Papa's got a brand new bag

SVs landsmøte skaper bruduljer ( 1, 2, 3 ) med sitt programvedtak om på sikt å avvikle alle alternativ til den offentlige skole. Ikke minst er det, ihvertfall for de mer saklig anlagte kommentarene, problematisk at partiet dermed legger opp til en politikk som bryter med FNs erklæring om menneskerettighetene ((paragrafene 18 + 26 spesielt)).

Solhjells utsagn om å åpne for å tilby fler pedagogiske plattformer i offentlige skolebygg høres i beste fall ut som ett kreativt utspill fra en kunnskapsminister som ser seg nødt til forsvare ett landsstyrevedtak han selv stemte i mot. ((iflg. NRK P2 idag)) Det er en ærlig sak for en som bærer både partinestleder- og ministerhatten på samme tid.

Kanhende fikk landsmøtedebatten vind i seglene av meldingene om at Foreningen Fredskolen har en søknad om åpning av en muslimsk grunnskole i Oslo på trappene. Det må jo være klinkende klart hva ett slikt initiativ kan ha å si for integreringen ((For ikke å snakke om fremveksten av hjemmeavlede terrorister i årene som kommer…)) ???

At alle som ønsker å drive alternative skoler skal underlegges en grundig, og kanskje grundigere, offentlig kontroll, er det vanskelig å si noe på. Det er også virkemiddelet som best døyver enkeltes frykt for “madras-liknende tilstander” ((ja, jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne sitere på det)). Samtidig er det å ta det for gitt at privatskoler (for muslimer eller andre grupperinger) undergraver inkludering, ikke nødvendigvis riktig. Det finnes de som hevder det er forskjell på assimilering og inkludering. Det finnes de som hevder at den norske enhetsskolen aldri var den beste på det siste.

TBC

Gnist

gnist-logo, uten tillatelse fra nettstedet

Idag lanserte kunnskapsministeren (m.fl.) lærerrekrutteringskampanjen Gnist og nettstedet hardudetideg.no med brask og bram (?) på Høgskolen i Oslo. Formålet er å bedre søkertallene til landets lærerutdanninger, uten at noen fra departementet er interessert i å tallfeste noe mål ((Dette iflg. hio.no)).

Det er forsåvidt ett ærbart initiativ. Alle tiltak som kan være med på å få flere til å søke lærerutdanning (for å øke nivået på de som kommer inn), og å medvirke til økt status for læreryrket, skal en ta varmt i mot. Det siste vil forsåvidt, etter min mening, medvirke til det første.

Kunnskapsdepartementet har laget noen fine sider, bl.a. er sidene om Lærere på lerrettet en morsom variant på norskfagets Lærere i Litteraturen. NRK Filmpolitiet/Filmplaneten’s Birger Vestmo trekker blant annet frem The Wire - sesong 4, og Prez' egenrådige innsats i et “måle- og veiestyrt” skolesystem, som ett godt eksempel på en inspirert lærerfigur. Vi har også lagt merke til ham. Og lurer litt på hvordan skolesystemet egentlig hadde sett ut, om alle  lærere var like lite opptatt av styringsdokumentene og andre føringer fra oven? Drømmeskole eller mareritt?

På hvilket språk drømmer du?

Med jevne mellomrom dukker variasjoner over diskusjonen gammelt vs. nytt opp. Ikke sjelden på formen fotografi; film eller digitalt ( som i Monocle issue 11/vol.02/march2008 ) eller avis; papir eller skjerm (som hos Ståle). En upresis samledikotomi: analogt eller digitalt?

* * *

Marc Prensky er blant annet kjent for sine tanker omkring Digital Natives & Digital Immigrants. Han påpeker en grunnleggende forskjell i kompetansen hos elever og lærere, en forskjell med bakgrunn i erfaring og oppvekstmiljø, en forskjell som kan medføre kommunikasjonssvikt elev-lærer om den siste ikke er seg kommunikasjonskløfta bevisst. Gunnar Liestøl er i Digital Kompetanse nr. 4 - 2006 nettopp det, og utvikler kløfta til å bli en fruktbar møteplass; ett sted hvor lærer og elev kan dele og erhverve kunnskap. Enda mer upresist om deltakerne i møtet: ung møter gammel?

* * *

“På hvilket språk drømmer du?" For ikke lenge siden fortalte min tospråklige svigerinne meg at hun var gjort svar skyldig på spørsmålet. Et svar skulle visstnok avgjøre hvilket språk hun behersket best. I mitt eget hode foregår det meste av det som kan kalles språklig aktivitet, med unntak av drømmer inspirert av Mannen uten navns beste fra 60-tallet, på norsk. Som barn av 80-tallet leser jeg aviser både på nett og på trykk, jeg har gjort opptak til både Kodakfilm og Canonbrikker, og jeg har skrevet lengre,mer eller mindre sammenhengende tekster for hånd og på tastatur. Men skal du plassere meg i Prenskys skjema mellom urbefolkning eller innflytter, er det ett spørsmål som bør kunne skille linser fra erter; “Thomas, hvordan noterer du handlelista di?”

Sometimes on a note, sometimes on my phone.

Sesongåpning med Prof. Yngvar Ommundsen (NIH)

I 2007 vedtok Idrettstinget ett nasjonalt sett med barnerettigheter, Idrettens Barnerettigheter. I form ligner dokumentet på en læreplan, selvfølgelig helt uten å ha samme juridiske tyngde.

Idrettens Barnerettigheter var utgangspunktet da Prof. Yngvar Ommundsen (NIH) åpnet årets 1. sesong ved HiO i dag. Kort oppsummert; barnerettighetene fastslår en del retningslinjer for den organiserte barneidretten. Retningslinjene skal ivareta barnas trygghet og trivsel, og de skal sørge for at den organiserte barneidretten forholder seg til barnas utviklingsnivå. Ommundsen la i sitt fremlegg særlig vekt på de delene av barnerettighetene som handler om å legge aktivitetene etter barnas utviklingsplan.

Med bred støtte i ryggen fra eldre og yngre forskning la professoren ut om viktigheten av å unngå tidlig spesialisering. Tidlig spesialisering fører til høyere frafall, uten at det nødvendigvis fører til høyere nivå i ‘voksen alder’. Snarere tvert i mot. Forskning viser at få blandt topppidrettsutøvere begynner med spesialisering i særlig grad før 12 år. Grunnene er mange, men Ommundsen pekte på barnas helhetlige fysiske utvikling, i tillegg til at en mer leken og åpen tilnærming til idretten i tidlige år fører til en mer eksperimentell og kreativ tilnærming til idrett, noe som igjen  medfører et sterkere emosjonelt bånd mellom aktivitet og utøver.

Så det så.

Krisa er avblåst. Identitetskrisa

Debatten har rast lenge, både internt og eksternt ( se fig. a/b/c. ) Etter lang tids kontemplasjon, selvransakelse og erkjennelse av det faktum at det kan hende det snart er på tide å tenke i de baner som forhåpentligvis kan føre frem til arbeidsliv (og sånn). Og ved å følge kollegenes eksempler, og iblant, direkte råd (sjekk nr. 5). For å si det med Di Ross; “I’m coming out!”. Fra og med idag er jeg fullt og helt, 100%, her og der ute ( a/b/c), ute.

Hei. Jeg heter Thomas Røst Stenerud.

Nasjonale prøver og sånn

Som Anders Heger, er det ikke så mange som til vanlig bryr seg om skolefolk brokker seg over (eller på annet vis uttrykker misnøye med) å bli resultatmålt og siden sammenlignet på tvers av kongerikets grenser. Forhåpentligvis var det fler enn nevnte Heger som fikk en oppvekker etter DB’s skoleforside i uka som var. La det være sagt; nasjonale prøver er ikke verdens dummeste idé, langt derifra. Det er offentliggjøringen som  kjennes som mest problematisk, mest fordi det som evalueringsform og -verktøy fører til så veldig lite. Selv om visse mener det, er det hverken Dagbladets feil eller ansvar. Et forenklet, overdramaisert og unektelig amerikansk, men allikevel sterkt innlegg i debatten (og her er det bare for skolefolk og forvaltere å vite sin besøkelsestid) er sesong 4 av den amerikanske kriminalserien The Wire. Kommer til en NRK1 og NRK3 i ditt nabolag i nærmeste  fremtid. Det er bare å benke seg!

NRKbeta

Det er bare for godt til å ikke nevne. Den nye favorittsida er NRKbeta, som de sier det selv; Ei sandkasse. Det er bare å sette igang med det fineste sandslottet!

Electionday, hva så?

Det er i ferd med å skje, det amerikanske folk går idag til urnene (eller hva det nå er de går til der borte), og i løpet av en dag eller to har vi ett resultat. Det amerikanske valget i 2008 kommer til å ha mange ‘firsts’; den kvinnelige visepresidentkandidaten og den fargede presidentkandidaten er de viktigste. Milepæler, uten diskusjon. Årets valgkamp er kjennetegnet ved flere store endringer. Ikke minst har demokratenes arbeid med å registrere flere førstegangsvelgere (og alle er vel enige om at om det arbeidet lykkes, har vi en farget president i morgen) endret det amerikanske politiske landskap, kanskje med langtvirkende effekt. Flere analytikere (særlig her) peker på årets valgkamp som spesielt grensesprengende hva angår bruk av internett og andre s.k. ‘nye medier’. Det betyr med andre ord, for de av oss som bryr seg om sånt, at web 2.0 er kommet til politikken, alternativt vice versa. Det kan bli spennende å se om norske politikere følger etter i stor stil før valget i 2009, eller om det bare blir med Jensemanns side på fjesbokji.

Nobels Fredspris 2008

Så er det den tida av året igjen. Etter bearbeiding av lange lister og korte lister, etter atter en gang å ha vurdert nominasjonen av George Walker Bush (ja, han er nok nominert i år også), og kommet til at det ikke har vært noen spesiell grunn til å justere tidligere års vurdering, er det altså på tide; i morgen, 10:59, vil Kommandør Mjøs, tett fulgt av Lundestad, kunngjøre hvem årets 10 mill. går til. Jeg ser ingen grunn til å tvile på PRIO-direktør Tønnessons tips, og har satt alle penger på at årets pris deles mellom Gao Zhisheng og Hu Jia. Morgendagen bringer svar.

tigger med ett smil

Det er i sentrum det skjer. Gode vibber hele veien, so much so at i det siste har stort sett samtlige tiggere jeg har møtt på, latt ett bredt smil, en og annen gang også ei latterkule, akkompagnere koppen tiltenkt min klingende mynt. Vet de noe jeg ikke vet?

Alaskans gegen Palin

På tur rundt i blogosfæren kom jeg over denne søte historien om en hendelse i Anchorage, Alaska. Legg spesielt merke til opptrappingen til klimakset, der forfatteren underbyr sine egne (og leserens) forventninger til fremmøte. Verdt å sjekke ut er også ett vel av fantastiske bannere litt nedpå sida!

Politics

Furore rundtomkring familieverdiene til McCains visepresidentkandidat utover dagen igår… Den andre siden sier ihvertfall klart ifra hva som menes om at denne type nyheter kobles inn i valgkampen her.