Lærerflukt

Etter en foruroligende forskningsrapport og like foruroligende dekning i mediene i begynnelsen av uka om det store spriket mellom antallet som tar lærerutdanning og antallet som blir i læreryrket var det stor enighet i Politisk15 om at utviklingen må stoppes og at 5-årig lærerutdanning er en sentral del av løsningen. Det er vel og bra. Jeg tror imidlertid ikke utdanningen er i nærheten av å være problemet.

En jobb som lærer, enten som adjunkt eller lektor, har de siste årene kommet opp på et ok lønnsnivå. Kravet om økt lønn har stått sterkt innad i yrkesgruppen.

Det økte lønnsnivået har imidlertid kostet dyrt. I forhandlingene om disse lønnsøkningene har både fagorganisasjonen og arbeidsgiversiden stått sammen om å bytte inn autonomitet og fleksibilitet med kronetillegg.

Tidligere opplevde en lærer relativt stor frihet i planlegging og gjennomføring av både undervisning og alt det rundt. I mange tilfeller altfor stor frihet, noe som førte til at lærerne mer eller mindre var småkonger i sine klasserom, uten evne til å dra veksler på og samarbeide med kolleger. Jeg tror at fokuset både i utdanning og på skoler har gjort noe med dette. Lærere samarbeider.

Men mange opplever nå en detaljstyring av egen tid som går på bekostning av motivasjon og følelse av eierskap. Lærere opplever mindre kontroll over egen tid enn elevene de jobber med. Da kan det fort bli interessant å se seg om etter andre jobber.

Det var byttehandelen for økt lønn. Det er ikke sikkert det var et godt bytte.


Er Wikipedia + skolen = sant?

Elevene svermer til nettleksikonet Wikipedia. Som konsekvens må trolig lærebøkene skifte format
heter det i Rye, Austvik og Ryes kronikk i Dagbladet i dag ((og på Universitetet i Agders sider, sjekk finpoke til "nett-tullingene")). Trekløveret har fått mye godt med seg, som at vi like gjerne kan "unngå de prinsippielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket". Samtidig er det ikke helt godt å skjønne hvor kronikkforfatterne vil hen når de avslutter med at
I møte med morgendagens utfordringer fortjener verken den gamle læreboka eller Wikipedia kunnskapshegemoni
Mener de at kunnskapshegemoniet må tilhøre den nye læreboka?

Om det er så at elevene alt for sjelden søker dypere i stoffet etter å ha lest seg opp på wikipedia, er det kanskje noe med deres kompetanse til kritisk lesning? Kanskje noe med deres forhold til oppslagsverket som noe som er hamret i stein?

Selv lærer jeg fortsatt å skrive ved å lese, og min lesing drar veksel på det jeg skriver. Og jeg kan fortsatt huske hvor overrasket jeg var første gang jeg redigerte en artikkel på Wikipedia, vel vitende om at medstudenter godt kunne finne på å ta det jeg skrev for god fisk.

Om vi er enige om at Wikipedia er kommet for å bli, og at elever, studenter og andre kunnskapshungrige kommer til å forholde seg til det i uoverskuelig fremtid, kan det hende at flere tidligere bør møte Wikipedia og wiki-teknologi og forholde seg til det kritisk som et verktøy til kunnskapsdeling og -bygging? Jeg tror det, og jeg har bittelitt empiri på at det kan funke. Sammen med tre medstudenter på HiO hadde jeg våren 2009 gleden av å bruke wiki i RLE-undervising i en 6. klasse ((rapporten vår, In Wiki Veritas,  finnes under tekster)). Det kokte!

Jeg er på ingen måte noen ekspert på forhold, men jeg sitter med en følelse av at sameksistens ofte medfører en utvikling hos begge parter. I så måte holder det neppe at lærebøkene skifter format. Mer sannsynlig er det vel at skolen må skifte format?

Guttorm også har oppdaget det: er du misfornøyd med innholdet, står du i Wikipedia fritt til å forbedre artikkelen. Just do it.


Om å rive landet i filler

Mange har sagt mye i forlengelsen av Christian Tybring-Gjeddes innlegg i Aftenposten i forrige uke. I god tid før den godeste kom med sitt utspill, kunne en lese på den ellers *interessante ((legg merke til det svært norske .com-endelsen)) siden norskkultur.com ((tips fra Ole Johansen i kommentar på Minerva)) at

Det nasjonalkulturelle program har gått ut på å finne mest mulig sammenfall mellom kulturelle og politisk grenser. Dette antas å øke det indre samhold og å gjøre det mulig å opprettholde en indre orden uten for mye tvangsmakt.
Uten nærmere å definere hva "Det nasjonalkulturelle program" er eller har vært, kommer det ihvertfall klart frem at det er mulig å fokusere på likheter fremfor forskjeller.

Tybring-Gjedde sier multikulturalismen, alternativt Arbeiderpartiet med sin politikk, vil rive landet i filler. Det klarer Tybring-Gjedde på egenhånd med sitt fokus på skillet mellom “oss” og “dem”.

Se ellers nrk-debatten fra Litteraturhuset igår og les gjerne Frithjof Jacobsens “Et forsøk på å stikke fingeren i jorda”.


Eksamenstid

Mai er og blir eksamenstid. Så også her i gården. I morgentimene fredag innleder jeg min egen muntlig eksamen med et ti minutters innlegg rundt problemstillingen

Vurder Norskverkstedet som hjelpemiddel for aktivitet og samhandling mellom elevene. Trekk inn relevant pensumlitteratur ((noe forkortet, selvsagt)).
Det er selvfølgelig en helt grei problemstilling, litt mindre vinklet mot web2.0 og de store samfunnsendringene enn jeg kanskje hadde ventet, men helt ok. Eget innlegg understøttes "selvfølgelig" av en liten presentasjon i prezi; ikke de store greiene, men noe for å holde strukturen. Og apropos de gode hjelperne, eller verktøyene; tenkte jeg skulle smelle opp en liten liste over de mest praktiske og helt uvurderlige verktøyene jeg og vi har brukt i det siste for å holde studentproduktiviteten på topp. Om noen måneder er dette sikkert et "interessant tidsbilde på hvordan de gjorde ting den gang". Here goes:
  1. Adium (samlet IM for msn/googletalk/facebook/skype, snart også twitter)
  2. GoogleDocs (timelister til studentjobb importert fra xl, samskriving av individuelle- og gruppeoppgaver)
  3. Dropbox (lagring av alle filer som ikke går i nr 2: bildefiler, lydfiler osv.. )
  4. Prezi (enkelt og intuitivt presentasjon- og tankekartprogram, i browsern)
  5. GoogleReader (har man først en konto hos google, er veien kort videre. Reader holder styr på alle bloggene jeg tror jeg skal klare å holde øye med...
  6. MS Word (sluttfase/feedback, layout og litteraturliste via EndNote)
Det er selvfølgelig litt flaut at MS Word er på lista. Open Office har bare ikke kommet til meg enda, og endel av undervisningen de tidligere årene har tilogmed rettet seg mot Word. Uansett. Helt generelt tror jeg dette er verktøy som svært mange vil ha nytte av. De er med meg i alt jeg gjør.

Prøvekjør en wiki

I faget Pedagogisk bruk av IKT ved HiO har jeg i vår jobbet med ett prosjekt hvor vi prøvde ut en wiki-programvare, DokuWiki, i en 6. klasse her i Oslo ((Rapporten er å finne her, i filbanken)). Vi har hatt muntlig fremføring basert på prosjektet, og i morgen er vi sannelig invitert på seminar for Lærende Nettverk ved HiO for å dele ((vi kjører en presentasjon i Prezi)). Vi er i godt selskap; på programmet før oss er Ingunn Kjøl Wiig.

Det er mange som benytter seg av gratiswikitjenesten WikiSpaces om dagen, og jeg har ikke noen store motforestillinger mot det; det funker, det er mange som bruker det, og derfor er det også lettere å få hjelp om noe skulle stoppe opp. Samtidig sitter jeg fortsatt med en følelse av at det alltid er bedre å ha full kontroll over filene selv ((så sant det er teknisk mulig)).

Det å sette opp en wiki på egenhånd er ikke veldig vanskelig; det stiller litt krav til filbehandling, og litt evne til å feilsøke. Som lektor Melby sier ((uten at jeg påstår å vite noe om hvilken wiki hun snakker om)) er at den første erfaringen vi vil gjøre oss, er at det er fort gjort å sette opp en wiki […] Jeg er ganske enig, men for å kunne gå derfra til “som sagt, så gjort” kan det være greit å følge en liten punktliste.

Jeg vil i det følgende beskrive ett oppsett som muliggjør å prøvekjøre DokuWiki på din hjemmemaskin, og klargjøre den før den legges på ett sted som er tilgjengelig for elevene dine.

  1. Gå til http://www.wampserver.com/, velg fanen "download", og last ned siste versjon av Wamp. Kjør installasjonsprosessen som følger. Kort summert er dette et program som gjør at nettleseren oppfører seg som om den var på nettet når den leser filer som ligger i mappen c:\wamp\www
  2. Gå til http://www.dokuwiki.org/, velg finn "download" litt ned på siden, og klikk. Pakk ut ((unzip)), og legg filer og mapper fra dokuwiki over i c:\wamp\www
  3. Åpne nettleseren din og skriv [localhost](http://localhost) i adressefeltet. Du vil nå være inne i DokuWiki, og alt er klart til å sette igang!
Beskrivelsen over er gyldig for maskiner som kjører en eller annen versjon av Windows. Sitter du på en Mac, bytter du bare ut wamp med mamp: http://www.mamp.info.

Papa's got a brand new bag

SVs landsmøte skaper bruduljer ( 1, 2, 3 ) med sitt programvedtak om på sikt å avvikle alle alternativ til den offentlige skole. Ikke minst er det, ihvertfall for de mer saklig anlagte kommentarene, problematisk at partiet dermed legger opp til en politikk som bryter med FNs erklæring om menneskerettighetene ((paragrafene 18 + 26 spesielt)).

Solhjells utsagn om å åpne for å tilby fler pedagogiske plattformer i offentlige skolebygg høres i beste fall ut som ett kreativt utspill fra en kunnskapsminister som ser seg nødt til forsvare ett landsstyrevedtak han selv stemte i mot. ((iflg. NRK P2 idag)) Det er en ærlig sak for en som bærer både partinestleder- og ministerhatten på samme tid.

Kanhende fikk landsmøtedebatten vind i seglene av meldingene om at Foreningen Fredskolen har en søknad om åpning av en muslimsk grunnskole i Oslo på trappene. Det må jo være klinkende klart hva ett slikt initiativ kan ha å si for integreringen ((For ikke å snakke om fremveksten av hjemmeavlede terrorister i årene som kommer…)) ???

At alle som ønsker å drive alternative skoler skal underlegges en grundig, og kanskje grundigere, offentlig kontroll, er det vanskelig å si noe på. Det er også virkemiddelet som best døyver enkeltes frykt for “madras-liknende tilstander” ((ja, jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne sitere på det)). Samtidig er det å ta det for gitt at privatskoler (for muslimer eller andre grupperinger) undergraver inkludering, ikke nødvendigvis riktig. Det finnes de som hevder det er forskjell på assimilering og inkludering. Det finnes de som hevder at den norske enhetsskolen aldri var den beste på det siste.

TBC


Studentliv

Til studentblogg å være, skal det innrømmes at thomasrost.no er fattig på observasjoner fra studentlivet. Utbedring følger, for i hele forrige uke var kroppsøvingsstudenter fra KRØ1 og KRØ1+2 innslosjert ved Skei Appartements for drill og instruksjon innen alpint, langrenn, skileik og snøbrett.

Det skulle ikke være nødvendig å si at det var en fantastisk tur, på tross av at det 75% av tiden var tåke så tett at skille mellom luft og snødekt mark ikke var identifiserbart. På tross av de før nevnte klimatiske utfordringene, var det ingenting å si hverken på innsats fra turledere, eller -deltakere. Etter forrige ukes noe fuktige overnatting i Nordmarka, var hytteliv og litt skikkelig vinter helt klart på sin plass.

"kremen av norsk ungdom"Tåke eller ei, vi hadde noen fantastiske dager, ikke minst på rundturen som på folkemunne (les. i resepsjonen) bare går som Høyfjellsturen. Med utsikt langt ut over Midgard og like inn i Jotunheimen, var følelsen av å være på verdens tak komplett. Så, om en lurer på om KRØ1 er noe å ta på HiO, sånn for hyggens skyld, så er svaret ja. Og godt moro skal det kunne bli i praksis også, bare vi nå finner oss ett sted.

Kompetansedeling fra kursene vil finne sted, her, senere.


Stortingsmelding 11 ute.

Da det altså her. St. meld. 11 (2008-2009) - Læreren Rollen og utdanningen, dokumentet som forteller oss hvordan regjeringen ønsker å utvikle lærerutdanningen i fremtiden for å imøtekomme de utfordringene skolen står midt oppe i, og ovenfor.

I pressemeldingen legges det bl.a. vekt på at regjeringen setter inn tiltak for å gjøre noe med praksissjokket mange nyutdannede lærere føler når de kommer ut i skolen, og at dette er et tiltak som settes inn for å redusere antallet nyutdannede lærere som slutter i skolen. Veiledning av nyutdannede lærere (mentorordninger) er et fremragende tiltak for å stimulere til delingskultur i skoleverket. Dette er selvfølgelig noe det må settes av ressurser til. Det føles allikevel viktig at en mentorordning ikke måles utfra hvor mange lærere (nyutdannede) en kan få fra å slutte, men utfra andre kvalitative kriterier.

At noen, etter endt utdanning, skulle finne det for godt å velge seg ett annet levebrød er ikke i seg selv et problem. Det er hvor mange en står tilbake med som er det vesentlige.

Nyere: Det heter seg at lærerutdanningen skal bli “tøffere”, lærerne skal m.a.o gjennom en utdanning som gjør dem mer kompetente. Det kan se ut som om regjeringen legger argumenter i munnen på de/vi som vil heve lærerlønningene?

…en ping til Bloggurat