi hadde jobbet med, hvilke endringer vi hadde gjort og applauderte hverandres bidrag.
Og selvsagt holdt info-avdelingens Kirsti Svenning arrangements-temp’en oppe på twitter og instagram med merkelappen #editathon.
[gallery columns=“5” ids=“2096,2097,2098,2099,2100”]
Blir du med neste gang?
PS: Like før vi gjennomførte vårt edit-a-thon, arrangerte Nordiska Museet i Stockholm et edit-a-thon om mote. Deres samarbeidspartner Europeana har lagt ut et godt arkiv med bilder fra arrangementet på flickr og en utfyllende rapport på arrangementet ligger selvsagt også på svensk Wikipedia. Flinke, de der svenskene, altså.
On Digital Identity <br /> - workshop with IDEK in Stockholm
Are you one of those who warmly remembers the ‘early’ years of web2.0, when most peoples minds were still on the bursted dotcom-bubble and going around saying stuff like “i think teachers should use their full name online” felt like it was just controversial enough to make it into a post? When it still felt like collaboration was important and something that mattered and would ultimately change the world?
I used to be one of those, but somewhere along the way, gradually, as marketers adopted to Facebook and all kinds of SoMe-specialists made longer and strongers arguments on how one could use these new tools to reach an ever increasing mass of people and the potential of hitting the virality-goldmine was the main point, i got a bit delusioned. Was ROI, as on invest money to get more money back, all that mattered? I gradually lost faith. Until I met Abhay Adhikari (or @gopaldass ).
The title of the seminar, something along the lines of “Strategic presense in Social Media” sounded like, well, not that special. Still; as Kajsa Hartig had mentioned it, perhaps it was worth the trip?
It was.
Abhay started by outlining the days program. How do you 1) manage your digital identity in a way that 2) builds and takes controll of you digital eco-system in order to 3) make it help you getting things done.
So that’s what we did. We looked at a high number of digital profiles, specifically bios, discussing how they came across. Too ambitious? With humour? We reworked other profiles, trying to bring out cynisism, humor or humbleness. And we wrote new ones for ourselves, reading them outloud, getting instant feedback.
“Your bio is your filter. That’s where you build an expectation, and give the other the opt. to decide whether they want to subscribe to your long-form-thoughts”, Abhay said. “That’s where you start building your digital ecosystem”.
From there we went on to work together in groups, starting out with an idea for a project and/ or a fairly general question. Then we identified a potential first step, something we need to get done to move the project forward, something operational. We then identified potential influencers + profiled them in a fairly generic way with three key treats. At least one should have the potential to be negative. (Obviously, our up and coming architect had an ego like nothing else…) Then we took that info and used it as the startingpoint for asking questions and involving our digital ecosystem.
- Main Goal / task / idea (overarching) or specific question, fairly general
- first step, operational
- find influencers (in the process you'd get a bunch of different answers)
- two stars, one wish-treats of the influencer
- pose a question to your finely tuned digital ecosystem on the first step, with your influencer and their treats in mind to invite them to feed in to your project and help you make that first operational step happen or getting done.
It’s a way to embedd online dialogue with the process of your project. It’s a way of starting the (strategic) communication of a project before you know the outfall or end result of a project. It’s audience development.
Obviously it’s also about ROI, but it’s a slightly different kind of ROI. It’s one where the investment is knowledge and the return is knowledge.
Abhay Adhikari led two days of workshoping on managing your digital identity and strategic digital planning hosted by IDEK Lab in Stockholm 20–21 march 2013. It was a blast, and Abhay storified it.
On photography
A photograph is an invitation for dialogue. If it doesn't make people reflect, ask questions, talk, it just becomes decoration. That's not really interesting.[...]
…sa Frederic Lezmi, før han tok jakka, reiste seg fra bordet og gikk på utsiden for å tenne seg en røyk. Elevene var allerede i gang inne i utstillingen med en av de andre fotografene.
Lærerflukt
Etter en foruroligende forskningsrapport og like foruroligende dekning i mediene i begynnelsen av uka om det store spriket mellom antallet som tar lærerutdanning og antallet som blir i læreryrket var det stor enighet i Politisk15 om at utviklingen må stoppes og at 5-årig lærerutdanning er en sentral del av løsningen. Det er vel og bra. Jeg tror imidlertid ikke utdanningen er i nærheten av å være problemet.
En jobb som lærer, enten som adjunkt eller lektor, har de siste årene kommet opp på et ok lønnsnivå. Kravet om økt lønn har stått sterkt innad i yrkesgruppen.
Det økte lønnsnivået har imidlertid kostet dyrt. I forhandlingene om disse lønnsøkningene har både fagorganisasjonen og arbeidsgiversiden stått sammen om å bytte inn autonomitet og fleksibilitet med kronetillegg.
Tidligere opplevde en lærer relativt stor frihet i planlegging og gjennomføring av både undervisning og alt det rundt. I mange tilfeller altfor stor frihet, noe som førte til at lærerne mer eller mindre var småkonger i sine klasserom, uten evne til å dra veksler på og samarbeide med kolleger. Jeg tror at fokuset både i utdanning og på skoler har gjort noe med dette. Lærere samarbeider.
Men mange opplever nå en detaljstyring av egen tid som går på bekostning av motivasjon og følelse av eierskap. Lærere opplever mindre kontroll over egen tid enn elevene de jobber med. Da kan det fort bli interessant å se seg om etter andre jobber.
Det var byttehandelen for økt lønn. Det er ikke sikkert det var et godt bytte.
Forventninger
Hvorfor skal samfunnet bruke flerfoldige millioner på utdanningen din, når du ikke akter å bruke den?
Sitatet er hentet fra et usedvanlig velskrevet innlegg av Tøger Fimreite om balansen mellom privatinteresser og samfunnsansvar, mellom foreldres og barns interesser og om spennet mellom hva vi bør kunne forvente at staten hensyntar av individuelle ønsker og behov og hva vi kanskje selv må ta ansvar for. Lesetips!