Er det et demokratisk problem med retningslinjer i sosiale medier?
Kontekst: denne ble til så hastigst etter twialog med @maritkamu, som involverte @KarsenUiO og @jilltxt, om bedrifter som innfører Facebookregler…
Nei, det er ikke et demokratisk problem om bedriften din lager retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier.
Det truer yttringsfriheten om bedrifter slipper unna med å gi ansatte som omtaler egen arbeidsplass i mindre positive ordelag sparken. Det er klart det skal være rom for å si ganske mye rart om egen arbeidsplass og leder, så sant det er innenfor vanlig lovgiving for krenkelser og injurier. Hvorvidt arbeidstakere bør bevege seg opp mot den grensegangen, det er en annen diskusjon.
Selv om xxxxx mennesker i Norge har en konto på Twitter og enda fler har en på Facebook er ikke alle digitale literater. Analfabetisme, i form av manglende kunnskap om hva som er et lukket rom ((en DM, en chat)) og hva som er et semioffentlig ((fb-veggen)) eller offentlig rom ((timeline, åpen fb-konto)) er fortsatt utbredt, også i typiske kunnskapsbedrifter. For mange vil et sett med retningslinjer kunne fungere som et godt verktøy for bevistgjøring og refleksjon om hva sosiale medier er og hvordan de fungerer. Sånn sett vil en slik veiledning fungere motsatt, i det folks kunnskapsløshet kan sies å være et demokratisk problem ((og sosiale medier kan hevdes å være demokratifremmende)).
Bedrifter som utvikler retningslinjer av typen “ansatte skal ikke nevne arbeidsplassen i sosiale medier” skyter selvsagt seg selv i foten like mye som skoler som blokker Facebook i brannmur. Å gå derfra til å si at bedrifters veiledning i sosiale medier er et demokratisk problem er like fordummende som det er en overdramatisering.
Det er ingen, bedrifter, ansatte eller meningsdannere, tjent med.
Tre Safari-tillegg jeg må ha
[caption id="" align=“alignleft” width=“180” caption=“Photo: Balmain Hair/Flickr”]
[/caption]
Både Chrome og Firefox er kanskje lysår foran Safari når det kommer til extensions, disse små tilleggene som gjør nettlesern litt mer tilpasset ditt bruk og behov, men Safari kommer seg, og ikke minst kommer de med noen virelig gode. Tre jeg må installere straks jeg setter meg ned ved en mac jeg vet jeg skal sitte ved en stund er Linkthing, Sessions og ClicktoFlash
Linkthing: Gir kontroll over hvor lenker og tabs åpner seg. Jeg liker best å ha flere tabs i ett vindu, og syns det er fint om nye sider legger seg ved siden av “the mothership”. Det ivaretar kontekst og system om en f.eks. driver med mange slags saksområder parallelt. Et bonus er mulighet til å sende ting lenker til Instapaper fra kontekstmenyen…
Med så mange ting som skjer på en gang, er det klart det er surt å gå tom for batteri, eller gud forby en Safarikrasj eller enda verre, en systemkrasj. De er sjeldne, men de skjer. Da er det digg å vite at Sessions tar vare på historikken, sørger for at det er enkelt og greit å finne igjen den ganske interessante tingen du leste her om dagen, men som du glemte hvem stod bak…
ClicktoFlash trenger ikke lange beskrivelsen; det er et filter som fjerner all Flash som kjører i nettleservinduet. Det fjerner endel støy og reklamebannere. Så er det selvsagt de gangene hvor en faktisk har behov for den infoen som ligger i Flash. Da er det bare å klikke i det blanke feltet, så er Flashfila igang. Særlig kjekt og nødvendig på fantastiske Flashting som denne oversikten over demokratibevegelsen(e) i Nord-Afrika fra The Guardian
Og der finnes selvfølgelig mange fler i Apple’s extensionsgalleri, som du også finner som punkt 2 på “Safarimenyen” øverst til venstre.
Hvilke tillegg (uavhengig av nettleser) er du avhengig av?
Er Wikipedia + skolen = sant?
Elevene svermer til nettleksikonet Wikipedia. Som konsekvens må trolig lærebøkene skifte formatheter det i Rye, Austvik og Ryes kronikk i Dagbladet i dag ((og på Universitetet i Agders sider, sjekk finpoke til "nett-tullingene")). Trekløveret har fått mye godt med seg, som at vi like gjerne kan "unngå de prinsippielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket". Samtidig er det ikke helt godt å skjønne hvor kronikkforfatterne vil hen når de avslutter med at
I møte med morgendagens utfordringer fortjener verken den gamle læreboka eller Wikipedia kunnskapshegemoniMener de at kunnskapshegemoniet må tilhøre den nye læreboka?
Om det er så at elevene alt for sjelden søker dypere i stoffet etter å ha lest seg opp på wikipedia, er det kanskje noe med deres kompetanse til kritisk lesning? Kanskje noe med deres forhold til oppslagsverket som noe som er hamret i stein?
Selv lærer jeg fortsatt å skrive ved å lese, og min lesing drar veksel på det jeg skriver. Og jeg kan fortsatt huske hvor overrasket jeg var første gang jeg redigerte en artikkel på Wikipedia, vel vitende om at medstudenter godt kunne finne på å ta det jeg skrev for god fisk.
Om vi er enige om at Wikipedia er kommet for å bli, og at elever, studenter og andre kunnskapshungrige kommer til å forholde seg til det i uoverskuelig fremtid, kan det hende at flere tidligere bør møte Wikipedia og wiki-teknologi og forholde seg til det kritisk som et verktøy til kunnskapsdeling og -bygging? Jeg tror det, og jeg har bittelitt empiri på at det kan funke. Sammen med tre medstudenter på HiO hadde jeg våren 2009 gleden av å bruke wiki i RLE-undervising i en 6. klasse ((rapporten vår, In Wiki Veritas, finnes under tekster)). Det kokte!
Jeg er på ingen måte noen ekspert på forhold, men jeg sitter med en følelse av at sameksistens ofte medfører en utvikling hos begge parter. I så måte holder det neppe at lærebøkene skifter format. Mer sannsynlig er det vel at skolen må skifte format?
Guttorm også har oppdaget det: er du misfornøyd med innholdet, står du i Wikipedia fritt til å forbedre artikkelen. Just do it.
James Blake
[caption id=“attachment_1024” align=“alignleft” width=“180” caption=“Visuelt til audio”]
[/caption]
Han er 23 år. Han er ganske godt snakka opp. Det selvtitulerte debutalbumet (wimp) slippes i morgen, og jeg gleder meg.
Det var over på emusic jeg først ble oppmerksom på musikken. Hans tre EP’er fra ifjor, CMYK, The Bells Sketch og Klavierwerke (emusic), ble mine siste nedlastinger derfra etter anbefaling fra siden, anbefalinger som i seg selv et styrketegn på tjenesten. Utfra hva jeg har hørt av forhåndslytting er albumet nokså vokalbasert og sånn sett ganske i tråd med singelen Limit to your love, med årets diggeste bassgang. Litt lettere en EP’ene, men forhåpentligvis like spennende.
Han er selvsagt å finne både på myspace, facebook og på egen side. Den siste med topp visuelle greier.
Nettvettiquette
- Hvorfor har akismet merket denne som spam? tenkte jeg mens jeg jobbet meg igjennom bollen med Havrefras. Kommentaren innheholdt ingen lenker, og url’en så helt fin ut. Domenet var ikke kjent, men ok. Mente mitt lille spamfilter at det var for gæli å omtale notatblokka mi som ‘politisk blogg’?
[caption id="" align=“alignnone” width=“506” caption=“Ujevnheter omtales i en kommentar stoppet av akismet som "politisk""]
[/caption]
Mot bunn av bollen landet jeg på at akismet hadde registrert et i overkant høyt antall kommentarer fra samme ip i løpet av et kort tidsrom. Evt. at epostadressen var for teit, alternativt at ikke engang de mest innbitte politiske bloggere er oppe og leser rundtomkring kl. 05.44. Dette er refleksjoner spamfilteret mitt baler med. Uansett.
Kommentaren var gitt for å få meg til å kommentere. Det var en markedsføringsjippo. Og flertallsformen gjorde ikke at vi følte oss mer truffet.
Så, Rostrum Norwegium; akkurat nå følger vi ikke dere.
But you would have had me at ‘Hello’…
Stolt
Jørgen Gomnæs og Jørgen Johansen har laget video til Lukestar’s Flying Canoes.
Noen venner er man bare stolte av.
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Ja, nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Og grauten koker! Og grauten koker! Og grauten koker! Og grauten koker!
Ja nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Og spurven sitter! I ne-e-e-ket! Og jæææ-æææii stapper! Min lange pipe!
Og synger:
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Og bestefar kommer! Og bestefar kommer! Og bestefar kommer! Og han er nisse!
God kveld, du gamle! God kveld, du gamle! God kveld, du gamle! Sett fra deg stokken!
Ta av deg maska! Her har du flaska! Ta av deg maska! Her har du flaska!
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Og vi synger salmer! Under juletrepalmer! Og vi synger salmer! Under juletrepalmer!
Og jeg pakker opp skrujernet! Og jeg pakker opp skrujernet! Og jeg pakker opp skiskraperen! Og jeg pakker opp skiskraperen!
Takk onkel Petter! Takk tante Laura! Den der var grei den! Den der var grei den!
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Og ribba smaker! Og her er kaker! Og ribba smaker! Og her er kaker!
En liten dram til? Litt mere sursild? Litt mere sursild Litt mere sursild…
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Ja nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Skrev Arild Nyquist i 1972. Jeg fant det både hos Helge Rykkja, Dipsolitteraten og delvis, om enn først, i Litterære grunnbegreper. God jul!
On the mechanics of self-censorship
I stumbled upon this piece by Frank Dai, and find the description of the mechanics of self-censorship to be equally entertaining and explicable:
All the staff at the Chinese bureaucratical institutions tend to think one thing first before they did anything else: how their bosses will consider? They were always trying to figure out the bottom line of their boss because they worried about exceeding the limit of tolerance. Moreover, the bottom line is often underestimated by these staff. To put more bluntly, they scared themselves. Let's look at an example how the people at CCTV works: If we set the tolerance rate at 10 for President Hu, the rate for the Ministry of Propaganda would be degraded to 9; 8 for the Ministry of Broadcasting and 7 or 6 for the officials at CCTV. When comes to the program producers it would be a miracle if the rate stays at 2 or 3. How can a TV program be excellent with such bottom line principles?It's as simple as it's genious, and it's a way of things we should all watch out for. Not least in these Wikileakin' days...
Noen observasjoner <br />ved lesing av Charter 08
Charter 08 utgjør den kriminelle språkhandlingen som Liu Xiaobo ble dømt til 11 års fengsel og 2 års tap av politiske rettigheter for 25. desember 2009.
- I Charter 08 fordømmer Liu Xiaobo og hans medforfattere loven som gjør det mulig å dømme noen "for å oppfordre til å undergrave statens makt". Han gjentar fordømmelsen i sin egen forsvarstale I have no enemies 23.12.09. Selv om strafferammen for dette er 5 års fengsel etter kinesisk lov, dømmes han altså til 11.
- Maktfordeling og skille mellom Partiet og statsapparatet er viktig. "The rule of law must be above the interests of any particular political party" og "Political party organizations must be prohibited in the military" er noen eksempler på det. For ikke å glemme: "[...] we should abolish all of the Committees on Political and Legal Affairs that now allow Communist Party officials at every level to decide politically sensitive cases in advance and out of court".
- Det er sikkert fler intertekstuelle referanser enn jeg er kar om å finne, men en jeg liker spesielt godt er "[...]democracy is a modern means for achieving government truly "of the people, by the people, and for the people"", som siterer Abraham Lincolns tale ved Gettysburg. En tale som i november dukket opp på Open Culture i en fantastisk sammensatt tekst. En det går an å embedde. Med håp.
Gettysburg Address from Adam Gault on Vimeo. Nå har jeg forresten registrert meg på Bloggurat.
Plaintext for iPhone (og -Pad for de heldige)
Igår kom jeg over en strøken app i Reeder: Stephen på forkbombr fortalte om den hendige teksteditoren Plaintext, som både ser fantastisk ut og funker som ei kule. Ikke minst er synkronisering med Dropbox en stor force.
Helt siden jeg fikk iPhone engang i fjor, har dens største svakhet, i mine øyne, vært mangelen på fornuftig input-muligheter. Jeg bruker den masse til å lese og kommunisere kort og greit, men de litt lengre tankedraga får ikke manifestert seg. Og det at notater sync’er med Mail er for meg helt baklengs.
Med Plaintext legger de seg rett i dropboxen. Og da har jeg dem alltid lett tilgjengelig, hjemme eller på jobb…
Barnebok som app
En tur innom Mammadamen igår og kveldsunderholdninga for knert var fiksa; Gyldendal har nemlig sluppet Tor Åge Bringsværds “Tambar er et troll” som app. For 39,- fikk vi oss en hel barnebok innlest av forfatteren, med bilder og det hele.
Knert på 3, som ellers er godt vant til å bla i telefonens bildegallerier, hadde ingen problemer med å bla seg gjennom historien om Tambar som bærer en stor hemmelighet. Når Tor Åge hadde sagt sitt, ville hun sporenstreks ha en omgang til. Historien er god og tegningene er kjempefine.
Tilbakemeldingene i iTunes tyder på at mange syns 39,- er en stiv pris. Jeg syns ikke det. Som også noen påpeker, en innbundet barnebok koster langt mer. Min største innsigelse mot nyvinningen som er utviklet av Apps, er at den konkurrerer mer mot Lydbokforlagets cd-utgivelser enn den klassiske barneboka. Utgivelser vi har stor glede av, men som oftere brukes til Knerts egenkonsum enn for oss å innta i fellesskap. I neste generasjon barnebokapplikasjoner ønsker jeg meg faktisk muligheten til å slå av opplesningen til Tor Åge.
Og heller stå for høytlesningen sjæl.
WiMP + Squeezebox på vei i posten
[caption id="" align=“alignleft” width=“139” caption=“En sånn en…"][/caption]
Noen dager har en mer hell en andre. Idag er litt en sånn dag. Litt uforvarende har jeg idag erfart at jeg har skrevet på meg en Squeezebox Touch fra WiMP og samtidig lagt noe press på den kommende generasjon. Jeg vet ikke heeelt hvordan jeg skal bruke en sånn Squeezebox, men den skal sikkert få kjørt seg.
Jaja. Fremtiden kommer stadig litt nærmere.
Bergensere
Snart ((15.november)) er tiden moden for nye rytmiske utskeielser fra Bjørn Torske. Plata med det klingende navnet ‘Kokning’ har ligget synlig, men ikke avspillbar, i WiMP i et par uker allerede. Idag var det mulig å finne en prøvesmak på sporet ‘Bergensere’ på sidene til Smalltown Supersound. Og smakeprøven muliggjør videredeling. Så her:
Bjørn Torske - Bergensere by smalltownsupersound
En gleder seg liksom ikke noe mindre!
Blogactionday: Vann
Det er fredag, og egentlig er jeg vel mest opptatt av å bli ferdig før helgen med meg og mitt. Dengang ei.
Forteller forteller at det idag er Blogactionday. Det er tydeligvis et felles løft fra ‘bloggosfæren’ for å rette fokus mot verdens vannsituasjon.
Vann er noe vi alle trenger for å overleve, ifølge wikipedia et sted mellom 2 og 3 liter hver hver dag. Det minner meg om at jeg må huske på å drikke mer vann, at de viktigste diskusjonene her i livet IKKE er den om hva som er årsaken til fedme…
Og at det er mange som fortsatt ikke har sikker tilgang til nok rent vann.
Signér gjerne ‘the petition’ under her. Og ha god helg!
Liu Xiaobo<br /> og Nobels fredspris for 2010
I går kl. 11 kom kunngjøringen fra Thorbjørn Jagland og Den Norske Nobelkomité om at Nobels fredspris for 2010 skal gå til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo. Tiden siden det har stort sett gått med til å fordøye hva Nobelkomiteen sier i sin uttalelse, jobbe med innhold i utstillinger på jobb, holde et halvt øye til reaksjoner og tanker omkring prisen, møte publikum og vise omkring, og nå prøve å samle tankene.
Reaksjonene er som vanlig delte og spredt nokså over hele linja, fra berømmelse av komiteens modige valg via meninger om prisens eurosentriske og vestlige utgangspunkt og frykt for økonomiske konsekvenser for Norge til fordømmelse av komiteens tolkning av Alfred Nobels testamente.
Komiteen legger til grunn Liu Xiaobos lange og ikke-voldelige engasjement for menneskerettighetssituasjonen i Kina til grunn for tildelingen. Dette engasjementet strekker seg fra hendelsene på Tiananmen våren og forsommeren 1989 til formuleringen av Charter 08, et manifest Liu er en sentral aktør i forfattningen av. I kinesisk høyesteretts dom, gjentatt så sent som i år, fremgår det at dommen for “oppfordring til undergraving av statens makt” særlig pvektlegger Xiaobos bruk av Internett som arena for spredning av ytringer som skjerpende. Han soner fortsatt dommen på 11 år. Og selv om mange er opptatt av prisens effekt på og i Kina, syns jeg det er viktig å huske på at prisen er gitt til Liu og ikke mot Kina.
Liu er en verdig prisvinner.
Jeg vil gratulere ham med tildelingen av Nobels fredspris for 2010.
Når han enn måtte få beskjed.
E-moms. For.
Før de siste lobbyistene hadde forlatt Stortinget etter fremleggelsen av statsbudsjettet igår, var et tv-team på plass på Majorstua Seniorsenter og fikk karakteristikkene fra dem “som føler det på kroppen”, pensjonistene som nå blir utsatt for ran på åpen gate. De som endelig skulle sette seg ned å nyte livets høst.
Sånn i løpet av kvelden igår og dagen idag har også folket med sans for digitale duppedingser skjønt at de har noe å være opprørt over. Fanden males på veggen med antagelser om økt piratkopiering og hjerteskjærende og ektefølte bekymringer om hvordan i allverden byråkratiet skal klare å gjennomføre momsinnkrevingsoppgavene. Hva vil Steve Jobs si?
Ikke minst blandes forlagsbransjens altfor treige og nølende holdning til e-bøker inn, bare for å grumse det hele til.
[caption id="" align=“alignleft” width=“160” caption=“Stjal denne fra forskning.no”]
[/caption]
Ja, det er helt bak mål å avkreve moms på e-bøker og samtidig gi momsfritak på papirbøker. Det er konkurransevridende, og kanskje et negativt incentiv for en allerede sidrompa forlagsbransje. Og ja, det kan sikkert bli vanskelig å få moms inn av alle store og små aktører og leverandører. Det utføres også endel svart arbeid her til lands, uten at det trekkes frem som et argument mot tjenestemomsen.
Poenget er at vi i økende grad er med i en global økonomi, i en tjenesteøkonomi der skillet mellom åndsverk og fysisk vare viskes ut, og hvor lokale leverandører konkurrerer med internasjonale. Det kan selvfølgelig være argumenter for å fjerne all skatt og avgift. Da er det vel det som bør være diskusjonen? Den store skatt- og avgiftsdiskusjonen?
Syns ellers Martin Bekkelund blogger godt mot e-moms og Olav Torvund rydder godt opp i skillet mellom e-moms og ebok-moms, men jeg har altså til gode å bli overbevist om hvorfor det av prinsipp er galt å avgiftsbelegge digitale varer. Eirik Newth er langt over på den mer konstruktive siden.
Avgift er aldri sexy, det kan allikevel være godt ((Korrigering: Hos VG kan alt ha en sexy vinkel. For alle som bruker nettporno betaler selvfølgelig for det)).
Når moren er yrkeskvinne
744. Arbeid eller ikke arbeid? Noen mødre må arbeide for å tjene til livets opphold. Barna tar i alminnelighet ikke noen skade av det, når det blir sørget godt for dem. Men andre vokser opp og blir forsømt og lærer ikke å tilpasse seg. Det ville i det lange løp lønne seg for samfunnet å betale slike mødre en rikelig understøttelse, så de kunne være hjemme hos barna. Nyttige og tilfredse borgere er samfunnets beste aktivum, og for å bli det trenger alle en trygg barndom med moderlig omsorg og kjærlighet. Det hører ingen steder hjemme å la mødrene gå ut og sy kjoler eller skrive på maskin og betale fremmede for å ta seg av barna, noe som de opplagt kommer til å gjøre dårligere enn moren....skriver Dr. Spock i boka Barnet– Sunn fornuft i barnestell og oppdragelse i 1952.
Vil med denne ønske Kvinnepanelet gratulerer med dagen, og vel blåst med overleveringen av sin rapport til barne- likestillings,- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.
Push for Twitter
Det begynner allerede å bli en stund siden ryktene om ekte push for Twitters egen app Twitter for iPhone begynte og svirre. Om det ikke er veldig stor forskjell på en 3G og en 4G iphone (hvilket det jo er) lar imidlertid Push-notifications for Twitter vente på seg. I mellomtiden er det håp i hengende snøre! Boxcar, den lille ekstra-appen som forteller deg når noen nevner deg, gjenkvittrer deg eller merker en av dine som fav', er fortsatt en av mine fav’s. Lenge før twitterappen skjønner at noen vil ha din oppmerksomhet, gir den beskjed. Den øker rett og slett twittereffektiviteten din. Og det er jo ikke dumt:)
Apropos favoritter: Favoritter er en av de gode funskjonene Twitter har som mange fler kunne benytte seg av. Selv bruker jeg det både som en huskelapp for interessante, gode eller håpløse tweets. Det er en måte å håndtere strømmen uten å spamme alle andre med RT på alt som bør huskes.
Og det må jo være ett gode.
Om å rive landet i filler
Mange har sagt mye i forlengelsen av Christian Tybring-Gjeddes innlegg i Aftenposten i forrige uke. I god tid før den godeste kom med sitt utspill, kunne en lese på den ellers *interessante ((legg merke til det svært norske .com-endelsen)) siden norskkultur.com ((tips fra Ole Johansen i kommentar på Minerva)) at
Det nasjonalkulturelle program har gått ut på å finne mest mulig sammenfall mellom kulturelle og politisk grenser. Dette antas å øke det indre samhold og å gjøre det mulig å opprettholde en indre orden uten for mye tvangsmakt.Uten nærmere å definere hva "Det nasjonalkulturelle program" er eller har vært, kommer det ihvertfall klart frem at det er mulig å fokusere på likheter fremfor forskjeller.
Tybring-Gjedde sier multikulturalismen, alternativt Arbeiderpartiet med sin politikk, vil rive landet i filler. Det klarer Tybring-Gjedde på egenhånd med sitt fokus på skillet mellom “oss” og “dem”.
Se ellers nrk-debatten fra Litteraturhuset igår og les gjerne Frithjof Jacobsens “Et forsøk på å stikke fingeren i jorda”.
Sosial nødhjelp
Naturlig nok begynner hjelpeorganisasjoner og nødhjelpere å bli flinke i de sosiale mediene. Kiva (f.eks) har lenge økt tilfanget av penger til distribusjon gjennom mikrofinanslån gjennom god bruk av twitter og facebook. Leger uten Grenser (MSF) har i forbindelse med flomkatastrofen i Pakistan satt opp en løsning hvor enkeltmennesker kan sette opp et mål og en tidsfrist for målet, og siden sette sine venner (friends/followers) til å gi så det svir. Fin måte å gi spillerom til det personlig engasjementet, syns jeg.
Det var Linn Bay som gjorde meg oppmerksom på saken. Hennes aksjon finner du her.
Blir noen med å lage basar?