teknologi
Fiks for skjermfeil
De gangene jeg har gjort forsøk med Ubuntu/Kubuntu/Xubuntu på ppc-maskiner fra Apple ((alltid den samme 12" iBook G3 500mHz)), har jeg slitt med at bare 2/3 av skjermen brukes; den høyre tredelen er svart, den nedre tredelen av skjermen looper toppen. 12" er fra før av ikke alt for stort, så det er selvfølgelig irriterende. Med litt søking og hjelp fra flere foraer, har jeg kommet frem til at følgende prosedyre funker ((testet i Xubuntu 9.10)):
- åpne applications->tilbehør->terminal
- skriv
sudo dpkg-reconfigure xserver-xorg
- skriv
sudo nano /etc/X11/xorg.conf
- kopier det følgende, som jeg fant på ubuntuforums, med ctrl ((med ctrl mener jeg ctrl)) -c
#PPC xorg.conf that works # /etc/X11/xorg.conf (xorg X Window System server configuration file) # # This file was generated by dexconf, the Debian X Configuration tool, using # values from the debconf database. # # Edit this file with caution, and see the /etc/X11/xorg.conf manual page. # (Type "man /etc/X11/xorg.conf" at the shell prompt.) # # This file is automatically updated on xserver-xorg package upgrades *only* # if it has not been modified since the last upgrade of the xserver-xorg # package. # # If you have edited this file but would like it to be automatically updated # again, run the following command: # sudo dpkg-reconfigure -phigh xserver-xorg
Section “Files” FontPath “/usr/share/X11/fonts/misc” FontPath “/usr/share/X11/fonts/cyrillic” FontPath “/usr/share/X11/fonts/100dpi/:unscaled” FontPath “/usr/share/X11/fonts/75dpi/:unscaled” FontPath “/usr/share/X11/fonts/Type1” FontPath “/usr/share/X11/fonts/100dpi” FontPath “/usr/share/X11/fonts/75dpi”
path to defoma fonts
FontPath “/var/lib/defoma/x-ttcidfont-conf.d/dirs/TrueType” EndSection
Section “Module” Load “i2c” Load “bitmap” Load “ddc” Load “dri” Load “extmod” Load “freetype” Load “glx” Load “int10” Load “type1” Load “vbe” EndSection
Section “InputDevice” Identifier “Generic Keyboard” Driver “kbd” Option “CoreKeyboard” Option “XkbRules” “xorg” Option “XkbModel” “pc104” Option “XkbLayout” “us” EndSection
Section “InputDevice” Identifier “Configured Mouse” Driver “mouse” Option “CorePointer” Option “Device” “/dev/input/mice” Option “Protocol” “ExplorerPS/2” Option “ZAxisMapping” “4 5” Option “Emulate3Buttons” “true” EndSection
Section “InputDevice” Identifier “Synaptics Touchpad” Driver “synaptics” Option “SendCoreEvents” “true” Option “Device” “/dev/psaux” Option “Protocol” “auto-dev” Option “HorizScrollDelta” “0” EndSection
Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “stylus” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to
/dev/input/event
for USB
Option “Type” “stylus” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection
Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “eraser” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to
/dev/input/event
for USB
Option “Type” “eraser” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection
Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “cursor” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to
/dev/input/event
for USB
Option “Type” “cursor” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection
Section “Device” Identifier “ATI Technologies, Inc. Rage Mobility M3 AGP 2x” Driver “ati” BusID “PCI:0:16:0” Option “UseFBDev” “true” EndSection
Section “Monitor” Identifier “Generic Monitor” Option “DPMS” HorizSync 28-51 VertRefresh 43-60 EndSection
Section “Screen” Identifier “Default Screen” Device “ATI Technologies, Inc. Rage Mobility M3 AGP 2x” Monitor “Generic Monitor” DefaultDepth 16 SubSection “Display” Depth 1 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 4 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 8 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 15 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 16 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection
SubSection “Display”
Depth 24
Modes “1024x768” “800x600” “640x480”
EndSubSection
EndSection
Section “ServerLayout” Identifier “Default Layout” Screen “Default Screen” InputDevice “Generic Keyboard” InputDevice “Configured Mouse” InputDevice “stylus” “SendCoreEvents” InputDevice “cursor” “SendCoreEvents” InputDevice “eraser” “SendCoreEvents” InputDevice “Synaptics Touchpad” EndSection
Section “DRI” Mode 0666 EndSection
- lim inn i nano/terminalvinduet med shift-ctrl-v
- lukk vinduet med ctrl-x og lagre på spørsmål med y.
- kjør omstart på maskinen
Ubuntu 9.10 Karmic Koala på iBook G3
For omtrent ett år siden gjorde jeg ett forsøk. Affeksjonsverdien var for stor til at den kunne avhendes, men den gamle hvite iBooken samlet stort sett støv. I løpet av noen hektiske sommeruker kom jeg meg igjennom diverse installasjonsprosesser; ikke alle like enkle for en datanovise, men definitivt innenfor den proksimale læringssonen. I fjor var det Ubuntu versjon 6.06 Dapper Drake og 8.04 Hardy Heron (?) som var ‘it’. Etter at installasjonen var oppe og gikk, og venner meldte behov for en lånelaptop, gjeninnsatte jeg OS X i iBookens indre, og tenkte ikke så mye mere på det. Før @forteller her i forrige uke meldte om at Ubuntu 9.10 Karmic Koala stod på dørstokken. Karmic Koala er nå oppe og står, og iBooken, selv om den fint fungerte under OS X 10.4.11, har kanskje fått ett litt lengre liv. Den har ihvertfall gjort seg fortjent til min oppmerksomhet på ny.
Wordpress for iPhone
Noen ganger er man nødt til å teste nye dingser “live”. Dette er en sånn gang. Dette er en test. Wordpress for iPhone. Word. Update: sånne tester kan kanskje bli vel kortfattet ((denne er fortsatt ikke noe unntak)) og det har sin naturlige forklaring; qwerty eller ikke qwerty; øye-fingertip-koordinasjon er litt mer komplisert når det ikke er noe struktur å kjenne på. Jeg er visst blitt en sånn med nesa nede i dingsen sin…
Eksamenstid
Mai er og blir eksamenstid. Så også her i gården. I morgentimene fredag innleder jeg min egen muntlig eksamen med et ti minutters innlegg rundt problemstillingen
Vurder Norskverkstedet som hjelpemiddel for aktivitet og samhandling mellom elevene. Trekk inn relevant pensumlitteratur ((noe forkortet, selvsagt)).Det er selvfølgelig en helt grei problemstilling, litt mindre vinklet mot web2.0 og de store samfunnsendringene enn jeg kanskje hadde ventet, men helt ok. Eget innlegg understøttes "selvfølgelig" av en liten presentasjon i prezi; ikke de store greiene, men noe for å holde strukturen. Og apropos de gode hjelperne, eller verktøyene; tenkte jeg skulle smelle opp en liten liste over de mest praktiske og helt uvurderlige verktøyene jeg og vi har brukt i det siste for å holde studentproduktiviteten på topp. Om noen måneder er dette sikkert et "interessant tidsbilde på hvordan de gjorde ting den gang". Here goes:
- Adium (samlet IM for msn/googletalk/facebook/skype, snart også twitter)
- GoogleDocs (timelister til studentjobb importert fra xl, samskriving av individuelle- og gruppeoppgaver)
- Dropbox (lagring av alle filer som ikke går i nr 2: bildefiler, lydfiler osv.. )
- Prezi (enkelt og intuitivt presentasjon- og tankekartprogram, i browsern)
- GoogleReader (har man først en konto hos google, er veien kort videre. Reader holder styr på alle bloggene jeg tror jeg skal klare å holde øye med...
- MS Word (sluttfase/feedback, layout og litteraturliste via EndNote)
Prøvekjør en wiki
I faget Pedagogisk bruk av IKT ved HiO har jeg i vår jobbet med ett prosjekt hvor vi prøvde ut en wiki-programvare, DokuWiki, i en 6. klasse her i Oslo ((Rapporten er å finne her, i filbanken)). Vi har hatt muntlig fremføring basert på prosjektet, og i morgen er vi sannelig invitert på seminar for Lærende Nettverk ved HiO for å dele ((vi kjører en presentasjon i Prezi)). Vi er i godt selskap; på programmet før oss er Ingunn Kjøl Wiig.
Det er mange som benytter seg av gratiswikitjenesten WikiSpaces om dagen, og jeg har ikke noen store motforestillinger mot det; det funker, det er mange som bruker det, og derfor er det også lettere å få hjelp om noe skulle stoppe opp. Samtidig sitter jeg fortsatt med en følelse av at det alltid er bedre å ha full kontroll over filene selv ((så sant det er teknisk mulig)).
Det å sette opp en wiki på egenhånd er ikke veldig vanskelig; det stiller litt krav til filbehandling, og litt evne til å feilsøke. Som lektor Melby sier ((uten at jeg påstår å vite noe om hvilken wiki hun snakker om)) er at den første erfaringen vi vil gjøre oss, er at det er fort gjort å sette opp en wiki […] Jeg er ganske enig, men for å kunne gå derfra til “som sagt, så gjort” kan det være greit å følge en liten punktliste.
Jeg vil i det følgende beskrive ett oppsett som muliggjør å prøvekjøre DokuWiki på din hjemmemaskin, og klargjøre den før den legges på ett sted som er tilgjengelig for elevene dine.
- Gå til http://www.wampserver.com/, velg fanen "download", og last ned siste versjon av Wamp. Kjør installasjonsprosessen som følger. Kort summert er dette et program som gjør at nettleseren oppfører seg som om den var på nettet når den leser filer som ligger i mappen c:\wamp\www
- Gå til http://www.dokuwiki.org/, velg finn "download" litt ned på siden, og klikk. Pakk ut ((unzip)), og legg filer og mapper fra dokuwiki over i c:\wamp\www
- Åpne nettleseren din og skriv [localhost](http://localhost) i adressefeltet. Du vil nå være inne i DokuWiki, og alt er klart til å sette igang!
Prøvekjør Chrome nå
Ifølge nettstedet macrumors.com er det nå mulig å hente ned såkalte ‘early-builds’ av googlenettleseren Chrome ((som vi har nevnt før både her og der)) . Programvaren kan lastes ned her, og visstnok legger utviklerne ut oppdaterte versjoner fortløpende. Det er selvfølgelig snakk om programvare før beta-nivå, men allikevel. Selv sitter jeg bare på eldre ppc-maskineri, så foreløbig venter jeg i spenning. Nok en gang.-)
In wiki veritas - om wiki i klasserommet
Like før helgen leverte vi, Annki, Irene, Kjell og jeg, vår hjemmegruppeeksamenprosjektoppgave om bruk av wiki i klasserommet (om noen vil friste lykken, kan alle drøyt 50 000 tegna leses her). Nå er det ingen av oss som påstår at vi har bedrevet rakettforskning, men noe har vi da lært. For egen del, og for interesserte, skal jeg prøve å summere hovedmomentene i rapporten vår her.
Oppdraget var å finne en egnet wiki-programvare og sette den opp og drifte den i et klasserom. Vårt ansvar var å ta hånd om det tekniske, det faglige var overlatt til klassens kontaktlærer. Wikien var aktiv fra midten av mars ( og er det sannsynligvis fortsatt ) men vil avsluttes frem mot sommeren. Hva vi fant, kan i hovedsak oppsumeres som så:
- Bruk av wiki i klasserommet kan oppfylle alle LK06's grunnleggende ferdigheter
- I et land hvor nesten 90% av hustandene har pc med internett, kan wiki fylle en viktig rolle i skole-hjem-samarbeidet
- Det stilles store krav til lærerens kompetanse for at arbeid med wiki skal være vellykket; læreren bør inneha en god sammensetning av faglig + pedagogisk + didaktisk innsikt, aka tpck, aka t-pack
* * *
Om pkt. 1: Som med så mange verktøy, er det viktig å merke seg at bruk av wiki på ingen måte automatisk oppfyller noensomhelst av læreplanens tanker om grunnleggende ferdigheter. Men, brukt på en hensiktsmessig måte kan det virke som wiki er ett verktøy som er spesielt godt til å dekke bredt. Grunnen til dette er at skriving i wiki stimulerer til og krever bruk av mange og til dels kompliserte lese- og skriveteknikker. Det er dels retorisk prosesskriving, dels kritisk lesing med vurdering og det er dels samarbeid.
Om pkt. 2: Alt står vel der fra før av. Ikke noe magisk ved det.
Om pkt. 3: Det høres ut som noe kunnskapsministeren kunne sagt i et engasjert øyeblikk, men så er det altså sant ((såvidt vi kan skjønne)): læreren er den viktigste byggeklossen/ressursen/kunnskapsbanken((stryk det som ikke…)) i den norske skolen. Om læreren ikke vet hvorfor hun bruker wiki, eller hvordan alt det rare som skjer når vi samarbeider på nett skal behandles i klassefellesskapet, eller ikke kjenner fagområdet wikien har som fokus, ja, da er det like godt å la vær.
Ja, vi fant minst ett punkt til også; det er ikke så veldig lett å vite hvordan en skal evaluere arbeidet i wikien; som gruppe, hele klassen, individuelt, basert på antall tegn “klippet og limt”? Det vil selvfølgelig avhenge av hvilket trinn man jobber på, men det er noe en bør ha tenkt på på forhånd. Det hadde ikke vi.
Hjemmegruppeeksamen levert
Så er det gjort. De siste to månedene har, for uten påske, familieliv og undervisning, stort sett vært preget av et ganske omfattende skoleprosjekt. I samrøre med 3 andre studenter har jeg vært med på å sette opp, implementere i klasserommet og drifte en wiki i et rle-prosjekt i en 6. klasse på en skole sør i Oslo. Nå er prosjektrapporten levert, og livet går videre. Forhåpentligvis får jeg den ut i banken i løpet av helgen. Skal også prøve å få ned i ett par poster her noen av de tingene vi tror vi har kommet frem til igjennom prosjektet. Akkurat nå er det bare tomt.
Lurer forresten på hva som skjedde på dagens go open? Et kjapt søkt i googlereader’n forteller meg ihvertfall at june og bård vegard hadde tenkt seg dit, og at et nytt snakkested ble lansert av fornyingsministeren. Trodde også june skulle dit, men har ikke sett noen tegn til det på kvittrekanalen… alas. Slipp fangene løs, det er vår.
Adium 1.4 med støtte for twitter
Siden en gang godt før jul har Adium vært mitt førstevalg på IM-fronten. Her er jeg simultant pålogget for msn, googletalk og gacebook-chat. Bedre sent enn aldri, fant jeg også igår ut at det også finnes en plugin for å skype-chatte via Adium. Store deler av online-kommunikasjonen skulle da være samlet. Men vent litt! Hva med Twitter? Frykt ikke, for selv om dagens Adium bare er kommet til versjon 1.3.3, er ryktene om hva som kommer med v1.4 svært så løfterike. Bildene ligeså.
d&b - del og bruk, et ning-nettverk for....
Skulle det være noe mål å fremstå som “early adopter” (en som kommer tidlig i gang med nye fenomener) her på bloggen, er jeg redd toget for lengst er gått for denne postens emne. Likefullt, i begynnelsen av måneden startet Ingunn Kjøl Wiig, damen bak bloggen Tanketråder, i samrøre med ett par andre ildsjeler, ett nettverk for kompetansedeling skolefolk imellom. Eller som det faktisk heter i nettverkets statutter:
Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole.Nettverket er tuftet på en tanke om at deling av kunnskap gavner alle. For å bli flinkere til å bruke web2.0s muligheter i undervisningen, bør vi kanskje i større grad bruke web2.0s muligheter ellers i [det faglige] livet også? Som tenkt så gjort. Det yrer av meningsutveksling i det unge nettverket, som pr. idag teller 355 hoder. Både kunnskapsministeren og svenskene har kommentert fenomenet, og det skal en jo ikke kimse av.
Det er lite annet å gjøre enn å applaudere initiativet, før en spytter i nevene og hiver seg på delingskulturen. Og selv om det garantert er mye spennende som skjer med diskusjoner innenfor pedagogisk bruk av IKT, tenker jeg at det er minst like viktig hvordan ett sånt nettverk kan bli et forum for faglig utveksling innenfor et bredere spekter av skolens områder. Om så skulle skje, skal en ikke se bort fra at d&b i enda større grad kan være brekkstanga som vipper flere etternølere ut i den teknologiske hengemyra så mange av oss andre allerede er fanget i. Velkomstkomiteen står klar.
thomasrost bare nevner, bedre sent enn aldri…
Safari 4 beta
Apple har sånn passe nylig sluppet Safari 4 Beta. Som jeg “overleste” ett eller annet sted her ute: Spørs om ikke dette er browseren som skal lure meg ut av klørne til Mozilla-misjonærene. Om det var ett mål, har ihvertfall ikke Google, med sin manglende evne til å gi Chrome til Apple-brukere, gjort noe særlig i så måte. Ikke for det, ifølge naboen er Apple akkurat like kjip som Microsoft, og fortjener en skikkelig omgang med influensa. Ikke vet jeg. Men så fort jeg er hjemme, skal der nedlastes browser!
Snør din sekk, spenn på dine ski
Det er kanskje å sparke inn åpne dører å melde om at det er godt med snø i marka om dagen. Samtidig er det nå en gang sånn at en god ting ikke kan sies for mange ganger, eller? Uansett, i går var to gode naboer i skogen oppafor Sognsvann, og der var det fint å gå, gitt. Med smørebom eller ikke. Ved hjelp av en Garmin Forerunner 405 er hele turen er behørig dokumentert her, inkludert data på hvordan pulsen lå de siste bakkene opp mot Ullevålsseter. Nå er ikke Læreplanen for Kroppsøvingsfaget den fyldigste hva angår digitale ferdigheter (noe som vel har sammenheng med fagets natur), allikevel merker jeg at ett spørsmål vokser frem et sted bak i hodet; kan denne dingsen, eller 20, brukes til noe fornuftig i undervisningen?
Wiki som verktøy i undervisningen: et prosjekt
Vi begynner i dag. Resten av våren skal Ann Kristin, Irene, Kjell og herværende gjennomføre et prosjekt på en barneskole i Oslo. Målet er å prøve ut hvordan wiki-teknologi kan brukes i klasserommet til å stimulere til samarbeidslæring. Det eneste vi vet idag er at det er elever på 6. eller 7. trinn vi skal ha som brukergruppe.
Dette er selvfølgelig kjempespennende. Wiki-teknologi, med Wikipedia som fremste eksponent, trekkes ofte frem av entusiaster og teknokrater* som selve kjernen i web2.0, Internettet der brukerne går fra å være konsumenter til produsenter av innhold.
For min egen del er det du leser nå det nærmeste jeg er med på å bekrefte tesene om web2.0. Wikipedia har jeg benyttet i hovedsak som konsument, bare sporadisk som produsent. Poenget nå blir plutselig å virke som fasilitator for at andre skal kunne bli innholdsprodusenter. Ved nærmere ettertanke er det kanskje en av flere mulige definisjoner på meningen med å være lærer? Fortsettelse følger.
*og jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er helt sikker på hva begrepet egentlig skal innebære… “teknokrater”, altså
På hvilket språk drømmer du?
Med jevne mellomrom dukker variasjoner over diskusjonen gammelt vs. nytt opp. Ikke sjelden på formen fotografi; film eller digitalt ( som i Monocle issue 11/vol.02/march2008 ) eller avis; papir eller skjerm (som hos Ståle). En upresis samledikotomi: analogt eller digitalt?
Marc Prensky er blant annet kjent for sine tanker omkring Digital Natives & Digital Immigrants. Han påpeker en grunnleggende forskjell i kompetansen hos elever og lærere, en forskjell med bakgrunn i erfaring og oppvekstmiljø, en forskjell som kan medføre kommunikasjonssvikt elev-lærer om den siste ikke er seg kommunikasjonskløfta bevisst. Gunnar Liestøl er i Digital Kompetanse nr. 4 - 2006 nettopp det, og utvikler kløfta til å bli en fruktbar møteplass; ett sted hvor lærer og elev kan dele og erhverve kunnskap. Enda mer upresist om deltakerne i møtet: ung møter gammel?
* * *
“På hvilket språk drømmer du?" For ikke lenge siden fortalte min tospråklige svigerinne meg at hun var gjort svar skyldig på spørsmålet. Et svar skulle visstnok avgjøre hvilket språk hun behersket best. I mitt eget hode foregår det meste av det som kan kalles språklig aktivitet, med unntak av drømmer inspirert av Mannen uten navns beste fra 60-tallet, på norsk. Som barn av 80-tallet leser jeg aviser både på nett og på trykk, jeg har gjort opptak til både Kodakfilm og Canonbrikker, og jeg har skrevet lengre,mer eller mindre sammenhengende tekster for hånd og på tastatur. Men skal du plassere meg i Prenskys skjema mellom urbefolkning eller innflytter, er det ett spørsmål som bør kunne skille linser fra erter; “Thomas, hvordan noterer du handlelista di?”
Sometimes on a note, sometimes on my phone.
spotify.com
Vi har før her på bloggen uttrykt vår entusiasme for leverandører av innholdstjenester som ikke bærer hverken Steve Jobs' eller Bill Gates' logoer (selv om vi ikke legger skjul på at vi foretrekker den ene). Spotify er en sånn en (såvidt vi kan se). Med en imponerende breeeeed katalog inne, integrert scrobbling til Last.fm og intuitivt brukergrensesnitt, er spotify ett godt alternativ til å de stadig økende mengdene hjemmelagring en etterhvert ser seg nødt til å ønske seg til jul.
Lang fruktløs leting etter fjorårets tante-gave, The Source Of Christmas (Live), var det allikevel bare en tjeneste som kunne sette en stopper for. Sure 160 kr. til iTunes/iStore, men så er det bare lilleaften jul en gang i året.
Creaza
I serien “Glupe ting til skole og sånn fra Web 2.x”, bringer vi idag en peker til Creaza, og for de anglofile av dere, en peker til Creaza.com. Og nei, vi har ikke funnet det helt selv. I tråd med Creative Commons' nye, gode ShareAlike-lisens (nok en godbit for de anglofile), er vi villige til å innrømme at det var to kjekke gutter fra utdanningsetaten som bragte oss tipset. Takk.
GoogleDocs
Hadde en fortreffelig runde samskriving med Kjell i GoogleDocs her om dagen. Det gikk fryktelig fort, og dokumentet tok godt imot innskriving fra oss begge på samme tid… Bare en gang kom det knute på tråden, da jeg visstnok var i ferd med å slette noe på ett sted Kjell holdt på å skrive inn nye tegn. Det ble i lengden litt komplisert å holde styr på hvem som mente hva, når og hvor; godt da å ha Adium oppe for et stykke metakommunikasjon
NRKbeta
Det er bare for godt til å ikke nevne. Den nye favorittsida er NRKbeta, som de sier det selv; Ei sandkasse. Det er bare å sette igang med det fineste sandslottet!
Adium osv.
Når en sitter fast i forrige generasjons kjøpe-operativsystem (OSX 10.4.11), og den medfølgende iChat kun tillater en å være pålogget en IM-tjeneste om gangen, kommer de gratis, åpne kildekode-programmene til sin rett; har det siste døgnet prøvekjørt både Fire (som har annonsert at det ikke kommer nyutviklinger) og Adium. Adium integrerer fantastisk bra med resten av plattformen, med samkjøring mellom adresseboka og og IM-programmet som en stor høydare. Det er også utrolig deilig at det er relativt enkelt å sortere kontakter uavhengig av om de kommer fra gtalk eller fra MSN Messenger. Hvem bryr seg om det liksom? På toppen av det hele lar tilkoblingen til Facebook en holde ett halvt øye med hvem som sitter på jobb uten å jobbe (evt. multitaske:)