samfunn
Forventninger
Hvorfor skal samfunnet bruke flerfoldige millioner på utdanningen din, når du ikke akter å bruke den?
Sitatet er hentet fra et usedvanlig velskrevet innlegg av Tøger Fimreite om balansen mellom privatinteresser og samfunnsansvar, mellom foreldres og barns interesser og om spennet mellom hva vi bør kunne forvente at staten hensyntar av individuelle ønsker og behov og hva vi kanskje selv må ta ansvar for. Lesetips!
The Freegan
En fin liten film om “freeganism”, om å ta ansvar for en selv og for alle de andre.
Kunne du ha levd av kastet/funnet mat? Kan du gjøre noe annet lurt?
Heia Børge!
Børge er overalt. Ofte som forteller
En lovlig sein kommentar til Elin Ørjasæters post om Skjønnheten og udyret i Vågå, påfølgende reaksjoner og @orjas avbrekk fra Twitter
Jeg tror jeg vet hvorfor Elin Ørjasæter pådro seg en shit-storm da hun skrev om Skjønnheten og udyret i Vågå. Det er en drøy påstand når jeg ikke fikk med meg særlig mye av hva kritikken gikk på, men jeg våger meg utpå:
Rettergangen i Vågå medførte ukesvis og spaltemetervis med dyneløfting, med stadig nye avsløringer, groteske og pikante detaljer med informasjon som så tydelig gjorde klart for alle at om ikke Vågå-ordføreren hadde krysset den aller siste grensa, den som tiltalen påstår at han har krysset, som retten skal ta stilling til om han har krysset, så har han ihvertfall krysset alle grenser før den. Noe så grundig. Han har skrevet, sagt, tenkt ting det ikke er akseptabelt at en voksen mann skriver, sier og tenker til og om en jente som ikke er voksen.
Å fy faen, skrev han det?
Og vi er alle enige om en ting. Skyldig eller ikke skyldig: han har gjort noe galt. Og avisene og detaljene har vist oss, beviser for oss dette: han er ikke som oss.
@orjas er ikke nødvendigvis helt enig i at det er så enkelt. Det kan hende at det er noe i vår kultur, noe i blant oss, en dyrking av det unge, uskyldige, et erotisert syn, som vi kanskje skal være oppmerksomme på. Hun vender blikket mot oss selv og spør om vi kanskje kan lære noe av saken, noe mer enn at “han er ikke som oss”. Hun gjør ordføreren til en mann som fikk en mulighet, et valg og valgte feil. Hun gjør ham litt mindre til et beist, og litt mer til et svakt menneske.
Hun skriver ham inn i fellesskapet, plutselig er han midt i blandt oss. Ikke, som noen mener å forstå, som en leder, en alfahann hvis handlinger vi beundrer, men som en fyr flere blandt oss kanskje har et potensial til å bli. Ingen grunn til å bruke rettsaken til å slå oss for brystet og stolt utbasunere vår annerledeshet, men kanskje heller bruke den til å granske oss selv.
Derfor er antagelig teksten hennes noe av det mest fornuftige som er skrevet om Vågå-saken (( og igjen, jeg har lest svært lite av det )). Og jeg tror det er derfor det ble bråk.
Vi vet med oss selv at vi ikke er noe beist, men vi kan ikke alltid være like trygg på vår egen styrke. Det kan hende at udyret bor i oss.
Og det er en kjip følelse, er det ikke?
...men crowdfunding var ikke dødt
Det er en stund siden crowdfunding var det nyeste nye for designere og musikere med en genial idé og lite penger, og tjenester som Kickstarter har fått endel pepper. Allikevel har jeg i løpet av dagen ((lørdagen)) møtt to oppfordringer til å bidra med penger til gode prosjekt. Det ‘nye’ er bare at begge disse kommer fra relativt sett etablerte aktører innen sine felt.
[caption id="" align=“alignleft” width=“150”]Bell, designet av K8, crowdfundes nå i samarbeid med Flyktningehjelpen. Gi så det svir![/caption]
Første møte kom i twit’feeden, der Kjersti Fløgstad oppfordrer til å støtte en kampanje på Indiegogo på et fantastisk norsk industridesignprodukt; Solcellelampa “Bell”, et produkt som kan sørge for lekse- og arbeidslys steder i verden der strømforsyningen er ustabil, dyr eller helt fraværende.
Designstudioet K8 som står bak er kjernebrukere av en slik crowdfunding-løsning. Det nye, og kule, er koblingen mellom designer og en av Norges største og mest anerkjente bistandsorganisasjoner, CARE. Tommel opp for nytenkende fundraising!
Mitt andre møte med crowdsourcing kom i podcasten Decode DC, et relativt nytt, men i aller høyeste grad levende produkt. Etter å ha sett seg lei på å fungere som ekkomaskin for Washington-elitens nytale har journalist Andrea Seabrook startet podcasten og nettstedet Decode DC med ambisjon om å gi et lite backstage-blikk på det politiske teater. Podcasten er allerede ute med tre svært effektive episoder på 12-15 minutter. Kickstarter-innsamlingen funker altså mer som en måte å betale for eksisterende og fremtidig innhold enn som fødselshjelp.
Altså. Det er bare å gi så det svir.
- CARE og K8s Indiegogo-innsamling
- Decode DCs podcast (obligatorisk lytting!!)
- Decode DCs Kickstarter (er godt over mål)
EU og Nobels Fredspris
Om du har en lenke til interessant skriveri, legg gjerne igjen i kommentarfeltet. Har behov for å få et så bredt perspektiv som mulig… Oppdaterer løpende.
På fredag fikk vi vite at Nobels fredspris for 2012 tildeles EU. Jeg avstår fra å kommentere fredspristildelingen (er inhabil?) men syns for egen del det er greit å samle noen lenker ((de færreste har jeg funnet helt selv)) om EU og til noen reaksjoner på tildelingen.
Positiv til prisen:
- Dagsnytt 18 på
fredagannonseringsdagen er en times svært grundig gjennomgang av fredspristildelingen til EU, med representanter fra politikk, akademia og komentariatet. Hør hele, men få ihvertfall med deg Johan Galtungs kommentarer om tildelingen sånn ca 20 minutter uti. - Paul Chaffey kommenterer og legger seg tett opp mot kommiteens begrunnelse.
- The Guardian peker til egne undersøkelser i What is the EU for, again?.
- ... og peker på at Peace in Europe may too often be taken for granted.
- The Controversy and the Consequence of the 2012 Nobel Peace Prize
- Vårt Land
- Knut Magnus Berge skriver på NRK Yttring om EUs rolle i etterspillet på Balkan
- Kjell Dragnes og historiker Øivind Stenersen kommenterer årets fredsprisvinner (tv-snutt) (via Adeline i kommentarfeltet)
Kritisk til prisen:
- Bjørgulv Braanen i klassekampen finner prisen malplassert.
Via Torger Åge kom jeg over The Nobel Peace Prize has always been a joke, som på tross av noen sleivete utsagn og presisjonsnivå på grensen til faktafeil kanskje er interessant?- Luringene i Document.no (som jeg innrømmer å vite alt for lite om) er opptatt av nobelkommiteens 'To begrunnelser' og skiller klart mellom det som omhandler EUs fortid og det som handler om organisasjonens rolle i dag.
- Nei til EU (via Paul Chaffey)
- Forskjellige reaksjoner finnes hos JyllandsPosten (via Paul Chaffey)
- Norges Fredslags reaksjon
- William Lafferty kommenterer i Dagsavisen
- Dag Herbjørnsrud i Ny Tid er ikke nådig hverken ovenfor de som kritiserer og bejubler tildelingen eller ovenfor nobelkomiteen
Kommentarer som er litt i mellom
- New York Times' A Nobel for the Continent (via Adeline i kommentarfeltet)
Oppslag og fakta
- Pensum for alle: Basic Information fra EU om EU.
- NDLA har en lettfattelig og god gjennomgang av EUs historikk og nåværende tilstand.
- CVCE har mye interessant på sine nettsider, både skolerettet og for voksne som er nysgjerrige. Jeg liker særlig oversikten over milepæler i den europeiske integrasjonen
- God oversikt over EUs institusjoner fra LO.
- Nobelianas side om fredspristildelingen til EU
- Regjeringens side om EU og EUs historie
- NDLA (Norsk Digital Læringsarena) har en god innføring i hva EU er
- Atlanterhavskomiteen har en fin side om hvordan EU arbeider
- Europautredningen har en fin oversikt over alt materiale fra arbeidet med Europautredningen
- BBC har en rekke korte og informative videosnutter om EUs oppbygging
Og det er kanskje interessant å høre hva Nobelkomiteens (( Den Norske Nobelkomité )) formann Thorbjørn Jagland sa om tildelingen under sitt foredrag på Nobels Fredssenter lørdag etter annonseringen:
[embed]www.youtube.com/watch
Om kvinnelige protagonister
There is something so retro with a girl protagonist whose life choices are defined by her girlness
sies det i siste podcast fra The Slate Culture Gabfest.
Jeg er så enig, men klarer samtidig ikke å ikke glede meg til å ta med påtroppende storesøster Knert for å se Brave.
Kjære Twitter, kan jeg få betale?
[caption id="" align=“alignright” width=“256” caption=“Hva om Twitter plutselig selger seg selv?"][/caption]
I går ble det kjent at Instagram kjøpes opp av Facebook. Kvitterstrømmen ble raskt preget av harselas over beløpet, Instagrams mangel på inntjeningsmodell, at kjøpet skjer samme år som Kodak la inn årene og frykt for at en tjeneste mange liker å bruke nå blir skrudd sammen med Facebook. Enkelte kunngjorde sletting av egen bruker og delte behjelpelig lenke til siden hvor det gjøres, og det ble rikt henvist til visdomsordet
If it's free, you're the product!Instagram er verdt noe for Facebook dels i kraft av kompetansen de ansatte sitter på, dels antallet brukere tjenesten har og dels hvordan disse brukerne forholder seg til Instagram.
Facebook tjener gode penger på reklame (og andre ting) og disse pengene kan selskapet bruke på f.eks. oppkjøp av denne typen. Instagram som produkt og selskap har aldri satt seg fore å tjene penger. Brukerne betaler ingenting, og vi blir heller ikke eksponert for reklame. Litt som twitter, egentlig..
Jeg liker Instagram, men kan fint se for meg et liv uten, med reklame eller integrert med Face. Jeg lever fint med reklamen på face.
Jeg kan ikke si det samme om Twitter. De fleste jeg følger på Twitter har jeg ikke telefonnummeret til, jeg har møtt få i det virkelige livet og vil ikke være i stand til å plukke mange ut i en line-up. Men jeg verdsetter alle nics’a og informasjonen de deler med meg. Da er det ekstra ubehagelig å ikke helt klart vite hva som er Twitters langsiktige planer (selv om det jo finnes tegn)…
Så Biz Stone og dere andre: Kan jeg være så snill å få betale?
Women and war
[caption id="" align=“alignright” width=“173” caption=“Ill.: Bartosz Kosowski / Perspective”][/caption]
Flyktningehjelpens magasin/blekke Perspective (nr 1/12) vier flere gode spaltemetre til temaer knyttet til kvinners situasjon i konfliktområder, og viktigheten av at alle berørte parter inkluderes i utarbeidelsen av gode fredsavtaler. Som det heter i lederen:
Sustainable peace agreements must address not only, the immediate questions of ceasefire and border demarcations, but also the conflict issues that may arise in everyday life, such as property rights or access to water. Women are often better placed than men to address many of these issues. Since 1999, however, the signatures of women are only to be found on three per cent of peace accords and only ten per cent of peace negotiators have been women.Lesbart.
22/7 // 22/12
Sesselja sier det på en fantastisk måte:
Vi sier: 77 mennesker døde den fredagen.via Fri og freidig: Når de døde blir et tall.Vi vet at: 69 mennesker ble drept på den øya.
Vi husker: 8 mennesker døde i bombeangrept i Oslo.
Men vi tar feil.
Det var ikke 77. Det var ikke 69. Det var ikke 8.
Det var én.
Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én. Og én.
Hver og en som døde var en enkeltskjebne. Hver og en var et individ.
Tawakkol Karman - fairness and justice
Our peaceful and popular youth revolution is not isolated or cut off from the revolutions of the Arab spring. However, with all regret and sadness, I should note that it did not get the international understanding, support or attention of the other revolutions in the region. This should haunt the worlds conscience because it challenges the very idea of fairness and justice.via Tawakkol Karman - Nobel Lecture: In the name of God the Compassionate the Merciful.
Mr. Liu
Det nærmer seg tiden for annonseringen av Nobels fredspris for 2011, og PRIOs dir. er igang med sine spekulasjoner. Jeg gleder meg som en unge til annonseringen fredag om en uke. Gjennom jobben er gjetteleken tilgjengelig for noen og enhver:)
Samtidig er det kanskje tiden for en kikk i bakspeilet. Hva er statusen for fjorårets fredsprisvinner? Spør Google så får du svar. Eller ikke.
Den viktige politikken
Jeg aner ikke hva han stemmer, Assad, men vi er ihvertfall enige om hva som bør være fokus for Oslo-politikken:
Vi bør konsentrere oss om å skape en bærekraftig by som har mange grønne lunger, en by som har ren luft, friske barn og voksne.fra Den viktige politikken (assadnasir).
Jeg leverte min stemme på Rådhuset i dag. Sett av tid til å besøke ditt stemmelokale på søndag ((om du ikke allerede har gjort ditt)) !
Ikkevold som alternativ
Jeg syns Julia Bacha har et svært viktig poeng i denne TED-talk’en: nettopp at kraften ligger hos de som ikke er direkt involvert i konflikten. Den tredje part. Å utløse den kraften og bruke den til å fremme eget syn er noe av rasjonalet som ligger bak det strategiske valget det er å velge ikkevold som tilnærming til en konflikt.
Jeg skrev litt om dette i Gandhi - politikermunken om Mahatma Gandhi og hans kobling mellom religion og politikk. Den ligger nå i tekstarkivet og jeg syns i samme slengen det kunne være moro å teste ut deling via e-bokformatet epub. I den forbindelse snakker mange varmt om programmet calibre som både funker på tvers av plattformer og er gratis/shareware, men jeg må innrømme at jeg syns det var enklere å åpne teksten i Pages og så eksportere til epub.
Ikkevold er et interessant tema. Gandhi er ofte den som tilskrives ikkevoldsbevegelsens oppstart. Både Gandhi og Dr. Martin Luther King, jr. lot seg inspirere ((citation needed, som det heter på wikipedia)) av Henry David Thoreau´s Civil Disobedience, en bok som åpner med mottoet “That government is best which governs least”.
Sitatet synliggjør en vesentlig tanke både i dagens amerikanske politiske klima, men også her hjemme hvor “overformynderiet” er et ofte brukt derogativ om politikere med mye/for mye styringsvilje. Gjerne sendt over bordet fra høyre mot venstre. Samtidig, og litt overrakende, kan en vel også anta at noen av initiativtagerne bak Planka har vært innom denne, selv om jeg vil anta at de mer identifiserer seg med venstresiden enn med høyresiden. Et felleskap fra høyre til venstre, altså.
Er du interessert er boka å finne gratis i de fleste tenkelige formater hos Project Gutenberg.
Og ja. Musikken i filmen til Julia er hentet fra Godspeed You Black Emperor!s ep Slow Riot For New Zero Kanada (iTunes-lenke).
It’s as much about politics and war and poor economic policies as it is about no rain
it’s a cycle. African governments know that drought is coming and they don’t prepare. Foreign charities working there talk about long-term plans to help people become self-sufficient but they’ve been failing to achieve them for 20 years. It’s as much about politics and war and poor economic policies as it is about no rainvia Me and the man with the iPad | Photographers.
Jeg vet ikke om han har rett, men det virker ikke som skivebom.
Om #ffnor og digitalt tunnelsyn
Vi har alle gjort det en gang. Registrert enn twittermelding eller oppdatering som er så langt unna hva vi selv kunne skrevet eller sagt eller tilogmed tenkt. Så har vi sporenstreks lett etter “unfollow”. Fra nå av må vi tenke oss om minst to ganger før vi trykker.
Mange har skrevet mye fornuftig etter 22/07. @geirbore har endog samlet noen sentrale på sin blogg ((hold øye med kommentarfeltet for tilleggslesing)). For meg er det særlig to som tidlig skilte seg ut med innsikt jeg vil ta med meg.
Thomas Hylland Eriksen skrev allerede på mandag om digitalt tunnelsyn og hvordan google og alle de andre samler informasjon om hva vi liker på nettet for å strømlinjeforme vår surfeopplevelse, en surfeopplevelse med minimalt motstand. Tatt ut i det ekstreme er denne mekanismen kanskje med på å drive en polarisering som er med på å forklare noe av det som skjedde sist fredag. Bjørn Stærk er en annen som traff svært godt tidlig. I sitt essay ((som idag også er gjengitt i VG)) skriver han bl.a
So here’s the first test for right-wing critics of immigration and Islam. The test is: [...] Are you prepared to either acknowledge the implicit violence in ideas you sympathize with, or forgive it in ideas you despise?Spørsmålet handler i stor grad om vi er i stand til å behandle egne idéer med samme kritiske sans som vi behandler idéene til de vi er uenige med. Erstatt gjerne "right-wing critics" med hva/hvem som helst, erstatt gjerne "vold" med et annet fenomen. Poenget handler om å være i stand til å snu saksforhold på hodet, se saker fra "den andre siden". Andrew Bührlie Bjerke mistet denne evnen på veien.
Jeg vil ikke miste den evnen. Jeg trenger de stemmene som skjærer i øret, som mener ting jeg ikke liker, som kan være litt rabiate, som kan vise meg den andre siden. De jeg kan være potte uenig med.
Fra nå av er det disse som skal få min #ffnor ((tegnet # brukes på twitter for å angi emneord, “hashtags”. #ff ble etablert engang før tidenes morgen for “FollowFriday”, en anbefaling på fredagen, senere oppstod #ffnor for norske kvitterbrukere)).
En tanke til Fjordbyen Oslo (og et postkort hjem)
<img class=“alignleft alt=“Vippetangen mot Bjørvika” src=“https://thomasrost.micro.blog/uploads/2024/3d2344429c.jpg" width=“145” height=“145” /> Som en kan lese på Fjordbyens sider er planene for Vippetangen ikke helt klare enda. Med høy utnyttelse av grunnarealet i Bjørvika og bortover mot Ekeberg slo det meg plutselig her på ferie at det Fjordbyen trenger er et bra badeanlegg. Jeg vil stikke ned i byen med dattera etter henting i barnehagen for et lite bad. Jeg vil se fjortiser hoppe fra både 3’ern og 10’ern, gamlinger steike og strandløver og -løvinner sprade.
Postkortet under er ikke perfekt, men Dieppe er slett ikke et dårlig eksempel. Byens sentrale parkanlegg ligger mellom kommersbebyggelse og strandsone og gir alle et møterom. En trenger litt gressplen, litt sand og noe å hoppe fra. Parkeringsplassen til danskebåten kan se ut som et bra sted å begynne.
Flyktningregnskapet 2011 og verdens flyktningdag
20. juni er verdens flyktningdag, og som tidligere år markerer Flyktninghjelpen ((NRC / Norwegian Refugee Council )) dagen med publiseringen av sin årlige rapport om mennesker på flukt verden over, Flyktningregnskapet 2011.
Flyktningregnskapet påberoper seg å inneholde “Alt om mennesker på flukt verden over”, et langt fra beskjedent utgangspunkt. Så er også regnskapet enomfattende, 170-siders blekke. I et frokostseminar i Flyktninghjelpens lokaler i Grensen redegjorde Flyktningehjelpens Generalsekretær Elisabeth Rasmusson, flankert av Richard Skretteberg og Rolf A. Vestvik idag om -regnskapets hovedkonklusjoner.
Først og fremst: antallet mennesker på flukt i verden, både flyktninger og internt fordrevne ((flyktninger er i FNs konvensjon fra 1951 definert som mennesker som har krysset en internasjonal grense)), øker og er økende. I 2010 var 9x Norges befolkning, hele 43,7 millioner mennesker på flukt, det høyeste tallet siden årtusenskiftet.
I 2010 var 9x Norges befolkning, hele 43,7 millioner mennesker på fluktSamtidig kommer det i 2010 langt færre asylsøkere til Norge enn året før, 10064 asylsøkere for 2010, mot 17226 for 2009. Det kan jo være et tankekors her oppe på haugen i det året FNs konvensjon om flyktninger fyller 60 år.
Jeg satte telefonen på et piano og startet opptaket omtrent da presentasjonen begynte. Resultatet ligger som YouTube-boks nedenfor. Ikke akkurat #Hurtigruta, men…
Er det et demokratisk problem med retningslinjer i sosiale medier?
Kontekst: denne ble til så hastigst etter twialog med @maritkamu, som involverte @KarsenUiO og @jilltxt, om bedrifter som innfører Facebookregler…
Nei, det er ikke et demokratisk problem om bedriften din lager retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier.
Det truer yttringsfriheten om bedrifter slipper unna med å gi ansatte som omtaler egen arbeidsplass i mindre positive ordelag sparken. Det er klart det skal være rom for å si ganske mye rart om egen arbeidsplass og leder, så sant det er innenfor vanlig lovgiving for krenkelser og injurier. Hvorvidt arbeidstakere bør bevege seg opp mot den grensegangen, det er en annen diskusjon.
Selv om xxxxx mennesker i Norge har en konto på Twitter og enda fler har en på Facebook er ikke alle digitale literater. Analfabetisme, i form av manglende kunnskap om hva som er et lukket rom ((en DM, en chat)) og hva som er et semioffentlig ((fb-veggen)) eller offentlig rom ((timeline, åpen fb-konto)) er fortsatt utbredt, også i typiske kunnskapsbedrifter. For mange vil et sett med retningslinjer kunne fungere som et godt verktøy for bevistgjøring og refleksjon om hva sosiale medier er og hvordan de fungerer. Sånn sett vil en slik veiledning fungere motsatt, i det folks kunnskapsløshet kan sies å være et demokratisk problem ((og sosiale medier kan hevdes å være demokratifremmende)).
Bedrifter som utvikler retningslinjer av typen “ansatte skal ikke nevne arbeidsplassen i sosiale medier” skyter selvsagt seg selv i foten like mye som skoler som blokker Facebook i brannmur. Å gå derfra til å si at bedrifters veiledning i sosiale medier er et demokratisk problem er like fordummende som det er en overdramatisering.
Det er ingen, bedrifter, ansatte eller meningsdannere, tjent med.
On the mechanics of self-censorship
I stumbled upon this piece by Frank Dai, and find the description of the mechanics of self-censorship to be equally entertaining and explicable:
All the staff at the Chinese bureaucratical institutions tend to think one thing first before they did anything else: how their bosses will consider? They were always trying to figure out the bottom line of their boss because they worried about exceeding the limit of tolerance. Moreover, the bottom line is often underestimated by these staff. To put more bluntly, they scared themselves. Let's look at an example how the people at CCTV works: If we set the tolerance rate at 10 for President Hu, the rate for the Ministry of Propaganda would be degraded to 9; 8 for the Ministry of Broadcasting and 7 or 6 for the officials at CCTV. When comes to the program producers it would be a miracle if the rate stays at 2 or 3. How can a TV program be excellent with such bottom line principles?It's as simple as it's genious, and it's a way of things we should all watch out for. Not least in these Wikileakin' days...