Hjelp, jeg skal begynne i skolen og kan trenge noen tips
Så var det brått, veldig brått, slutt. I seks år har jeg vært formidler og museumspedagog på Nobels Fredssenter. Til høsten skal jeg ta i mot noens håpefulle, vimsete, uvitende, kranglete og fantastiske 1. klassinger på splitter nye Teglverket skole.
Jeg er sinnsykt spent, nesten litt redd, men aller mest gira. Eller sinnsykt gira og spent, men aller mest redd. Tenk om (sett inn egnet fryktinjiserende begrep som praksissjokk, utilstrekkelighet, ansvar). Også gleder jeg meg masse! For selv om jobben jeg har hatt på museet antagelig er verdens beste jobb med verdens beste kolleger, er det en ting jeg har savnet i den pedagogiske verktøykassa: å bli kjent med elevene og å kunne bruke den kjennskapen til å være med på en utvikling. Over litt mer tid enn den tilmålte timen et undervisningsopplegg tar.
Men først er det tid for ferie, for å koble av, og kanskje, bare kanskje få bladd i noen av fagtekstene jeg har fått lasta inn på den gamle og strandklare Kindlen min:
- NOU 8:2015, Fremtidens skole ((sånne NOU’er kommer vist bare som PDF, men heldigvis er det bare å maile den til sin egen Kindle med “Convert” i emnefeltet, så blir den ‘lesbar’. Nesten, ihvertfall. ))
- Everything a New Elementary School Teacher REALLY Needs to Know (But Didn’t Learn in College)
- What Connected Educators Do Differently
- …i tillegg til en hel del andre skjønnlitterære godsaker jeg fant på ebok.no og en pocket sjefen (“Den skal jeg lese i sommer, Thomas, la oss lese sammen!”) hadde pakket inn siste dag.
Jeg klarer sikkert ikke lese halvparten en gang:) Så om du tilfeldigvis skulle ha to-tre-må-vite-triks for en nyutdannet lærer: fortell, fortell! Ingenting for lite, ingenting for stort!
God sommer!
They were debating even back then!
Sometimes you just wanna quit your job and devote all your time to working with history and reading and learning and finding ways to convey knowledge and help others understand that you’ve just come across another really interesting piece of historical information that is summed up neatly “in this one anecdote I just have to tell you”. And then you remember to be grateful for the job you have and all that comes with it.
Like this (from our Swedish brothers and sisters @nobelprize):
Project365
The concept of “365”, or one-photo-a-day-for-a-year, is nothing new. Many have done it before, quite a few have been successful ((completed the year with a increased/improved/altered portfolio)) in their endeavour and many have probably failed.
I want to try it for 2015, first and foremost as a contract with myself, as a daily task, something to make into a routine. I don’t know where this contract will take me. Hopefully, it will be a nudge to play more with my camera(s), to be more alert when around.
I will use photos both from my newly aquired Fujifilm X-E1, my Olympus OM-D EM5, my phone and perhaps some of the older equipment as well.
The ground rule: to publish one photo per day in 2015. They will all be publised over at Flickr.
I am also pleased to see that Stephen Hacket, the guy that first introduced me to “365” a couple of years ago is at it again.
Happy new year!
#freeliuxiaobo
On 25 Dec. 2009, Liu Xiaobo was sentenced to 11 years in jail. That is 5 years ago. His fellony was “ to subvert state power”, mainly through coauthoring Charter08, a call for democratic reforms. Liu Xiaobo is currently the only imprisoned Nobel Peace Prize laureate. Norwegian Amnesty International ((1977 Nobel Peace Prize laureate)) has a petition calling for his release. Go sign it!
Oh, Tannenbaum
I går pynta vi treet.
Etter å ha kjøpt og bragt treet hjem, blitt møtt av jublende døtre i trappa og dekket busken i bling, kjente jeg en viss overraskelse over følelsene som kom. Hvorfor betyr denne grana så mye? Der og da var det ingen av oss som kunne klart forklare buskens historie, hvor kom den fra og hvordan kom den til oss? Men det kan Internett:
The use of evergreens […] to decorate homes around the winter solstice is a European tradition that goes back centuries. Then in Germany medieval Christians began decorating evergreen trees with apples to symbolise the garden of Eden. This eventually morphed into the tradition of Christmas trees as we know them now where it stopped being apples, and many other ornaments took their places and you eventually get what we are used to seeing in homes today. However, decorating Christmas trees really did not spread far beyond its German roots until the 1840s when queen Victoria encouraged Prince Albert who was born in Germany to decorate a tree as he had done when he was a child. Once a sketch of the Royal family next to their tree appeared in The (Illustrated) London News, […] Christmas trees became extremely fashionable…
Og det lærte jet i dag tidlig, på vei til jobb, av en av verdens beste podcaster; Stuff You Missed in History Class ((feed-url)), i episoden Christmas Tree Ship ((episode-url)). Podcasten har tilogmed en egen “Missed in history” bloggpost med masse esker kildehenvisninger:)
Og er du klar for lift dybde-/lengdelesning er denne litt lengre artikkelen fra history.com verdt et besøk!
Det hender Jeff Bezos sier noe lurt
Jeff Bezos, sjef for “interessante, men også skumle”-Amazon:
Where you are going to spend your time and your energy is one of the most important decisions you get to make in life. We all have a limited amount of time, and where you spend it and how you spend it is just an incredibly levered way to think about the world.
Et fantastisk råd til en hver forelder, venn eller kjærste! Så fortsetter han med å snakke om hvordan den innsikten påvirker tidsbruk med investorer og… gjesp. Heldigvis slipper du lese det, fordi jeg hentet ut det viktigste her over. Så; lek med barnet, ring en venn eller kryp opp i armkroken til kjærsten!
People don't read instructions
Ever since I started working in a museum 7 years ago I’ve become increasingly aware that people are not that good at taking written instructions. Signs to closed areas, the bathrooms, ticket booths, what have you. Sometimes I’d ask myself and my colleagues whether there might be something wrong with the signs? The lettertype. The placement.
And sometimes there is. But sometimes people simply don’t read.
fønni pic.twitter.com/R1Zq1PQwit
— Tor Arne Pedersen (@hitthebutton) 4. desember 2014Byword til Wordpress? Eller teppefall?
Her vil jeg ha et bilde.
Dette er fra Cinemateket og lørdagens Halloweenfeiring, og er tematisk ikke koblet mot denne posten på annen måte enn at jeg måtte teste å publisere rett fra Byword til notatene her, og at det kanskje er et slags teppefall. Om ikke for et nytt liv som blogger, så ihvertfall for å prøve å blåse litt støv av denne installasjonen min.
Så, om du leser dette: det funker skikkelig bra å publisere rett fra Byword til Wordpress.
En ting du må huske: skal du ha med et bilde fra iDingsen din, må du, etter at du har satt det inn i markdown vha bildeknappen
huske å laste bildet opp (samtidig som du publiserer) i feltet “resources”. Men det kommer i dialogboksen etter at jeg har skrevet dette…
Clay Shirky on Ello (and other new social services)
“These services aren’t a new way of creating FB-like value. They’re a new way of being valuable in a world that already has Facebook.”
From Clay Shirky’s Ello
#Online
Marco Arment har krangla med noen på nett (igjen), og påpeker kanskje noe helt banalt enkelt men samtidig høyst foruroligende jeg aldri har tenkt over før:
When we were kids, almost nobody was on the internet. No matter how bad you had it in school, socially, you could go home every afternoon and have a break from it for the rest of the day. Today, everyone’s on social networks and nobody ever gets a break. Kids can get harassed in school all day, go home, and continue to get harassed by the same people online all night.
Aldri offline. Den linja ble noen hakk dypere etter dette.
Truncated
There are billions of new words put on the Internet every day and so many of them say the same things.
Truncated http://www.macdrifter.com/2014/08/truncated.html
...men heldigvis ikke alle...
Posted with Reeder
En religiøs blasfemiker
Jeg husker Børre Knudsen bare som en mørk skygge på Dagsrevyen, noe de voksne fnøs av (gjorde dere ikke?).
Minerva setter et litt annet lys på hans minne.
Ytringsfriheten er kanskje demokratiets fremste kjerneverdi. Børre Knudsen testet ut hvor langt den verdien bar i praksis. Resultatet var ikke udelt flatterende for demokratiet.
via En religiøs blasfemiker, postet fra Reeder, fortsatt den beste RSS-leseren i universet..
How to set DuckDuckGo as your default search engine in Chrome
Det er tiden for å være bevist om egne brukerdata. Selv er jeg helt novise, og har egentlig ingen illusjoner om at mine tiltak er noe særlig til hinder for de som virkelig vil samle data om meg. Allikevel. Det er lov å prøve.
På jobb er det Windows som gjelder. Litt ubehagelig å ikke kunne sitte i den vakre og trygge Apple-bobla, men egentlig ganske ok å stikke nesa ut å kjenne på noe annet i blandt også. Som f.eks. Chrome, som jo er en ganske fin nettleser. Som lar deg sette DuckDuckGo, de lett paranoides søkemotor, som default. Techman har laget en fin liten bruksanvisning:
How to set DuckDuckGo as your default search engine in Chrome
- Open Chrome and navigate to chrome://settings/searchEngines.
- Scroll down to "Other Search Engines" if you had to scroll down; I have many search engines added
- Type "DuckDuckGo" in the box for Add a new search engine
- Type "duckduckgo.com" in the box for Keyword
- Copy and paste [duckduckgo.com](https://duckduckgo.com/?q=)%s into the URL with %s in place of query box
- Click off of the entry
- Click "Make Default" when you hover over the newly entered custom search engine. Chrome will automatically move DuckDuckGo up into the default search engines list. This list is also synced via Chrome sync.
After that, you should be set. Open a new tab by clicking the new tab button or pressing CTRL + T on your keyboard and make a test search. If your search comes through via DuckDuckGo, then you’re all set.
via How to set DuckDuckGo as your default search engine in Chrome and more -- Techman's World.
Sweet.
Can democracy exist without trust?
Jeg er litt opptatt av demokrati og sånn i disse dager. Det kan ha noe med grunnlovsjubileet å gjøre. Det kan ha noe å gjøre med at vi på Nobels Fredssenter om ikke lenge åpner utstillingen Be Democracy. Og kan demokratiet funke uten tillit?
[ted id=1547 lang=en]
Ivan Krastev: Can democracy exist without trust? | Video on TED.com.
Dalai Lama kommer!
Jeg forteller Ella at jeg kanskje skal møte Dalai Lama. Jeg forteller at han ikke har vært i landet sitt på lenge fordi et annet land kom med soldater og tok det fra ham og at han vil ha det tilbake.
Men han vil aldri slåss. Litt som Albert Åberg.
Ella sier: "Det er tøft, da!"
Hun tenker litt.
"Men da må han løpe fort? Jeg løper kjempe fort!"
Hun tenker enda litt til, og ser på kortet hun har hentet på rommet sitt.
"Du må fortelle ham at jeg har kortet hans. Kanskje han vil ha det igjen?"
Kanskje det, Ella.
Sa kinamannen
Mot slutten av omvisningen ((må ha vært en gang tidlig i 2013)), ved installasjonen der vi pleier å snakke om bakgrunnen for Nobels Fredspris, Alfred Nobels testamente, noen av fredsprisvinnerne og "Hva er fred?", åpner jeg for spørsmål.
Det er stille. De tenker litt. Så er det en fyr i grønn genser som tar ordet. Engelsken hans er litt haltende.
Han begynner med å si at han er fra Kina, og han har hørt om fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, men han er ikke sikker på om han forstår hvorfor fredsprisen gikk til ham? Akkurat hva hadde han gjort? Og om det ikke kunne tenkes at Lius plan var litt for drastisk? Så sa han det.
"I like stability and gradual change".
Kan skjønne det!
Men kom nå for Guds skyld til spørsmålet, da mann!
I går var jeg på Fritt Ord og hadde gleden av å høre Anthony Dworkin fra London-tenketanken ECFR presentere de mest sentrale funn fra en rapport utarbeidet om konsekvensene av Edward Snowdens avsløringer på europeisk politikk. Det var en svært spennende presentasjon, ledet av #flinkeste Jon Wessel Aas, supplert av NUPIs Karsten Friis' opplysende kommentarer om Norges håndtering av avsløringene.
Og jeg kunne skrevet om de interessante forskjellene i hvordan Europeiske regjeringer har reagert, fra Tysklands nokså sterke reaksjoner på den ene siden til Storbritannias fravær av sånne og jeg kunne skrevet om hvordan den offentlie diskusjonen over hele Europa ikke har klart å skille mellom målrettet avlytting på den ene siden (tenk Merkels telefon) og bulk-innsamling av alles metadata på den andre, jeg kunne skrevet noe om de interessante drøftingene av begrepet "tillit", hvordan det ble den store måleenheten knyttet til reaksjonene over det hele, om hvordan Putins handlinger på Krim plutselig trakk fokuset vekk fra den manglende tilliten mellom EU-landene og USA og frembragte nye bevis på evig vennskap over Atlanteren, om hvordan EU gjerne gjør datahåndtering og personvern til en del av TTIP-forhandlingene mens medlemslandene gjerne holder de brysomme personverndebattene utenom, "økonomisk vekst og jobber er jo viktigst", jeg kunne skrevet noe om Friis' gode poeng om hvor rart det egentlig er at da Dagbladet publiserte sin sak om avlytting av norske nummere stormet det en stund helt til E-sjef Grandhagen gikk ut offentlig og sa at "dette er ikke norske personer vi avlytter, det er bare noen afghanere, og vi gjør det for våre allierte", og da var alt liksom greit, og at Dworkin da istemte at det virkelig var et unikt øyeblikk i hele Snowden-sirkuset for det er ingen andre tilsvarende størrelser som har gått ut på den måten og faktisk avslørt hva slags mål en har hatt med sin overvåkning.
Men jeg har ikke lyst til å skrive om alt det interessante jeg hørte, for da Jon Wessel Aas skulle åpne for kommentarer og spørsmål fra rommet skjedde det som alt for ofte skjer når en samler en masse rimelig intelligente voksne menn i et rom: ingen klarte å formulere et spørsmål som la opp til noe annet enn at den spørsmålet ble rettet mot kunne si noe i retning av at "Mjo, jeg er langt på vei enig i ditt poeng." Intelligente mennesker som Bard Vegar Solhjell, Moderator Aas selv, Fredrik Heffermehl og flere til i rommet rakk opp hånden men viste seg ute av stand til å stille ekte spørsmål. Jeg ble så frustrert at jeg ikke klarte å formulere noe som helst før jeg måtte komme meg ut og i retning av jobb. På vei ut klarte jeg imidlertid å stille meg selv det spørsmålet jeg gjerne skulle stilt der inne om jeg hadde hatt hodet med meg:
Hi, my name is Thomas Røst Stenerud, I work as an educator at the Nobel Peace Center, and this question is directed to Mr. Dworkin:
In your opinion, has the Snowden revelations in any way changed the political discussion within the legislative institutions in Europe concerning European surveillance and perhaps especially the European Data Retention Directive?
Gad vite. Jeg ihvertfall fortsatt nysgjerrig!
Dagen da vi står opp mot masseovervåkningen
Om en nå engang skal ha en blogg er dagen i dag en fornuftig dag å ta den i bruk. I dag markerer en drøss internettbrukere “The Day We Fight Back against mass surveillance”, eller også “Dagen da vi står opp mot masseovervåkning”.
Som det heter i pressemeldingen:
A broad coalition of activist groups, companies, and online platforms will hold a worldwide day of activism in opposition to the NSA's mass spying regime on February 11th. Dubbed "The Day We Fight Back", the day of activism was announced on the eve of the anniversary of the tragic passing of activist and technologist Aaron Swartz. The protest is both in his honor and in celebration of the victory over the Stop Online Piracy Act two years ago this month, which he helped spur.
Bakgrunnen er altså internettaktivisten Aaron Swartz' tragiske selvmord i januar i fjor, et selvmord begått mens Swartz sto midt oppe i en rettsak hvor han lå an til å få flere år i fengsel og bøter i millionklassen for å ha lastet ned og distribuert akademiske artikler fra databasen JSTOR.
Men motivasjonen er også å finne i varsleren Edward Snowdens massive lekkasjer av etteretningsmateriale fra amerikanske NSA og britiske GCHQ og etteretningsorganisasjonenes uttalte mål om å bli “herre over internett”, et mål som skal sikres bl.a. med hjelp av Microsoft, Apple, Google, Facebook, Dropbox og storstilt inngripen i datasettene disse leverandørene har på verdens befolkning, inkludert egne innbyggere ((i følge Luke Hardings bok Snowden-filene fra 2014)) .
Ting vi kan bidra med:
- Gå til TheDayWeFightBack.org (også fortsetter vi bare i sidens klingende engelsk:
- Sign up to indicate that you'll participate and receive updates.
- Sign up to install widgets on websites encouraging its visitors to fight back against surveillance.
- Use the social media tools on the site to announce your participation.
- Develop memes, tools, websites, and do whatever else you can to participate -- and encourage others to do the same.
Om du ønsker å lese mer om bakgrunnen for massemønstringen, og koblingen menneskerettigheter/overvåkning i det digitale samfunnet er International Principles on the Application of Human Rights to Communications Surveillance en god start!
Blokkér anrop <br /> - den viktigste enkeltfunskjonen i iOS7?
Det er en funksjon i Apples nye mobiloperativsystem iOS7 som kaster lange skygger over de andre:
Blokkér.
Frem til igår måtte telefonen jailbrakes for å få til dette, men nå er det inkludert i telefonens ryggmarg.
Hvordan?
Innstillinger -> telefon -> blokkert-> legg til… og velg adressekortet på de/den du ikke vil høre fra. Jeg har en kontakt jeg kaller for “Telefonterror Etc.vcf” (her som .zip) og hver gang noen ringer og skal selge meg noe eller spørre meg om noe eller noe sånt, legger jeg telefonnummeret til denne kontakten. Du kan godt laste ned min som et utgangspunkt, men jeg vet altså ikke hvor de forskjellige kommer fra.
Det gjenstår å se om telefonen oppdaterer blokkertlista når jeg legger nye til adressekortet, eller om det må gjøres som en egen operasjon.