Safari 4 beta

Apple har sånn passe nylig sluppet Safari 4 Beta. Som jeg “overleste” ett eller annet sted her ute: Spørs om ikke dette er browseren som skal lure meg ut av klørne til Mozilla-misjonærene. Om det var ett mål, har ihvertfall ikke Google, med sin manglende evne til å gi Chrome til Apple-brukere, gjort noe særlig i så måte. Ikke for det, ifølge naboen er Apple akkurat like kjip som Microsoft, og fortjener en skikkelig omgang med influensa. Ikke vet jeg. Men så fort jeg er hjemme, skal der nedlastes browser!

Bilingualism

Why bother blogging? A question worth asking once in a while, if you ask me. And, as it turns out, if you ask others to. Different people will come up with different answers. I have several, some related to a bloated superego, others more constructive. One that falls in the latter category is that as an aspiring teacher, I feel an obligation to write, to use language in as many ways as possible. I need to stay in shape (in this case metaphorically speaking).

From this acknowledgement (and inspired by Torger Åges migration to bilingual blogging) emerges a need to find an efficient way to be able to blog in both english and norwegian. I’m not a teacher of english alone. My blogging in english may be directed towards norwegian colleagues. They will be able to read posts in both languages, but what if someone drops in from the englishspeaking (or other -speaking) part of the world? I feel they should be given the option to display only englishspeaking posts.

So far, so good. Even though the toll this post have taken on me only underlines the need to write english more frequently.

So I went looking for a bilingual/multilingual plugin, and found several. At the Wordpress plugin directory i was pointed towards xLanguage and Gengo. As always, the algorithm to download the plugin(s) and uploading it (them) to the right folder utilizing Cyberduck was a laugh. Now, the neccessary tweaking was all I had to do.

I decided to go with xLanguage first, as the manual outlined a scenario similar to the one I found myself in: The need for a bilingual blog, where one language A (in my case English) could be understood by users of language B (Norwegian), but not vice versa. The default setting would be to display both languages, and then there would be an option to hide the minoritylanguage (mind you, speaking globally now) for user customization. To make a long story short; the process of customizing the plugin blew me off. And I say this not to criticize the developers behind xLanguage, ‘cause they are quite frank: simplicity is sacrificed to allow a wide range different uses. And I totally agree. It just wasn’t what I needed. Moving to Gengo, now slightly out of breath from the session with xLang, I realized halfway through that what I needed wasn’t a fully fledged bilingual site. I wanted a way to allow visitors to sort out all the norwegian jibberish (taking the visitors perspective here), and be left with english postings alone. As Wordpress generates a stable link to both categories and tags, all I needed was to create the category in question (english) or tag (as Torger Åge did), and then create a link to that url in the sidebar. So I did. And now, the english-speaking lot of you can go directly there to get what you want. What you are able to read.

And I just got a nice session of english writing.

…if you should feel the urge to give me feedback, either linguistically or technically, please go with that urge. I will, in the spirit of processwriting, modify this post according to your guidance. Thank you.

Snør din sekk, spenn på dine ski

Det er kanskje å sparke inn åpne dører å melde om at det er godt med snø i marka om dagen. Samtidig er det nå en gang sånn at en god ting ikke kan sies for mange ganger, eller? Uansett, i går var to gode naboer i skogen oppafor Sognsvann, og der var det fint å gå, gitt. Med smørebom eller ikke. Ved hjelp av en Garmin Forerunner 405 er hele turen er behørig dokumentert her, inkludert data på hvordan pulsen lå de siste bakkene opp mot Ullevålsseter. Nå er ikke Læreplanen for Kroppsøvingsfaget den fyldigste hva angår digitale ferdigheter (noe som vel har sammenheng med fagets natur), allikevel merker jeg at ett spørsmål vokser frem et sted bak i hodet; kan denne dingsen, eller 20, brukes til noe fornuftig i undervisningen?

Wiki som verktøy i undervisningen: et prosjekt

Vi begynner i dag. Resten av våren skal Ann Kristin, Irene, Kjell og herværende gjennomføre et prosjekt på en barneskole i Oslo. Målet er å prøve ut hvordan wiki-teknologi kan brukes i klasserommet til å stimulere til samarbeidslæring. Det eneste vi vet idag er at det er elever på 6. eller 7. trinn vi skal ha som brukergruppe.

Dette er selvfølgelig kjempespennende. Wiki-teknologi, med Wikipedia som fremste eksponent, trekkes ofte frem av entusiaster og teknokrater* som selve kjernen i web2.0, Internettet der brukerne går fra å være konsumenter til produsenter av innhold.

For min egen del er det du leser nå det nærmeste jeg er med på å bekrefte tesene om web2.0. Wikipedia har jeg benyttet i hovedsak som konsument, bare sporadisk som produsent. Poenget nå blir plutselig å virke som fasilitator for at andre skal kunne bli innholdsprodusenter. Ved nærmere ettertanke er det kanskje en av flere mulige definisjoner på meningen med å være lærer? Fortsettelse følger.

*og jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er helt sikker på hva begrepet egentlig skal innebære… “teknokrater”, altså

Stortingsmelding 11 ute.

Da det altså her. St. meld. 11 (2008-2009) - Læreren Rollen og utdanningen, dokumentet som forteller oss hvordan regjeringen ønsker å utvikle lærerutdanningen i fremtiden for å imøtekomme de utfordringene skolen står midt oppe i, og ovenfor.

I pressemeldingen legges det bl.a. vekt på at regjeringen setter inn tiltak for å gjøre noe med praksissjokket mange nyutdannede lærere føler når de kommer ut i skolen, og at dette er et tiltak som settes inn for å redusere antallet nyutdannede lærere som slutter i skolen. Veiledning av nyutdannede lærere (mentorordninger) er et fremragende tiltak for å stimulere til delingskultur i skoleverket. Dette er selvfølgelig noe det må settes av ressurser til. Det føles allikevel viktig at en mentorordning ikke måles utfra hvor mange lærere (nyutdannede) en kan få fra å slutte, men utfra andre kvalitative kriterier.

At noen, etter endt utdanning, skulle finne det for godt å velge seg ett annet levebrød er ikke i seg selv et problem. Det er hvor mange en står tilbake med som er det vesentlige.

Nyere: Det heter seg at lærerutdanningen skal bli “tøffere”, lærerne skal m.a.o gjennom en utdanning som gjør dem mer kompetente. Det kan se ut som om regjeringen legger argumenter i munnen på de/vi som vil heve lærerlønningene?

…en ping til Bloggurat

7 ting jeg lenge har gledet meg til å dele med omverdenen om meg selv

Endelig (selv om det faktisk nesten er en uke siden Elisa utfordret meg) er det min tur til å være strengt navlebeskuende og utleverende. “7 ting du absolutt ikke behøver å vite om meg” ser i mitt tilfelle ut sånn ca. som dette:

  1. Om pappa hadde fått ønsket sitt oppfyllt, ville jeg i dag gått rundt i verden som Line Røst Stenerud. Det er mulig han hadde forlest seg på Axel Jensen på den tida.
  2. Etter å fortalt samtlige interesserte at jeg var meget fornøyd med egeninnsatsen, strøk jeg glatt på min første eksamen ved HiO. Det var en sammensatt eksamen ( norsk + pedagogikk ). Forøvrig gikk konte-eksamen langt greiere.
  3. Jeg har mange år som speider på baken.
  4. Store deler av mitt siste år på videregående tilbragte jeg til nattevåking mens jeg holdt på med hjemmesidene til bandet Gritzner, sider som i dag forlengst er slettet, men fortsatt tilgjengelige gjennom Internet Archive's WaybackMachine.
  5. Jeg måtte fly (heia SAS) til min datters fødsel. Hun kom brått på.
  6. Antallet gamle datamaskiner i mitt eie er gjenstand for gjentatte konflikter (eller en lang pågående en) med samboeren.
  7. Akkurat som mine foreldre er jeg, med middels høyt utdanningsnivå, med stor sannsynlighet på vei inn i jobb i det offentlige og kan derigjennom sees som et eksempel på enhetsskolens manglende evne til å få til sosial mobilitet (et slags kriterium for utjevning?) i Norge.
Og så til det beste; utfordringen til å dele sine innerste hemmeligheter går videre til Kjell, Irene, og Torger Åge. Selvfølgelig med fare for at hansken både er kastet og plukket opp eller ignorert hos dem allerede.

På hvilket språk drømmer du?

Med jevne mellomrom dukker variasjoner over diskusjonen gammelt vs. nytt opp. Ikke sjelden på formen fotografi; film eller digitalt ( som i Monocle issue 11/vol.02/march2008 ) eller avis; papir eller skjerm (som hos Ståle). En upresis samledikotomi: analogt eller digitalt?

* * *

Marc Prensky er blant annet kjent for sine tanker omkring Digital Natives & Digital Immigrants. Han påpeker en grunnleggende forskjell i kompetansen hos elever og lærere, en forskjell med bakgrunn i erfaring og oppvekstmiljø, en forskjell som kan medføre kommunikasjonssvikt elev-lærer om den siste ikke er seg kommunikasjonskløfta bevisst. Gunnar Liestøl er i Digital Kompetanse nr. 4 - 2006 nettopp det, og utvikler kløfta til å bli en fruktbar møteplass; ett sted hvor lærer og elev kan dele og erhverve kunnskap. Enda mer upresist om deltakerne i møtet: ung møter gammel?

* * *

“På hvilket språk drømmer du?" For ikke lenge siden fortalte min tospråklige svigerinne meg at hun var gjort svar skyldig på spørsmålet. Et svar skulle visstnok avgjøre hvilket språk hun behersket best. I mitt eget hode foregår det meste av det som kan kalles språklig aktivitet, med unntak av drømmer inspirert av Mannen uten navns beste fra 60-tallet, på norsk. Som barn av 80-tallet leser jeg aviser både på nett og på trykk, jeg har gjort opptak til både Kodakfilm og Canonbrikker, og jeg har skrevet lengre,mer eller mindre sammenhengende tekster for hånd og på tastatur. Men skal du plassere meg i Prenskys skjema mellom urbefolkning eller innflytter, er det ett spørsmål som bør kunne skille linser fra erter; “Thomas, hvordan noterer du handlelista di?”

Sometimes on a note, sometimes on my phone.

Digitale lærere på lavt nivå?

Torger Åge etterlyser digitale grunnskolelærere, og påpeker noe herværende også har merket seg; Nettet fremstår nærmest som tomt for lærere på grunnskolenivå med lyst til å delta og å dele erfaringer og tanker omkring temaer knyttet til skolenhverdagen og digitale hjelpemidler. At det er norsklektorene på videregåendenivå som dominerer bildet tiltredes også.

At norsklektorene (som med sin markante tilstedeværelse i bloggosfæren skal ha hauger på hauger med kudos) er skoleverkets “early adopters” er neppe bare deres egen fortjeneste. Om en da ikke regner læreplanforfatterne med i deres rekker.

Kunnskapsløftets fagplan i Norsk stikker seg nemlig frem mellom de slafsete pappomslagene planen er innbundet i, med sin utvidede tekstforståelse, og gjennomførte tilnærming til de fire hovedområdene og de fem grunnleggende ferdighetene. Til sammenligning er f.eks. læreplanen i Engelsk godt og defensivt planta i fortiden.

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.
Ganske bleke greier mot norskplanens
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.
Det er interessant å se hvordan engelskkompetanse "i mange tilfeller" vurderes som en forutsetning for bruk av digitale verktøy, hvor digitale verktøy fremheves som noe som gir noe (nye muligheter) til læringsarbeid i norskfaget.

Som fortsatt studerende kan jeg dessverre ikke stå sammen med Torger Åge som digital grunnskolelærer, ikke før tidligst over sommer’n ihvertfall. Det fine med å være studerende, er selvfølgelig at iblant er en innom noen fantastisk gode samlinger som denne, får høre noen kloke ord fra luringer som denne, for så å smøre det ut på en blogg som denne.

Sesongåpning med Prof. Yngvar Ommundsen (NIH)

I 2007 vedtok Idrettstinget ett nasjonalt sett med barnerettigheter, Idrettens Barnerettigheter. I form ligner dokumentet på en læreplan, selvfølgelig helt uten å ha samme juridiske tyngde.

Idrettens Barnerettigheter var utgangspunktet da Prof. Yngvar Ommundsen (NIH) åpnet årets 1. sesong ved HiO i dag. Kort oppsummert; barnerettighetene fastslår en del retningslinjer for den organiserte barneidretten. Retningslinjene skal ivareta barnas trygghet og trivsel, og de skal sørge for at den organiserte barneidretten forholder seg til barnas utviklingsnivå. Ommundsen la i sitt fremlegg særlig vekt på de delene av barnerettighetene som handler om å legge aktivitetene etter barnas utviklingsplan.

Med bred støtte i ryggen fra eldre og yngre forskning la professoren ut om viktigheten av å unngå tidlig spesialisering. Tidlig spesialisering fører til høyere frafall, uten at det nødvendigvis fører til høyere nivå i ‘voksen alder’. Snarere tvert i mot. Forskning viser at få blandt topppidrettsutøvere begynner med spesialisering i særlig grad før 12 år. Grunnene er mange, men Ommundsen pekte på barnas helhetlige fysiske utvikling, i tillegg til at en mer leken og åpen tilnærming til idretten i tidlige år fører til en mer eksperimentell og kreativ tilnærming til idrett, noe som igjen  medfører et sterkere emosjonelt bånd mellom aktivitet og utøver.

Så det så.

spotify.com

Vi har før her på bloggen uttrykt vår entusiasme for leverandører av innholdstjenester som ikke bærer hverken Steve Jobs' eller Bill Gates' logoer (selv om vi ikke legger skjul på at vi foretrekker den ene). Spotify er en sånn en (såvidt vi kan se). Med en imponerende breeeeed katalog inne, integrert scrobbling til Last.fm og intuitivt brukergrensesnitt, er spotify ett godt alternativ til å de stadig økende mengdene hjemmelagring en etterhvert ser seg nødt til å ønske seg til jul.

Lang fruktløs leting etter fjorårets tante-gave, The Source Of Christmas (Live), var det allikevel bare en tjeneste som kunne sette en stopper for. Sure 160 kr. til iTunes/iStore, men så er det bare lilleaften jul en gang i året.

Krisa er avblåst. Identitetskrisa

Debatten har rast lenge, både internt og eksternt ( se fig. a/b/c. ) Etter lang tids kontemplasjon, selvransakelse og erkjennelse av det faktum at det kan hende det snart er på tide å tenke i de baner som forhåpentligvis kan føre frem til arbeidsliv (og sånn). Og ved å følge kollegenes eksempler, og iblant, direkte råd (sjekk nr. 5). For å si det med Di Ross; “I’m coming out!”. Fra og med idag er jeg fullt og helt, 100%, her og der ute ( a/b/c), ute.

Hei. Jeg heter Thomas Røst Stenerud.

Creaza

I serien “Glupe ting til skole og sånn fra Web 2.x”, bringer vi idag en peker til Creaza, og for de anglofile av dere, en peker til Creaza.com. Og nei, vi har ikke funnet det helt selv. I tråd med Creative Commons' nye, gode ShareAlike-lisens (nok en godbit for de anglofile), er vi villige til å innrømme at det var to kjekke gutter fra utdanningsetaten som bragte oss tipset. Takk.

"Rødstrømpelærerne"

Sindre på 12 smeller i Dagsavisen idag i bordet. Nok er nok. Men det er håp:

Jeg håper alle nye lærere og studenter styrer unna denne uvanen. Gutter og jenter er ganske annerledes, men det betyr ikke at det skal være urettferdig dømming.

Nasjonale prøver og sånn

Som Anders Heger, er det ikke så mange som til vanlig bryr seg om skolefolk brokker seg over (eller på annet vis uttrykker misnøye med) å bli resultatmålt og siden sammenlignet på tvers av kongerikets grenser. Forhåpentligvis var det fler enn nevnte Heger som fikk en oppvekker etter DB’s skoleforside i uka som var. La det være sagt; nasjonale prøver er ikke verdens dummeste idé, langt derifra. Det er offentliggjøringen som  kjennes som mest problematisk, mest fordi det som evalueringsform og -verktøy fører til så veldig lite. Selv om visse mener det, er det hverken Dagbladets feil eller ansvar. Et forenklet, overdramaisert og unektelig amerikansk, men allikevel sterkt innlegg i debatten (og her er det bare for skolefolk og forvaltere å vite sin besøkelsestid) er sesong 4 av den amerikanske kriminalserien The Wire. Kommer til en NRK1 og NRK3 i ditt nabolag i nærmeste  fremtid. Det er bare å benke seg!

GoogleDocs

Hadde en fortreffelig runde samskriving med Kjell i GoogleDocs her om dagen. Det gikk fryktelig fort, og dokumentet tok godt imot innskriving fra oss begge på samme tid… Bare en gang kom det knute på tråden, da jeg visstnok var i ferd med å slette noe på ett sted Kjell holdt på å skrive inn nye tegn. Det ble i lengden litt komplisert å holde styr på hvem som mente hva, når og hvor; godt da å ha Adium oppe for et stykke metakommunikasjon

Etiquette for lærere på det sosiale nettet, 01

Med bakgrunn i denne posten fra “Dalstrøka innaførr”, og den samtidige debatten omkring nettvettregler innledet av en her før nevnt Brandtzæg, får meg til å savne en lettfattelig instruks, ett offisielt dokument som kan gi meg en pekepinn på hva jeg skal gjøre når en elev fra praksis-skolen min, eller en fremtidig elev i klassen min, fremmer en ‘request’ om ‘å ædde/bli ædda’ til facebook-profilen min. Fra kateterhold her på HiO er det ikke sagt så mye om det, annet enn ett litt åpent ‘be aware’, du kan ikke slette profilen din, du kan ikke styre hva andre skriver på veggen din, og du mister kontrollen […] osv… Et slags mantra som, om en er mest interessert i å være sikker på at det ikke dukker opp fyllebilder av en selv i tilknytning til en profil du i noen grad selv anerkjenner som ‘legitim’, fører frem til en holdning ikke så langt unna nettvett’s anonymitetslinje. Jeg etterlever den selv, i noen grad, gjennom å opptre bare med delvis fullt navn der ute… Og det finner jeg, etter å ha lest Brantzægs tanker om nettvett (link over), problematisk. Det er m.a.o. duket for ett nødvendig arbeid i å sette sammen en form for lærerinstruks til omgang med ‘Det Sosiale Nettet’. Jeg må først bare rydde litt i skuffene.

NRKbeta

Det er bare for godt til å ikke nevne. Den nye favorittsida er NRKbeta, som de sier det selv; Ei sandkasse. Det er bare å sette igang med det fineste sandslottet!

Electionday, hva så?

Det er i ferd med å skje, det amerikanske folk går idag til urnene (eller hva det nå er de går til der borte), og i løpet av en dag eller to har vi ett resultat. Det amerikanske valget i 2008 kommer til å ha mange ‘firsts’; den kvinnelige visepresidentkandidaten og den fargede presidentkandidaten er de viktigste. Milepæler, uten diskusjon. Årets valgkamp er kjennetegnet ved flere store endringer. Ikke minst har demokratenes arbeid med å registrere flere førstegangsvelgere (og alle er vel enige om at om det arbeidet lykkes, har vi en farget president i morgen) endret det amerikanske politiske landskap, kanskje med langtvirkende effekt. Flere analytikere (særlig her) peker på årets valgkamp som spesielt grensesprengende hva angår bruk av internett og andre s.k. ‘nye medier’. Det betyr med andre ord, for de av oss som bryr seg om sånt, at web 2.0 er kommet til politikken, alternativt vice versa. Det kan bli spennende å se om norske politikere følger etter i stor stil før valget i 2009, eller om det bare blir med Jensemanns side på fjesbokji.

Prof. Jim Cummins @ HiO

Empty seats where hard to come by as Jim Cummins paid Oslo University College a visit today, for an inspiring session on Identity in multicultural classrooms. The canadian Prof. focused especially on the importance of approaching multiculturalism, multilingualism and diversity with an open mind, with an eye for the opportunities that lie on such a complex situation, rather than focusing on the obstacles it can provide for the educator.

This approach includes acknowledging any lingual competence any student may carry, in their first language and second/target language alike, as competence, as a resource to be used within the context of the classroom. Thus, communicating to students that knowledge of more than one language is a great academic skill, even though recipients of communication within that language may be limited, is of the essence, and even something that may aid the communication between the educational institution and the home.

Mr. Cummins made several interesting points, of which there are two I would like to bring to the forefront: the first is the devision of language proficiency into three levels:

  1. Conversational fluency ->conversation in everyday context
  2. Discrete language skills ->discuss the rule-governed aspects of language
  3. Academic language proficiency ->knowledge of the language required to achieve academic success, whichever the level of the system you're at.
To my understanding, this division has a profound impact in the way educators percieve their students, and especially students with a different mothertongue than the language used by the educational system. The idea that an educator will be able to determine the level of languageskill in a student by interacting in the classroom is severly undermined. A fully 'functional' student, able to interact in the everyday conversation, and even meta-lingual debate, may still have huge holes in their vocabulary, compromising any classroomactivity. Among many things, this may well lead to students that fall out of progress, becoming rabble-rousers. Have you ever heard a teacher say of his/her pupils; "It isn't the language, their struggle is more of a social character", implying "they're perfectly adequate speakers of Norwegian (majority language), they just can't behave!"

The other point, slightly off the honourable professor’s field of research, but all the more interesting for educators concerned with implementing ICT in the classroom,  was something that came up while he was presenting bilingual books, ‘identity affirmers’, made by secondary school students. These books, obviously acting as tools for aquiring and extending both the first and the second language, where given a whole new life once published on the internet. Out there, on Web 2.0, the books could be read by a wide variety of people, and certainly including relatives ‘back home’, adding to the students feeling of creating something important, something to be proud of, and something meaningful. This obviously falls within the category of ‘meaningful output’, and it felt as just another example of how powerful the tools of ICT can be, if utilized properly. And, it should go without saying: These books where as multimodal as any!

For further reading:

...sorry about the (at times) weird lingo, and thanks for tuning in

t.