M.I.A - Born Free
Det er grafisk og nokså blodig. Samtidig virker det nesten for absurd. Jeg har tenkt på denne siden jeg så den midt på dagen i går, og tenker fortsatt på den. Derfor syns jeg det er en god ytring. Kommer med andre ord tilbake. Hva syns dere? Pedagoger og andre? Den åpenbare samplinga/homagen til Suicide er uansett ikke å forrakte, originalen finnes her.
Spotify vs. Wimp (og alle de andre)
Det begynte litt forsiktig i twitter-feeden i går morges, og i løpet av dagen var det full flom. Spotify-update 0.4.3.3osv… flytter hva som er mulig i en musikkspiller. Plutselig var det mulig å samle egne musikkfiler i samme spillern som de stream’a. Brukerens musikksamling (om det er i form av lenker eller filer) kom liksom i fokus igjen.
Det gjorde også vennene. Med full integrering til facebook er det enda enklere å dele musikklister med folk du allikevel deler noe med fra før. Selvfølgelig i bytte med at tjenesten får full tilgang til feeden din, og maler alt du gjør i store, grønne typer over alle andres.
Med premiumabonnement håndterer Spotify tilogmed jobben med å få filer inn i iPhone. iTunes står ribbet igjen som podcast og app-portal.
Så langt, så vel. Jeg terminerte sporenstreks abonnentet hos wimp, hos emusic.com og selv om jeg fortsatt scrobbler til last.fm, er det ikke sikkert jeg gidder å følge opp så mye lenger.
Og fordi jeg er svak for teknologiske nyheter, og ikke alltid velger det som er best, stikker jeg innom wimp for et siste filkjøp ((Spotify er ikke alt en trenger)), mens jeg lurer på hvorfor i all verden min nye medieleverandør prøver å få meg til å lytte til Roland Cedermark?
Og håper mine musikkproduserende venner har en jobb ved siden av.
Dropbox
Det er ikke noen nyhet lenger, men det er fortsatt et av de heteste usability-tipsene i en hverdag som involverer stadig flere terminaler og enheter for elektronisk databehandling. Jeg snakker om Dropbox, en snedig liten sak jeg først ble kjent med mot slutten av studietida. Den evige USB-pinne. Redningen. Kontinuitetsoppasseren.
Dropbox er ganske enkelt et lite program som lager et område/en mappe på maskinen din, og sørger for å holde alt du legger i den mappa oppdatert mot ditt område på nettet, og på alle andre maskiner du installerer programmet. Jeg kan sitte hjemme opp mot sengetid og taste litt på et dokument jeg trenger dagen etterpå, lagre (stort sett legger jeg alt som er i prosess i dropbox’en) og så fort jeg logger på jobb-maskina ((som er en helt ok windows-pc)), oppdateres den lokale mappa mi.
Mapper kan deles med andre brukere, uten at det påvirker egen følelse. På den måten kan teamet dele plandokumenter, og bytte på å dytte inn sine oppdateringer.
Og du kan sjekke ståa i dropbox-appen på din telefon ((link til appstore, men d’box støtter de fleste store telefonOSer)) .
Om du går for gratisversjonen får du 2GB plass tilgjengelig fra hvorsomhelst i verden. Og benytter du deg av en av mine lenker, gir du meg samtidig 250MB ekstra gratisplass.
Elevlærdom
Her om dagen hadde jeg et veldig hyggelig besøk av noen elever fra Adolf Øien og to andre skoler fra Midtbyen ((om jeg ikke husker helt feil)). Som ganske ofte er tilfellet; etter besøket følte jeg at jeg hadde lært noe nytt. Elevene fra Adolf Øien lærte meg blant annet at det finnes fem måter å operere i en konflikt;
- flukt
- ettergivenhet
- dominans
- kompromiss
- samarbeid
440hz
Før løftet jeg røret på den grå,
den med tallskiva.
La røret på kontorpulten der
i annekset ut mot hagen.
Satte meg ved siden av og dro en overtone over 5. bånd på 5. streng.
Den grå med god lyd og godt håndtak er forlengst gone ((passé)) .
Idag holder det ikke for telefonen å lede en samtale
eller gi grunntonen til en ((gitar))stemning.
***
Det siste løses forresten best gjennom det nye røret.
Knust iPhone-skjerm
[caption id="" align=“alignright” width=“240” caption=“iPhone by flickr.com/podsix”][/caption]
Da telefonen traff gulvet, hørte jeg ikke bare lyden av telefon som møter gulv. Et skarpt knepp blandet seg med lydbølgene. Telefonen hadde møtt hardt underlag før, uten å bli satt ut av spill av den grunn.
Jeg var derfor overrasket da jeg plukket opp telefonen, som lå med baksiden opp, og snudde den mot meg. Etter overraskelsen ble jeg bare matt.
***
Mannen i kassa på humac var ikke fremmed for situasjonen. Han hadde en bunke med A4-ark liggende ved siden av kassa. Hvert ark var en utskrift av et googlemap med et punkt midt på, en vei å gå: Veien til Dr. iPod
Dr. iPod byttet skjerm i løpet av noen få timer. Det kosta 1500,-. Både glass og lcd var skadet. Det er mye penger, men ikke mer enn at det bare er å gjøre. Så nært er forholdet mellom mann og maskin i vår tid:)
Update: her kommer stadig inn navn på leverandører i kommentarfeltet, men jeg syns også det er verdt å nevne Supportia, som i følge folk jeg stoler på gjør god jobb på iPhone 4…
Webforum
Så er første dagen av #webforum2010 (eller webforum som det naturlig nok blir hetende hos mange) over. Meningene er delte om det faglige nivået, men alle er enige om at det sålangt har vært hyggelig. Selv, som blåøyd og uerfaren, syns jeg det har vært riktig spennende.
Vi er midt i webstrategiarbeidet på jobb om dagen. Min rolle ((som jeg oppfatter det)) er dels som pedagog og representant for noen av flere interne stemmer, dels om “en som er på twitter”. Organisasjonens autodidakte web2.o’er. Ikke for det. Deler av utdanningen min er rettet mot pedagogisk bruk av ikt.
Først og fremst syns jeg dagens foredrag har vært relevante her jeg er nå, samtidig som jeg har blitt utfordret på enkelte ‘darlings’. Du veit, de som alle er tjent med at du selv avliver asap.
Ole Petter Nyhaug uttalte og bekreftet et par ting jeg har hatt føling på: 1) unge liker samme innhold som voksne 2) delingskultur gjør at facebook passerer google som trafikkleverandør til de kommersielle mediene ((med fare for at jeg har misforstått)) 3) nettet er med gps og geotagging i ferd med å bli hyperlokalt ((noe googles Oddgeir Garnes bekreftet rett etterpå)) 4) og med facebook og rss-feeds svært “personlig”.
På spørsmål fra salen “hvordan tekst vil de unge lese?" satte trendforskeren prikken over i’en i et norsklærerhjerte; “Video er bedre tekst.” Sammensatte tekster trumfer, altså.
Deretter gikk det slag-i-slag: Norads Eivind Lund viste, både i form og innhold, hvor viktig den menneskelige faktoren er i nettarbeid ((og hvordan du får gjennomslag for dine vurderinger i organisasjonslivet)), Linda Strand Jacobsen leverte på oppgaven “Hvordan få Farmand-prisen” ((useful/credible/efficient)) og nevnte Oddgeir Garnes argumenterte, både gjennom nåsituasjon og fremtidsvyer, for koblingen internett+håndholdt.
At Jens Pikenes, med bakgrunn fra det lysskye foretaget Penthouse Playboys, ledet festmiddag og prisutdeling løfttet på ingen måte det faglige nivået, men virket i desto større grad til at webforum dag 1 alt i alt ble en minneverdig greie.
Jeg er blid. Er det, sett i lys av at det finnes de som syns det var faglig fattig, bevis på min ignorans? Jeg tipper det, og har helt glemt hvilke darlings jeg skulle avlive før morgendagen.
Om fornybare ressurser
I dag, i storstua til Gyldendal, kunne en se og høre tidligere visepresident, valg- og Nobels fredsprisvinner Al Gore snakke om den nye boka si “Our Choice”.
Sånn for moro skyld, med en gammel iPod og en Belkin-mikrofon, gjorde jeg et opptak. Om det er interessant, er det kanskje best å laste ned fila før lytting ((mac: ctrl+klikk, win:høyreklikk)).
Dessverre er ikke iPhone 3g særlig dugandes som kamera.
Update:
Gore nevnte såvidt siste ukes kritikk av IPCC-rapporten(e). Cicero har gått grundig igjennom kritikken, og feilene rapporten inneholder. Det er dessverre ingen grunn til å avblåse klimakrisen.
Wimp vs. Spotify
Idag ((eller heromkring)) gikk musikkleverandørsamarbeidet til telenor og platekompaniet wimp ‘live’, dvs. det er ikke nødvendig å få invitasjon for å delta på moroa.
Wimp har vært tilgjengelig for beta-testere en god stund, noen anmeldelser har vært å finne både her og der.
Wimp ligner på mange måter på spotify, som etterhvert har funnet en plass på manges datamaskiner. Forskjellen er at Wimp foreløbig ikke finnes i reklamefinansiert versjon. Den sikter seg med andre ord inn mot de samme brukerne som Spotify Premium. Wimp bygger på Adobe Air, hvilket vel betyr at de bare behøver å bygge en programvare, men som bruker er det uvesentlig.
Jeg har hatt Spotify en stund, men selv om jeg liker tjenesten ((selv om jeg frykter ryktene som sier at musikere ikke får nåla i veggen for spillinga)), gidder jeg ikke å bli Premium-bruker. Til det har jeg fortsatt for mye god musikk i iTunes-kartoteket. Jeg trenger egentlig ikke ‘alt’ som er å finne på Spotify, samtidig som det er en del ting jeg trenger jeg ikke finner der. Med tanke på at jeg sjelden kjøper mer enn to album i måneden, høres premium ut som dårlig butikk. iStore, og en gang i mellom Tiger, dekker behovet. Så kan det absolutt diskuteres om jeg er noen ‘digital native’. Uansett.
Da jeg ble oppmerksom på wimps nye tilværelse, var det naturlig å sjekke ut hva de norske storaktørene på musikk og telekom hadde klart å koke ihop. Førsteinntrykket er ‘helt ok’. Alt funker, selv om jeg syns det fortsatt ser litt beta ut. Hvordan er det med musikk-tilfanget?
Jeg bestemte meg for å teste ut et lite knippe (for meg) relevante artister. Ting last.fm kan fortelle meg at jeg hører på en gang i blant.
Oppfølgerplata fra Yeasayer, Odd Blood var å finne hos begge tjenestene, mens de herlige dronerne i Fuck Buttons glimret med sitt fravær. Ken Stringfellow var representert med albumet “Touched” på Wimp, mens bare et spor fra en samleplate av noe slag hadde funnet veien til Spotify. Mikroskopisk ledelse til Wimp. She & Him, som gledelig nok snart kommer til Oslo var godt inne hos begge, mens godgammel musikk fra Amphetamine Reptile Records egne Hammerhead bare var å finne hos spotify. Til gjengjeld med veldig god dekning i diskografien (Vortex + Duh)…
Konklusjon: Wimp er slettes ikke uinteressant, men insentivet for å dra seg over i en ny musikktjeneste er ikke der. Ikke musikkutvalget, heller. Ikke enda. Spotify er en knepen vinner av duellen.
***
Samtidig er det litt skummelt å kjenne på hvor godt grep Apple med sine lekre produkter og lock leader-salgsteknikk har om forbrukerballene mine.To jailbreak or not to jailbreak?
Det er en tanke som streifer mange iPhone-eiere før eller siden. For noen er det politisk ((et begrep som i denne sammenhengen skal favne alskens idéer om frihet, motkultur, open source, antikapitalisme osv. )), for andre dukker tanken opp når ett problem ikke finner sin løsning i iStore, mens løsningen finnes for “the jailbroken”. I og med at det gikk en stund fra Apple slapp iPhone i USA før vi lovlig kunne kjøpe den her til lands, antar jeg det er relativt mange med gode jailbreak-erfaringer i Norge. Jeg vet ikke.
Selv hadde jeg tålmodighet til å vente på norsk release, men ikke til å vente på 3Gs. Min 3G/8GB er så langt erfaringsrammen. Det som nesten fikk meg til å vente på 3Gs var video. iPhone er som kjent en elendig kamerafon, men litt bevegelse er alltid moro…
Stor var derfor gleden da jeg skjønte at det fantes en video-app for eldre modeller. Jeg hadde faktisk gjort alt klart for en jailbreak itråd med denne bruksanvisning , men lot meg i siste øyeblikk stoppe av iVideoCamera, som for 6kr bringer video til alle iPhone-modeller pre 3Gs. Forberedelsene, inklusive litt tweesearch (( nyord for research via twitter??? )) var tydeligvis nok til at ett søk på jailbreaking, sendte en stakkar min vei (fig. 1)
[caption id=“attachment_552” align=“alignright” width=“385” caption=“fig. 1”][/caption]
Ok. Så lot jeg det være. For en stund.
Helt til jeg i løpet av noen få dager, på ferie i Frankrike, avviste to-tre anrop fra +4755601723 og omtrent like mange fra +4773102100. Telefonterror.no bekreftet at det var like greit. Da nok ett anrop til kontakten nå merket ‘telefonsalg, etc’ (( en kan legge ganske mange nummer til en kontakt… )), fattet jeg en beslutning: om ikke iBlacklist eller et tilsvarende verktøy er å finne i Apples butikkhyller når jeg kommer tilbake, vil jeg også bryte lenken.
I så fall skriver jeg om det her.
Også er jeg veldig åpen for innspill på en norsk erstatning for ‘jailbreak’, fortrinnsvis et ord som funker både som verb og som substantiv. Som i “to jailbreak/ a jailbreak”.
Reise med barn
Vi ((sambo, knert på 2 og 1/3 og jeg )) er sånn midveis i en 4 ukers fransk rundsreise. Før en sånn reise er man naturlig nok litt spent på hvordan ting skal gå, og ikke minst opptatt av hva en skal pakke. Når på året og hvor en reiser påvirker selvfølgelig valgene, men det er noen ting jeg aldri vil reise uten;
- reisetrille med rygg til å legge ned
- sovepose, f.eks Ajungilak Knøtt, som funker i trilla på kalde reisedager like god som i reisesenga. P.g.a. flerbruk passer vi litt ekstra på hvor mye møkk som trekkes nedi på dagtid...
- reiseseng. Vi fant først Little Life Arc-2 Travel Cot, men endte opp med en tilsvarende Nomad Kids Travel Cot vi fant på Finn. Tar litt ekstra gulvplass, men funker som en trygg hule å trekke seg tilbake til uansett hvor vi er. "Jeg vi' ligge i telten min!". Vi forer bunn med lokale funn; sofaputer, en ekstra dyne eller noe.
- min "gamle" iPod med ett godt utvalg barneklassikere; Et knippe Egner-låter, noe på lokalspråket og noe fra pappas oppvekst. Noe fra vår norske samtid hadde kanskje gjort seg? Koss Portapro passer små barnehoder like godt som voksne, og kan også brukes til å se film på...
- en godt brukt iBook G3. I ivrige øyeblikk har knert knekt dvd-skuffen, klina granateplesaft under tastaturet og gjort ett fullverdig forsøk på å bøye strømtilførselen. It just keeps on going! Laban og Labolina, Albert Åberg og Barbapapa holder NRKSuper-abstinensene på avstand. For pappas skyld er også Skype ((siste versjon for g3: Skype_2.6.0.151)) installert;)
Tjueti
Eidsvoll; attenfjorten. Jeg er født i nittenåtti. At vi i ni år har gjort unntak fordi “tjueen”, “tjuesju” eller “tjueni” rett og slett ikke sier noe om fire sifre, forhindrer meg ikke å ønske tjueti velkommen. Godt nytt, alle!
Julegaver er en fin ting
Dette hevder ihvertfall kjeden ting i sin lille og hendige julekatalog. Påstanden er ikke mer kontroversiell enn at den får meg til å lure på hva civix/tjomlid tenker om den. Jeg er vel selv sånn midt på treet ambivalent til jula, men syns i det store det er en koselig tid med mye rom for å “do good onto others”, gjerne med en liten gave, men først og fremst med omtanke. Jeg er ikke så flink til det ellers, så med jula på dørstokken får jeg et puff i riktig retning.
Det er når jeg blar om i ting’s lille publikasjon, at jeg må revurdere mitt standpunkt.
For hvis du kjøper en fin ting til noen du er glad i, er sjansen stor for at omtanken returneres neste år. Sannsynligvis i form av en minst like fin ting. Ja, på mange måter er julegaver en investering i egen fremtidig lykke.Jeg har kanskje ikke våknet helt, for jeg tenker noe i retning av at 'joa, om jeg er snill, er sikkert folk snille tilbake, omtanke avler vel omtanke osv...' Tekstforfatteren til ting trekker meg raskt ut av dvalen:
Gir du for eksempel en gul badeand til tante Gerd, er du kanskje så heldig å få en dobørste fra Vipp av henne neste jul. Og hvis julegaven til moren din er en Tivoliradio, gjengjelder hun nok gavmildheten med en Nespressomaskin året etter.Aha. En slags ekspansiv investeringmodell med tanke på kapitaløkning og inntjening. Og om noen skulle ha gått glipp av poenget:
Det du sår under juletreet, høster du under juletreetKjære ting: Med tanke på måten dere så grundig pisser på jula mi, er det ikke mer enn rett og rimelig at jeg lurer på hvordan jeg kan gjengjelde tjenesten. Jeg har kjøpt meg en sixpack med Imsdal jeg drikker mens jeg tenker på det.
Obama til Samfunnsfaget?
Jeg vet ikke om det er ett hett tema rundt omkring i norske klasserom, men i min boble er det ofte temaet er oppe; Obama og Nobels Fredspris. Kildetilfanget er stort. Det er mange meninger om temaet, og kanskje ikke så lett å finne noe som er balansert og egnet ((for bruk i klasserom)).
Enter NUPIs nettmagasin med det klingende navnet “Hvor hender det?”, hvor både bakgrunnsmateriale og oppgaver både er relevant og ikke for komplisert ((til bruk i klasserom)).
Om en også skulle ha tid og mulighet, kan SAHOs “Påtår” mandag 7. desember kl 12 på arkitekthøgskolen, hvor Jan Egeland svarer på spørsmålet “Kan nobelprisvinnar Obama forbedre verda?”
Fiks for skjermfeil
De gangene jeg har gjort forsøk med Ubuntu/Kubuntu/Xubuntu på ppc-maskiner fra Apple ((alltid den samme 12" iBook G3 500mHz)), har jeg slitt med at bare 2/3 av skjermen brukes; den høyre tredelen er svart, den nedre tredelen av skjermen looper toppen. 12" er fra før av ikke alt for stort, så det er selvfølgelig irriterende. Med litt søking og hjelp fra flere foraer, har jeg kommet frem til at følgende prosedyre funker ((testet i Xubuntu 9.10)):
- åpne applications->tilbehør->terminal
- skriv
sudo dpkg-reconfigure xserver-xorg
- skriv
sudo nano /etc/X11/xorg.conf
- kopier det følgende, som jeg fant på ubuntuforums, med ctrl ((med ctrl mener jeg ctrl)) -c
#PPC xorg.conf that works # /etc/X11/xorg.conf (xorg X Window System server configuration file) # # This file was generated by dexconf, the Debian X Configuration tool, using # values from the debconf database. # # Edit this file with caution, and see the /etc/X11/xorg.conf manual page. # (Type "man /etc/X11/xorg.conf" at the shell prompt.) # # This file is automatically updated on xserver-xorg package upgrades *only* # if it has not been modified since the last upgrade of the xserver-xorg # package. # # If you have edited this file but would like it to be automatically updated # again, run the following command: # sudo dpkg-reconfigure -phigh xserver-xorg
Section “Files” FontPath “/usr/share/X11/fonts/misc” FontPath “/usr/share/X11/fonts/cyrillic” FontPath “/usr/share/X11/fonts/100dpi/:unscaled” FontPath “/usr/share/X11/fonts/75dpi/:unscaled” FontPath “/usr/share/X11/fonts/Type1” FontPath “/usr/share/X11/fonts/100dpi” FontPath “/usr/share/X11/fonts/75dpi”
path to defoma fonts
FontPath “/var/lib/defoma/x-ttcidfont-conf.d/dirs/TrueType” EndSection
Section “Module” Load “i2c” Load “bitmap” Load “ddc” Load “dri” Load “extmod” Load “freetype” Load “glx” Load “int10” Load “type1” Load “vbe” EndSection
Section “InputDevice” Identifier “Generic Keyboard” Driver “kbd” Option “CoreKeyboard” Option “XkbRules” “xorg” Option “XkbModel” “pc104” Option “XkbLayout” “us” EndSection
Section “InputDevice” Identifier “Configured Mouse” Driver “mouse” Option “CorePointer” Option “Device” “/dev/input/mice” Option “Protocol” “ExplorerPS/2” Option “ZAxisMapping” “4 5” Option “Emulate3Buttons” “true” EndSection
Section “InputDevice” Identifier “Synaptics Touchpad” Driver “synaptics” Option “SendCoreEvents” “true” Option “Device” “/dev/psaux” Option “Protocol” “auto-dev” Option “HorizScrollDelta” “0” EndSection
Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “stylus” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to
/dev/input/event
for USB
Option “Type” “stylus” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection
Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “eraser” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to
/dev/input/event
for USB
Option “Type” “eraser” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection
Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “cursor” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to
/dev/input/event
for USB
Option “Type” “cursor” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection
Section “Device” Identifier “ATI Technologies, Inc. Rage Mobility M3 AGP 2x” Driver “ati” BusID “PCI:0:16:0” Option “UseFBDev” “true” EndSection
Section “Monitor” Identifier “Generic Monitor” Option “DPMS” HorizSync 28-51 VertRefresh 43-60 EndSection
Section “Screen” Identifier “Default Screen” Device “ATI Technologies, Inc. Rage Mobility M3 AGP 2x” Monitor “Generic Monitor” DefaultDepth 16 SubSection “Display” Depth 1 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 4 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 8 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 15 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 16 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection
SubSection “Display”
Depth 24
Modes “1024x768” “800x600” “640x480”
EndSubSection
EndSection
Section “ServerLayout” Identifier “Default Layout” Screen “Default Screen” InputDevice “Generic Keyboard” InputDevice “Configured Mouse” InputDevice “stylus” “SendCoreEvents” InputDevice “cursor” “SendCoreEvents” InputDevice “eraser” “SendCoreEvents” InputDevice “Synaptics Touchpad” EndSection
Section “DRI” Mode 0666 EndSection
- lim inn i nano/terminalvinduet med shift-ctrl-v
- lukk vinduet med ctrl-x og lagre på spørsmål med y.
- kjør omstart på maskinen
Ubuntu 9.10 Karmic Koala på iBook G3
For omtrent ett år siden gjorde jeg ett forsøk. Affeksjonsverdien var for stor til at den kunne avhendes, men den gamle hvite iBooken samlet stort sett støv. I løpet av noen hektiske sommeruker kom jeg meg igjennom diverse installasjonsprosesser; ikke alle like enkle for en datanovise, men definitivt innenfor den proksimale læringssonen. I fjor var det Ubuntu versjon 6.06 Dapper Drake og 8.04 Hardy Heron (?) som var ‘it’. Etter at installasjonen var oppe og gikk, og venner meldte behov for en lånelaptop, gjeninnsatte jeg OS X i iBookens indre, og tenkte ikke så mye mere på det. Før @forteller her i forrige uke meldte om at Ubuntu 9.10 Karmic Koala stod på dørstokken. Karmic Koala er nå oppe og står, og iBooken, selv om den fint fungerte under OS X 10.4.11, har kanskje fått ett litt lengre liv. Den har ihvertfall gjort seg fortjent til min oppmerksomhet på ny.
Shouting across the divide
When he addressed the Muslim world from Cairo this spring, his State Department translated the text into 13 languages and hired bike-messengers to hand-deliver recordings to African radio stations.Sasha Issenberg on Barack Obama's ability to make America's international reputation an issue ((in Monocle, issue 28, vol. 03, p.044))
Dokumentar på norsk
Det er gode tider for norsk dokumentarfilm om dagene. Ikke minst går dette frem i Oktober-nummeret av Monocle, som bruker hele fem sider på norsk dokumentarfilm under tittelen Keep it reel. Nok til å vekke nasjonalfølelsen her i gården.
[caption id="" align=“alignright” width=“200” caption=“Wallstatement from Warszawa”][/caption]
En norskprodusert og prisbelønt dokumentar som tar for seg nettopp nasjonalfølelse og stolthet, er Belarusian Walts. I forrige uke kom det en hyggelig pakke i posten; Morgenbladet hadde bestemt seg ((i samarbeid med en hel del andre)) for å dele ut denne perlen til interesserte lesere i bytte mot en sms. Ikke verst. Filmens protagonist, kunstneren Alexander Pushkin, er en hviterussisk en-manns-revolusjon. Antagonisten, president Alexander Lukashenko, lusker i kulissene. Han håndhilser på veteraner med Stalinbannere og trekkspill, muligens uvitende om navnebroren. I filmen møter Lille-Alexander aldri Alexander den store. Derimot møter han mange av hans tilhenger; gjennom maleri og performance erter han på seg både ordensmakt og medborgere, for som det heter i filmens åpningsscene;
The president of Belarus is the last dictator in Europe, Alexander Lukashenko. As in many other countries, Belarus has elections from time to time, and Lukashenko regularly falsifies the results. But he does so needlessly; most Belarusians support him anyway.Med tanke på filmens alvorlige tema som yttringsfrihet og nasjonal selvfølelse, er det en overraskende humoristisk film. Ett sted i filmen oppsummerer Pushkin sin rolle i samfunnet som diktaturets alibi; fordi han fortsatt er i live, kan makthaverne peke på ham hver gang de kritiseres for brudd på menneskerettighetene. Og det gjøres stadig. Human Rights Watch skriver bl.a. 14 jan. i år at
Belarusian authorities continue to use the criminal justice system and onerous administrative demands to control civil society, political opposition, and the media. ((Human Rights Watch, World Report 2009 - Belarus, 14 January 2009, available at: [www.unhcr.org/refworld/...](http://www.unhcr.org/refworld/docid/49705fac2.html) [accessed 14 October 2009]))Mot dette bakteppet er det ganske fantastisk at regissør Andrzej Fidyk makter å lage ett så nyansert portrett av den kjempende kunstner at en sitter igjen med spørsmålet om han ikke i kampens hete er blitt like rabiat som systemet han kjemper mot? Tankevekkende, er det!
Kolonihagedrømmer
Igår var det den dagen i måneden igjen. Litt etter middagstid ringte det på døra, og opp trappa kom en blid fyr med en velfylt kasse godsaker på skuldra. Det er alltid like spennende å se hva de har putta i kassa denne gang, og en kort opptelling viser at i uke 39 består en liten singelkasse fra Kolonihagen av:[caption id=“attachment_464” align=“alignright” width=“150” caption=“foto: kolonihagen.no”][/caption]
1 landbrød 3 scones 1 pk egg 1 kg poteter 1 mango 250 g knaskerøtter ((men ikke sånne hvor halve rota er fjernet i foredling)) 1 kurv cherrytomater 1 crispisalat ((på potte)) 3 appelsiner 3 epler 1 paprika 1 kål 8 uidentifiserte røtter ((som siden skulle vise seg å være pastinakk)) 2 uidentifiserte rotknoller ((som siden skulle vise seg å være neper))
Og det skader ikke at kolonihagen deler oppskrifter av ymse slag om en skulle mangle ideer på hvordan en best kan forholde seg til godsakene
Wordpress for iPhone
Noen ganger er man nødt til å teste nye dingser “live”. Dette er en sånn gang. Dette er en test. Wordpress for iPhone. Word. Update: sånne tester kan kanskje bli vel kortfattet ((denne er fortsatt ikke noe unntak)) og det har sin naturlige forklaring; qwerty eller ikke qwerty; øye-fingertip-koordinasjon er litt mer komplisert når det ikke er noe struktur å kjenne på. Jeg er visst blitt en sånn med nesa nede i dingsen sin…