Forventninger

Hvorfor skal samfunnet bruke flerfoldige millioner på utdanningen din, når du ikke akter å bruke den?

Sitatet er hentet fra et usedvanlig velskrevet innlegg av Tøger Fimreite om balansen mellom privatinteresser og samfunnsansvar, mellom foreldres og barns interesser og om spennet mellom hva vi bør kunne forvente at staten hensyntar av individuelle ønsker og behov og hva vi kanskje selv må ta ansvar for. Lesetips!

The Freegan

En fin liten film om “freeganism”, om å ta ansvar for en selv og for alle de andre.

Kunne du ha levd av kastet/funnet mat? Kan du gjøre noe annet lurt?

Heia Børge!

vimeo.com/56362483

Børge er overalt. Ofte som forteller

En lovlig sein kommentar til Elin Ørjasæters post om Skjønnheten og udyret i Vågå, påfølgende reaksjoner og @orjas avbrekk fra Twitter

Jeg tror jeg vet hvorfor Elin Ørjasæter pådro seg en shit-storm da hun skrev om Skjønnheten og udyret i Vågå. Det er en drøy påstand når jeg ikke fikk med meg særlig mye av hva kritikken gikk på, men jeg våger meg utpå:

Rettergangen i Vågå medførte ukesvis og spaltemetervis med dyneløfting, med stadig nye avsløringer, groteske og pikante detaljer med informasjon som så tydelig gjorde klart for alle at om ikke Vågå-ordføreren hadde krysset den aller siste grensa, den som tiltalen påstår at han har krysset, som retten skal ta stilling til om han har krysset, så har han ihvertfall krysset alle grenser før den. Noe så grundig. Han har skrevet, sagt, tenkt ting det ikke er akseptabelt at en voksen mann skriver, sier og tenker til og om en jente som ikke er voksen.

Å fy faen, skrev han det?

Og vi er alle enige om en ting. Skyldig eller ikke skyldig: han har gjort noe galt. Og avisene og detaljene har vist oss, beviser for oss dette: han er ikke som oss.

@orjas er ikke nødvendigvis helt enig i at det er så enkelt. Det kan hende at det er noe i vår kultur, noe i blant oss, en dyrking av det unge, uskyldige, et erotisert syn, som vi kanskje skal være oppmerksomme på. Hun vender blikket mot oss selv og spør om vi kanskje kan lære noe av saken, noe mer enn at “han er ikke som oss”. Hun gjør ordføreren til en mann som fikk en mulighet, et valg og valgte feil. Hun gjør ham litt mindre til et beist, og litt mer til et svakt menneske.

Hun skriver ham inn i fellesskapet, plutselig er han midt i blandt oss. Ikke, som noen mener å forstå, som en leder, en alfahann hvis handlinger vi beundrer, men som en fyr flere blandt oss kanskje har et potensial til å bli. Ingen grunn til å bruke rettsaken til å slå oss for brystet og stolt utbasunere vår annerledeshet, men kanskje heller bruke den til å granske oss selv.

Derfor er antagelig teksten hennes noe av det mest fornuftige som er skrevet om Vågå-saken (( og igjen, jeg har lest svært lite av det )). Og jeg tror det er derfor det ble bråk.

Vi vet med oss selv at vi ikke er noe beist, men vi kan ikke alltid være like trygg på vår egen styrke. Det kan hende at udyret bor i oss.

Og det er en kjip følelse, er det ikke?

...men crowdfunding var ikke dødt

Det er en stund siden crowdfunding var det nyeste nye for designere og musikere med en genial idé og lite penger, og tjenester som Kickstarter har fått endel pepper. Allikevel har jeg i løpet av dagen ((lørdagen)) møtt to oppfordringer til å bidra med penger til gode prosjekt. Det ‘nye’ er bare at begge disse kommer fra relativt sett etablerte aktører innen sine felt.

[caption id="" align=“alignleft” width=“150”]Bell lamp from Bright, designed by K8Bell, designet av K8, crowdfundes nå i samarbeid med Flyktningehjelpen. Gi så det svir![/caption]

Første møte kom i twit’feeden, der Kjersti Fløgstad oppfordrer til å støtte en kampanje på Indiegogo på et fantastisk norsk industridesignprodukt; Solcellelampa “Bell”, et produkt som kan sørge for lekse- og arbeidslys steder i verden der strømforsyningen er ustabil, dyr eller helt fraværende.

Designstudioet K8 som står bak er kjernebrukere av en slik crowdfunding-løsning. Det nye, og kule, er koblingen mellom designer og en av Norges største og mest anerkjente bistandsorganisasjoner, CARE. Tommel opp for nytenkende fundraising!

Mitt andre møte med crowdsourcing kom i podcasten Decode DC, et relativt nytt, men i aller høyeste grad levende produkt. Etter å ha sett seg lei på å fungere som ekkomaskin for Washington-elitens nytale har journalist Andrea Seabrook startet podcasten og nettstedet Decode DC med ambisjon om å gi et lite backstage-blikk på det politiske teater. Podcasten er allerede ute med tre svært effektive episoder på 12-15 minutter. Kickstarter-innsamlingen funker altså mer som en måte å betale for eksisterende og fremtidig innhold enn som fødselshjelp.

Altså. Det er bare å gi så det svir.

EU og Nobels Fredspris

Om du har en lenke til interessant skriveri, legg gjerne igjen i kommentarfeltet. Har behov for å få et så bredt perspektiv som mulig… Oppdaterer løpende.

På fredag fikk vi vite at Nobels fredspris for 2012 tildeles EU. Jeg avstår fra å kommentere fredspristildelingen (er inhabil?) men syns for egen del det er greit å samle noen lenker ((de færreste har jeg funnet helt selv)) om EU og til noen reaksjoner på tildelingen.

Positiv til prisen:

Kritisk til prisen:

Kommentarer som er litt i mellom

Oppslag og fakta

Og det er kanskje interessant å høre hva Nobelkomiteens (( Den Norske Nobelkomité )) formann Thorbjørn Jagland sa om tildelingen under sitt foredrag på Nobels Fredssenter lørdag etter annonseringen:

[embed]www.youtube.com/watch

Om kvinnelige protagonister

There is something so retro with a girl protagonist whose life choices are defined by her girlness

sies det i siste podcast fra The Slate Culture Gabfest.

Jeg er så enig, men klarer samtidig ikke å ikke glede meg til å ta med påtroppende storesøster Knert for å se Brave.

Hør klippet fra Slates Culture Gabfest

Women and war

[caption id="" align=“alignright” width=“173” caption=“Ill.: Bartosz Kosowski / Perspective”]20120328-150550.jpg[/caption]

Flyktningehjelpens magasin/blekke Perspective (nr 1/12) vier flere gode spaltemetre til temaer knyttet til kvinners situasjon i konfliktområder, og viktigheten av at alle berørte parter inkluderes i utarbeidelsen av gode fredsavtaler. Som det heter i lederen:

Sustainable peace agreements must address not only, the immediate questions of ceasefire and border demarcations, but also the conflict issues that may arise in everyday life, such as property rights or access to water. Women are often better placed than men to address many of these issues. Since 1999, however, the signatures of women are only to be found on three per cent of peace accords and only ten per cent of peace negotiators have been women.
Lesbart.

Hvorfor å nekte noen rosa LEGO ikke betyr større valgfrihet

Akk, hadde det vært så vel. Hadde barn virkelig fått velge selv uten at vi voksne fortalte dem hvordan de skal oppføre seg basert på kjønn.

…skriver Prinsesse Lea i Hvorfor rosa LEGO ikke betyr større valgfrihet.

Jeg deler på mange måter prinsessens grunnsyn, som jeg tolker i retning av at ‘noen ganger kan kjønn være en tvangstrøye av fordommer det kan være vanskelig å vri seg ut av’.

Samtidig deler jeg bolig med en fire-årig prinsesse som er ekstatisk opptatt av prinsessekjoler, som går i spinn av prinsesse-mølet fra Disney. Det svir litt i all sin kjønnsrollekonformitet, selv om jeg også veit litt om hvor fett det er å leke med rosa. Ingen i barnehagen hadde så mange ‘‘My little pony"-dukker som jeg.

Men jeg skjønner altså ikke hvordan jeg ved å nekte knert å leke med ‘Friends’ skaper mer valgfrihet? Det kjennes som nekt innebærer det motsatte.

Og, ja, prinsesse. hadde det enda vært så vel: at folk fikk velge selv uten at folk fortalte dem hvordan de skulle oppføre seg basert på kjønn.

22/7 // 22/12

Sesselja sier det på en fantastisk måte:

Vi sier: 77 mennesker døde den fredagen.

Vi vet at: 69 mennesker ble drept på den øya.

Vi husker: 8 mennesker døde i bombeangrept i Oslo.

Men vi tar feil.

Det var ikke 77. Det var ikke 69. Det var ikke 8.

Det var én.

Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én.

Hver og en som døde var en enkeltskjebne. Hver og en var et individ.

via Fri og freidig: Når de døde blir et tall.

Tawakkol Karman - fairness and justice

Our peaceful and popular youth revolution is not isolated or cut off from the revolutions of the Arab spring. However, with all regret and sadness, I should note that it did not get the international understanding, support or attention of the other revolutions in the region. This should haunt the worlds conscience because it challenges the very idea of fairness and justice.
via Tawakkol Karman - Nobel Lecture: In the name of God the Compassionate the Merciful.

Mr. Liu

Det nærmer seg tiden for annonseringen av Nobels fredspris for 2011, og PRIOs dir. er igang med sine spekulasjoner. Jeg gleder meg som en unge til annonseringen fredag om en uke. Gjennom jobben er gjetteleken tilgjengelig for noen og enhver:)

Samtidig er det kanskje tiden for en kikk i bakspeilet. Hva er statusen for fjorårets fredsprisvinner? Spør Google så får du svar. Eller ikke.

Den viktige politikken

Jeg aner ikke hva han stemmer, Assad, men vi er ihvertfall enige om hva som bør være fokus for Oslo-politikken:

Vi bør konsentrere oss om å skape en bærekraftig by som har mange grønne lunger, en by som har ren luft, friske barn og voksne.
fra Den viktige politikken (assadnasir).

Jeg leverte min stemme på Rådhuset i dag. Sett av tid til å besøke ditt stemmelokale på søndag ((om du ikke allerede har gjort ditt)) !

Ikkevold som alternativ

Jeg syns Julia Bacha har et svært viktig poeng i denne TED-talk’en: nettopp at kraften ligger hos de som ikke er direkt involvert i konflikten. Den tredje part. Å utløse den kraften og bruke den til å fremme eget syn er noe av rasjonalet som ligger bak det strategiske valget det er å velge ikkevold som tilnærming til en konflikt.

Jeg skrev litt om dette i Gandhi - politikermunken om Mahatma Gandhi og hans kobling mellom religion og politikk. Den ligger nå i tekstarkivet og jeg syns i samme slengen det kunne være moro å teste ut deling via e-bokformatet epub. I den forbindelse snakker mange varmt om programmet calibre som både funker på tvers av plattformer og er gratis/shareware, men jeg må innrømme at jeg syns det var enklere å åpne teksten i Pages og så eksportere til epub.

Ikkevold er et interessant tema. Gandhi er ofte den som tilskrives ikkevoldsbevegelsens oppstart. Både Gandhi og Dr. Martin Luther King, jr. lot seg inspirere ((citation needed, som det heter på wikipedia)) av Henry David Thoreau´s Civil Disobedience, en bok som åpner med mottoet “That government is best which governs least”.

Sitatet synliggjør en vesentlig tanke både i dagens amerikanske politiske klima, men også her hjemme hvor “overformynderiet” er et ofte brukt derogativ om politikere med mye/for mye styringsvilje. Gjerne sendt over bordet fra høyre mot venstre. Samtidig, og litt overrakende, kan en vel også anta at noen av initiativtagerne bak Planka har vært innom denne, selv om jeg vil anta at de mer identifiserer seg med venstresiden enn med høyresiden. Et felleskap fra høyre til venstre, altså.

Er du interessert er boka å finne gratis i de fleste tenkelige formater hos Project Gutenberg.

Og ja. Musikken i filmen til Julia er hentet fra Godspeed You Black Emperor!s ep Slow Riot For New Zero Kanada (iTunes-lenke).

It’s as much about politics and war and poor economic policies as it is about no rain

it’s a cycle. African governments know that drought is coming and they don’t prepare. Foreign charities working there talk about long-term plans to help people become self-sufficient but they’ve been failing to achieve them for 20 years. It’s as much about politics and war and poor economic policies as it is about no rain
via Me and the man with the iPad | Photographers.

Jeg vet ikke om han har rett, men det virker ikke som skivebom.

En tanke til Fjordbyen Oslo (og et postkort hjem)

<img class=“alignleft alt=“Vippetangen mot Bjørvika” src=“https://thomasrost.micro.blog/uploads/2024/3d2344429c.jpg" width=“145” height=“145” /> Som en kan lese på Fjordbyens sider er planene for Vippetangen ikke helt klare enda. Med høy utnyttelse av grunnarealet i Bjørvika og bortover mot Ekeberg slo det meg plutselig her på ferie at det Fjordbyen trenger er et bra badeanlegg. Jeg vil stikke ned i byen med dattera etter henting i barnehagen for et lite bad. Jeg vil se fjortiser hoppe fra både 3’ern og 10’ern, gamlinger steike og strandløver og -løvinner sprade.

Postkortet under er ikke perfekt, men Dieppe er slett ikke et dårlig eksempel. Byens sentrale parkanlegg ligger mellom kommersbebyggelse og strandsone og gir alle et møterom. En trenger litt gressplen, litt sand og noe å hoppe fra. Parkeringsplassen til danskebåten kan se ut som et bra sted å begynne.

20110714-083849.jpg

Flyktningregnskapet 2011 og verdens flyktningdag

Flyktningregnskapet 2011 20. juni er verdens flyktningdag, og som tidligere år markerer Flyktninghjelpen ((NRC / Norwegian Refugee Council )) dagen med publiseringen av sin årlige rapport om mennesker på flukt verden over, Flyktningregnskapet 2011.

Flyktningregnskapet påberoper seg å inneholde “Alt om mennesker på flukt verden over”, et langt fra beskjedent utgangspunkt. Så er også regnskapet enomfattende, 170-siders blekke. I et frokostseminar i Flyktninghjelpens lokaler i Grensen redegjorde Flyktningehjelpens Generalsekretær Elisabeth Rasmusson, flankert av Richard Skretteberg og Rolf A. Vestvik idag om -regnskapets hovedkonklusjoner.

Først og fremst: antallet mennesker på flukt i verden, både flyktninger og internt fordrevne ((flyktninger er i FNs konvensjon fra 1951 definert som mennesker som har krysset en internasjonal grense)), øker og er økende. I 2010 var 9x Norges befolkning, hele 43,7 millioner mennesker på flukt, det høyeste tallet siden årtusenskiftet.

I 2010 var 9x Norges befolkning, hele 43,7 millioner mennesker på flukt
Samtidig kommer det i 2010 langt færre asylsøkere til Norge enn året før, 10064 asylsøkere for 2010, mot 17226 for 2009. Det kan jo være et tankekors her oppe på haugen i det året FNs konvensjon om flyktninger fyller 60 år.

Jeg satte telefonen på et piano og startet opptaket omtrent da presentasjonen begynte. Resultatet ligger som YouTube-boks nedenfor. Ikke akkurat #Hurtigruta, men…

On the mechanics of self-censorship

I stumbled upon this piece by Frank Dai, and find the description of the mechanics of self-censorship to be equally entertaining and explicable:

All the staff at the Chinese bureaucratical institutions tend to think one thing first before they did anything else: how their bosses will consider? They were always trying to figure out the bottom line of their boss because they worried about exceeding the limit of tolerance. Moreover, the bottom line is often underestimated by these staff. To put more bluntly, they scared themselves. Let's look at an example how the people at CCTV works: If we set the tolerance rate at 10 for President Hu, the rate for the Ministry of Propaganda would be degraded to 9; 8 for the Ministry of Broadcasting and 7 or 6 for the officials at CCTV. When comes to the program producers it would be a miracle if the rate stays at 2 or 3. How can a TV program be excellent with such bottom line principles?
It's as simple as it's genious, and it's a way of things we should all watch out for. Not least in these Wikileakin' days...