Månedsrapport november 2023

2023. Valg i Oslo, 3. og 4. trinn på jobb, en i barnehage, en i 6. klasse og en på videregående. Høyt tempo sånn generelt, men allikevel:

[flic.kr/p/2pjGvXp](https://flic.kr/p/2pjGvXp)
B-boy Myhre på Rockefeller. Nytt kamera, innstillinger på tur. Fin konsert.

Ting som er ajour:

  • Båten er på land.
  • Har vært på teater, to ganger. Begge gratis på prøveforestilling på Det norske, men allikevel. En sånn passe en med Bjarte Tjøstheim og noe ganske annet med Mytting/Bjellas "Heil ved". Helt på grensen mellom dyp beundring for de rolige mennenes hverdagsinnsats med få ord og ironisk overdrivelse nesten på linje med "Makta".
  • Har også vært på show, Moulin Rouge. Sondre Lerche er en brillefin bergenser.
  • Løpinga halter. Det som lenge så ut til å bli en årsinnsats på 1500km, er nå nesten sikkert at ryker. Kanskje blir det allikevel det lengste året?
  • Har nesten ikke lest bok. I følge årsoversikten på Bokselskere har jeg allikevel fortsatt lest 11 bøker i år, og kan klare målet som i utgangspunktet var 12 i året. Ikke akkurat hårete...
  • Etter valgkamp har jeg klart å kutte kraftig ned på Facebook og Instagram. Igjennom sommeren ble nær all tid på SoMe brukt på Mastodon, en gang i løpet av tidlig høst skjedde det en vridning mot Bluesky. De har begge sine sider, skulle ønske de to protokollene kunne prate sammen... akk.
  • Konsert! B-boy Myhre. Ganske gøy, følte meg selvsagt litt gammel. Var høydepunktet egentlig burger, øl og akevitt med Anders på Fyret? Før det: Slettahjell ++ i KKJakob.
  • Har badstubada i fjorden minst en, kanskje to ganger...
  • Er valgt inn i Oppvekstkommiteen i Gamle Oslo. Har ikke møttes der enda, er spent på hva det kan innebære.

Månedsrapport januar 2023

Siste innlegg er fra januar 2021. Mye har skjedd siden det, andre steder. Mastodon, f.eks. Men det er et nytt år. Jeg er en som opplever det som ok å ha mål for forskjellige ting, mål som holder meg litt i øra, og som jeg kan være fornøyd med når jeg oppnår dem. For meg er det helt kult at målene ikke er sånn "jeg skal bli verdensmester"-nivå. Lave målsetninger medfører økt sannsynlighet for måloppnåelse.

Så. Ting jeg er ajour med for januar:

  • Har løpt 30km i uka (i snitt). Har også vært to ganger på Manglerudbadet og svømt. Litt lite ski for januar å være. Men 120 + km på en måned! Alt er pent og pyntelig logga i Strava.
  • Har tatt badstu hos Oslo Badstuforening og bada i oslofjorden.
  • Har lest to bøker. Årsmålet de siste årene har vært å lese 12 bøker i året. Mulig dette må justeres når det blir mer lydbok, men kan ihvertfall erklære at å høre Lars Mytting lese "Hekneveven" er en ganske fantastisk litterær opplevelse. Lo også mer enn jeg pleier av Marie Auberts "Voksne mennesker" (lest av meg på gamlemåten). Alt behørig logga hos Bokelskere.
  • Har vært på kino to ganger. Så "Close" og gråt på Vega, så "Folk og Røvere i Kardemomme By" og lo på Ringen.
  • Har vært på en konsert. "A Place to Bury Strangers" på Blå. Fint å være ute, ikke den beste og ikke den dårligste konserten jeg har sett med dem.

Forbedringspotensiale for februar:

  • sove mer
  • mindre skjerm
  • mer møter med mennesker
  • Og selvfølgelig den evige samvittighet for egne barn, kjærsoe, familie og forhold. Men det er ikke så lett kvantifiserbart. Eller?

En digital hage

En gang var det mye fint å finne rundtomkring på nettet. Mye stygt og rart også, men det var gøy å surre rundt. Men det var uoversiktlig. Vi prøvde å organisere det på forskjellige måter, samlet rss-feeder i en egen nyhetsapp, lenket litt hit og dit. Men det var uoversiktlig. Noen sa eller skrev at Facebook (og Google) ønsket å ta over eller gjerde inn internett. Og plutselig var det nesten sånn det var. For meg, ihvertfall. Oversiktlig.

Til nyttår slettet jeg FB-appen fra telefonen min. Jeg lastet ned Twitter omtrent en uke før Trump ble stengt ute (jeg vet ikke om det var god eller dårlig timing). Og her om dagen dukket denne opp i freden:

Jeg skumleste før jeg retweetet og har egentlig kjøpt tanken om en digital, rotete hage før jeg har lest meg helt opp på den.

Jeg heter Thomas, jeg er 41 år. Jeg bor i Oslo med Maja. Jeg er barneskolelærer, jeg har tre barn og er i pappapermisjon med Frida på snaue 9 måneder frem til sommeren.

Klippe ukas ord

Selv om vi skriver mye på padde og 1b etterhvert lager ganske så fantastiske tekster, må vi ha noe noe taktilt, fysisk og konkret å holde fingrene i, sånn etter og i mellom skriveøktene. En sånn oppgave vi har vært innom flere versjoner av i løpet av året er å sette trykte bokstaver på papir sammen til ord. I det siste har jeg satt dette sammen med øving av høyfrekvente ord. For de som fortsatt syns det å sette sammen bokstavlyder til ord er vanskelig, er det en god og litt treig måte å jobbe konsentrert med noe halvkjent, for leserne er det en morsom rebusoppgave med repetisjon.

Plass til ukas ord settes opp på et ark, bokstavene som skal brukes -1 er hulter til bulter på ark to. Ark 2 klippes opp og bokstavene limes på ark 1. Etterpå kan elevene skrive ordene inn i Skoleskrift2((eller annen lydstøtteteknologi)) og på den måten repetere ordene igjen. Seinere i uka kan vi f.eks. repetere ordene igjen med hentediktat.

Neste år (jeg skal ha 1. klasse på ny) tror jeg kanskje vi begynner med dette fra starten av året, pynter arkene fint og tar vare på dem i permen, så kan vi lage noen fine 100-ord-bøker (eller noe sånt?)

Jeg har en mal i Pages jeg bruker som utgangspunkt. Hvis du vil bygge videre, her er den (klikk for .pagesfil). Eller også som word-fil. Eller som .pdf-fil.

Husk: denne skal du ikke printe tosidig!

Alt er relativt

En ”soldat” begår altså ikke ”mord”. Den skyldfølelsen og de skruplene – og ikke minst den anger – soldaten måtte ha pådradd seg under eller etter krigshandlinger, er ikke normative; det er ikke noe han eller hun bør ha, men er uttrykk for ”psykiske reaksjonsdannelser”, eller ”posttraumatisk stress syndrom”. Dette er et eksempel på hvilken fundamental betydning etiske klassifikasjoner – ofte direkte og ureflektert – har for vår perseptuelle følsomhet og forståelse.

Fra Grusomt, men nødvendig på Minerva. 

Fikk meg til å tenke på Tim Hetheringtons fantastiske fotografier av soldater i Afghanistan. Og om hvordan “alt er relativt”.

Hjelp, jeg skal begynne i skolen og kan trenge noen tips

flic.kr/p/uxciv1

Så var det brått, veldig brått, slutt. I seks år har jeg vært formidler og museumspedagog på Nobels Fredssenter. Til høsten skal jeg ta i mot noens håpefulle, vimsete, uvitende, kranglete og fantastiske 1. klassinger på splitter nye Teglverket skole.

Jeg er sinnsykt spent, nesten litt redd, men aller mest gira. Eller sinnsykt gira og spent, men aller mest redd. Tenk om (sett inn egnet fryktinjiserende begrep som praksissjokk, utilstrekkelighet, ansvar). Også gleder jeg meg masse! For selv om jobben jeg har hatt på museet antagelig er verdens beste jobb med verdens beste kolleger, er det en ting jeg har savnet i den pedagogiske verktøykassa: å bli kjent med elevene og å kunne bruke den kjennskapen til å være med på en utvikling. Over litt mer tid enn den tilmålte timen et undervisningsopplegg tar.

Men først er det tid for ferie, for å koble av, og kanskje, bare kanskje få bladd i noen av fagtekstene jeg har fått lasta inn på den gamle og strandklare Kindlen min:

Jeg klarer sikkert ikke lese halvparten en gang:) Så om du tilfeldigvis skulle ha to-tre-må-vite-triks for en nyutdannet lærer: fortell, fortell! Ingenting for lite, ingenting for stort!

God sommer!

They were debating even back then!

Sometimes you just wanna quit your job and devote all your time to working with history and reading and learning and finding ways to convey knowledge and help others understand that you’ve just come across another really interesting piece of historical information that is summed up neatly “in this one anecdote I just have to tell you”. And then you remember to be grateful for the job you have and all that comes with it.

Like this (from our Swedish brothers and sisters @nobelprize):

Innlegg av Nobelprize.org.

Project365

flic.kr/p/qm6pj3

The concept of “365”, or one-photo-a-day-for-a-year, is nothing new. Many have done it before, quite a few have been successful ((completed the year with a increased/improved/altered portfolio)) in their endeavour and many have probably failed.

I want to try it for 2015, first and foremost as a contract with myself, as a daily task, something to make into a routine. I don’t know where this contract will take me. Hopefully, it will be a nudge to play more with my camera(s), to be more alert when around.

I will use photos both from my newly aquired Fujifilm X-E1, my Olympus OM-D EM5, my phone and perhaps some of the older equipment as well.

The ground rule: to publish one photo per day in 2015. They will all be publised over at Flickr.

I am also pleased to see that Stephen Hacket, the guy that first introduced me to “365” a couple of years ago is at it again.

Happy new year!

#freeliuxiaobo

flic.kr/p/qfqbPP

On 25 Dec. 2009, Liu Xiaobo was sentenced to 11 years in jail. That is 5 years ago. His fellony was “ to subvert state power”, mainly through coauthoring Charter08, a call for democratic reforms. Liu Xiaobo is currently the only imprisoned Nobel Peace Prize laureate. Norwegian Amnesty International ((1977 Nobel Peace Prize laureate)) has a petition calling for his release. Go sign it!

Oh, Tannenbaum

flic.kr/p/qdLw4V

I går pynta vi treet.

Etter å ha kjøpt og bragt treet hjem, blitt møtt av jublende døtre i trappa og dekket busken i bling, kjente jeg en viss overraskelse over følelsene som kom. Hvorfor betyr denne grana så mye? Der og da var det ingen av oss som kunne klart forklare buskens historie, hvor kom den fra og hvordan kom den til oss? Men det kan Internett:

The use of evergreens […] to decorate homes around the winter solstice is a European tradition that goes back centuries. Then in Germany medieval Christians began decorating evergreen trees with apples to symbolise the garden of Eden. This eventually morphed into the tradition of Christmas trees as we know them now where it stopped being apples, and many other ornaments took their places and you eventually get what we are used to seeing in homes today. However, decorating Christmas trees really did not spread far beyond its German roots until the 1840s when queen Victoria encouraged Prince Albert who was born in Germany to decorate a tree as he had done when he was a child. Once a sketch of the Royal family next to their tree appeared in The (Illustrated) London News, […] Christmas trees became extremely fashionable…

Og det lærte jet i dag tidlig, på vei til jobb, av en av verdens beste podcaster; Stuff You Missed in History Class ((feed-url)), i episoden Christmas Tree Ship ((episode-url)). Podcasten har tilogmed en egen “Missed in history” bloggpost med masse esker kildehenvisninger:)

Og er du klar for lift dybde-/lengdelesning er denne litt lengre artikkelen fra history.com verdt et besøk!

Det hender Jeff Bezos sier noe lurt

Jeff Bezos, sjef for “interessante, men også skumle”-Amazon:

Where you are going to spend your time and your energy is one of the most important decisions you get to make in life. We all have a limited amount of time, and where you spend it and how you spend it is just an incredibly levered way to think about the world.

Et fantastisk råd til en hver forelder, venn eller kjærste! Så fortsetter han med å snakke om hvordan den innsikten påvirker tidsbruk med investorer og… gjesp. Heldigvis slipper du lese det, fordi jeg hentet ut det viktigste her over. Så; lek med barnet, ring en venn eller kryp opp i armkroken til kjærsten!



via I Asked Jeff Bezos The Tough Questions — No Profits, The Book Controversies, The Phone Flop — And He Showed Why Amazon Is Such A Huge Success.

People don't read instructions

Ever since I started working in a museum 7 years ago I’ve become increasingly aware that people are not that good at taking written instructions. Signs to closed areas, the bathrooms, ticket booths, what have you. Sometimes I’d ask myself and my colleagues whether there might be something wrong with the signs? The lettertype. The placement.

And sometimes there is. But sometimes people simply don’t read.

Byword til Wordpress? Eller teppefall?

Her vil jeg ha et bilde.teppefall

Dette er fra Cinemateket og lørdagens Halloweenfeiring, og er tematisk ikke koblet mot denne posten på annen måte enn at jeg måtte teste å publisere rett fra Byword til notatene her, og at det kanskje er et slags teppefall. Om ikke for et nytt liv som blogger, så ihvertfall for å prøve å blåse litt støv av denne installasjonen min.

Så, om du leser dette: det funker skikkelig bra å publisere rett fra Byword til Wordpress.

En ting du må huske: skal du ha med et bilde fra iDingsen din, må du, etter at du har satt det inn i markdown vha bildeknappen bildeknapp huske å laste bildet opp (samtidig som du publiserer) i feltet “resources”. Men det kommer i dialogboksen etter at jeg har skrevet dette…

Clay Shirky on Ello (and other new social services)

“These services aren’t a new way of creating FB-like value. They’re a new way of being valuable in a world that already has Facebook.”

From Clay Shirky’s Ello

#Online

Marco Arment har krangla med noen på nett (igjen), og påpeker kanskje noe helt banalt enkelt men samtidig høyst foruroligende jeg aldri har tenkt over før:

When we were kids, almost nobody was on the internet. No matter how bad you had it in school, socially, you could go home every afternoon and have a break from it for the rest of the day. Today, everyone’s on social networks and nobody ever gets a break. Kids can get harassed in school all day, go home, and continue to get harassed by the same people online all night.

Aldri offline. Den linja ble noen hakk dypere etter dette.

Truncated

There are billions of new words put on the Internet every day and so many of them say the same things.

Truncated http://www.macdrifter.com/2014/08/truncated.html

...men heldigvis ikke alle...

Posted with Reeder

En religiøs blasfemiker

Jeg husker Børre Knudsen bare som en mørk skygge på Dagsrevyen, noe de voksne fnøs av (gjorde dere ikke?).

Minerva setter et litt annet lys på hans minne.

Ytringsfriheten er kanskje demokratiets fremste kjerneverdi. Børre Knudsen testet ut hvor langt den verdien bar i praksis. Resultatet var ikke udelt flatterende for demokratiet.

via En religiøs blasfemiker, postet fra Reeder, fortsatt den beste RSS-leseren i universet..

V på fb om L

Innlegg av Venstre.

Can democracy exist without trust?

Jeg er litt opptatt av demokrati og sånn i disse dager. Det kan ha noe med grunnlovsjubileet å gjøre. Det kan ha noe å gjøre med at vi på Nobels Fredssenter om ikke lenge åpner utstillingen Be Democracy. Og kan demokratiet funke uten tillit?

[ted id=1547 lang=en]

Ivan Krastev: Can democracy exist without trust? | Video on TED.com.

Gjenlesning: <br />– Europas innebygde frykt for folkestyre

I kjellerstua hjemme hos (mamma og) pappa ligger det stabel på stabel med gamle aviser. Når en har tid kan en rote seg inn og finne skatter, daterte vinklinger, kloke ord en gikk glipp av da.

Jeg har ingen avisstabler, men iblandt kan jeg dykke ned i Pocket, finne ting jeg ikke kan huske å ha lest. Det er ikke det siste som er sagt om et emne, men det kan være fordømt godt. Det er Gjenlesning, og her er en jeg fant idag:

Den er fra Aftenposten i oktober i fjor, er skrevet av Ola Mestad, den handler om EU, om demokrati og om “den norske erfaringen”. Den heter “Europas innebygde frykt for folkestyre” Les den!

For egen del sakser jeg noen sentrale huskelapper:

Den norske politiske røynsla med vår lokale nazisme-variant Nasjonal Samling var at den ikkje slo an ved hjelp av demokratiske middel. Dermed hadde vi inga intuitiv oppfatning etter krigen om at folkestyret måtte avgrensast på grunn av totalitære truslar.

[…]

EU har eit demokratisk underskot fordi det ikkje var meint å vere for demokratisk. Kampen mot det totalitære var det viktige. Det kan vere ein viktig grunn til at dei landa med dei sterkaste demokratiske tradisjonane og mangel på eigne totalitære røynsler, Storbritannia, Sveits og Noreg, framleis har størst vanskar med EU. Dei hadde erfaring for stabilitet.

Og, med referanse til Jan-Werner Müllers Contesting Democracy:

«European integration ... was meant to place further constraints on nation-state democracies through unelected institutions.» Særleg ser ein dette i den kompliserte styringsstrukturen i EU med forholdet mellom Kommisjonen og Rådet, og EU-domstolen som vaktar over det heile.

Noen vil kanskje si at “udemokratisk” ikke bare skal forstås som en kritisk betegnelse?