kultur

04.12.23

Månedsrapport november 2023

2023. Valg i Oslo, 3. og 4. trinn på jobb, en i barnehage, en i 6. klasse og en på videregående. Høyt tempo sånn generelt, men allikevel:

[flic.kr/p/2pjGvXp](https://flic.kr/p/2pjGvXp)

B-boy Myhre på Rockefeller. Nytt kamera, innstillinger på tur. Fin konsert.

Ting som er ajour:

Båten er på land.
Har vært på teater, to ganger. Begge gratis på prøveforestilling på Det norske, men allikevel. En sånn passe en med Bjarte Tjøstheim og noe ganske annet med Mytting/Bjellas "Heil ved". Helt på grensen mellom dyp beundring for de rolige mennenes hverdagsinnsats med få ord og ironisk overdrivelse nesten på linje med "Makta".
Har også vært på show, Moulin Rouge. Sondre Lerche er en brillefin bergenser.
Løpinga halter. Det som lenge så ut til å bli en årsinnsats på 1500km, er nå nesten sikkert at ryker. Kanskje blir det allikevel det lengste året?
Har nesten ikke lest bok. I følge årsoversikten på Bokselskere har jeg allikevel fortsatt lest 11 bøker i år, og kan klare målet som i utgangspunktet var 12 i året. Ikke akkurat hårete...
Etter valgkamp har jeg klart å kutte kraftig ned på Facebook og Instagram. Igjennom sommeren ble nær all tid på SoMe brukt på Mastodon, en gang i løpet av tidlig høst skjedde det en vridning mot Bluesky. De har begge sine sider, skulle ønske de to protokollene kunne prate sammen... akk.
Konsert! B-boy Myhre. Ganske gøy, følte meg selvsagt litt gammel. Var høydepunktet egentlig burger, øl og akevitt med Anders på Fyret? Før det: Slettahjell ++ i KKJakob.
Har badstubada i fjorden minst en, kanskje to ganger...
Er valgt inn i Oppvekstkommiteen i Gamle Oslo. Har ikke møttes der enda, er spent på hva det kan innebære.

01.02.23

Siste innlegg er fra januar 2021. Mye har skjedd siden det, andre steder. Mastodon, f.eks. Men det er et nytt år. Jeg er en som opplever det som ok å ha mål for forskjellige ting, mål som holder meg litt i øra, og som jeg kan være fornøyd med når jeg oppnår dem. For meg er det helt kult at målene ikke er sånn "jeg skal bli verdensmester"-nivå. Lave målsetninger medfører økt sannsynlighet for måloppnåelse.

Så. Ting jeg er ajour med for januar:

Har løpt 30km i uka (i snitt). Har også vært to ganger på Manglerudbadet og svømt. Litt lite ski for januar å være. Men 120 + km på en måned! Alt er pent og pyntelig logga i Strava.
Har tatt badstu hos Oslo Badstuforening og bada i oslofjorden.
Har lest to bøker. Årsmålet de siste årene har vært å lese 12 bøker i året. Mulig dette må justeres når det blir mer lydbok, men kan ihvertfall erklære at å høre Lars Mytting lese "Hekneveven" er en ganske fantastisk litterær opplevelse. Lo også mer enn jeg pleier av Marie Auberts "Voksne mennesker" (lest av meg på gamlemåten). Alt behørig logga hos Bokelskere.
Har vært på kino to ganger. Så "Close" og gråt på Vega, så "Folk og Røvere i Kardemomme By" og lo på Ringen.
Har vært på en konsert. "A Place to Bury Strangers" på Blå. Fint å være ute, ikke den beste og ikke den dårligste konserten jeg har sett med dem.

Forbedringspotensiale for februar:

sove mer
mindre skjerm
mer møter med mennesker
Og selvfølgelig den evige samvittighet for egne barn, kjærsoe, familie og forhold. Men det er ikke så lett kvantifiserbart. Eller?

19.05.13

Norsk er så mangt

Jeg sitter i bakgården. Sola er bak en sky og rundt meg leker 5-åringer “mor og storesøster”. Nasjonaldags-champagnen har etterhvert forlatt kroppen, de marsjerende orps har stilnet og russen jeg kjenner har trukket eksamen og vet hva som må leses før neste helg.

Jeg leser og tenker på hvor fint alt er og hvor heldig en er i kiæmpers fødeland.

Norsk er så mangt.

En norsk dikter som var så norsk som overhodet mulig - han tegnet utkastet til landets nasjonalflagg, og ikke en eneste utlending kjenner til de merkelige skriftene hans - Henrik Wergeland, med andre ord, har sagt om dette: «Det gjelder at gjøre Norge sa meget norsk som mulig.»

nok en gang fra Akk, Europa!, Hans Magnus Enzenberger, Universitetsforlaget 1987

06.04.13

Edit-a-thon på Nobels fredssenter

På torsdag gjennomførte vi for første gang et Wikipedia Edit-a-thon på Nobels Fredssenter.

Et edit-a-thon er en skrivestue der en gruppe mer eller mindre løst sammensatte mennesker samles for å redigere wikipedia, gjerne knyttet til et tema eller fagområde. Formålet er å forbedre eller utvikle et artikkelfelt på verdens største oppslagsverk. På veien kan en ha det hyggelig, lære en hel del nye ting og om en åpner opp, møte publikummere i en litt annen setting enn en vanligvis gjør.

Vårt første edit-a-thon rettet handlet om “Nobels fredspris, fredsprisvinnerne og andre relaterte artikler om fred, krig og konfliktløsning”. Nokså åpent, noe vi fant ut var ganske fint. Folk stod fritt.

En kort oppskrift på hva vi gjorde:

Øivind Stenersen (( "Nobelekspert", fagbokforfatter og konsulent til fredssenterets utstillinger)) tok utfordringen med å holde ett 15 min. innlegg om fredsprisens historie
Erlend Bjørtvedt ((Wikimedia Norge)) holdt en generell introduksjon om Wikipedia
Knut Hjelleset ga en kort innføring i hvordan en redigerer
- tok en fritt valgt artikkel opp på lerret, i felleskap kom rommet frem til noen forbedringer i artikkelen og disse ble implementert
- nevnte noen do's, don'ts + vanlige feil
- delte det enkleste trikset i boka: om du skal få til noe du ikke vet hvordan du gjør, finn en tilsvarende artikkel og se i koden, kopier den og tilpass til den artikkelen du selv jobber med
- understreket viktigheten av den leksikalse sjangeren, og nødvendigheten av å referer til eksterne, verifiserbare kilder

Så satte vi igang å redigere. Mange satt hver for seg på egen pc, mange satt sammen og drøftet justeringer før de skrev inn. Vi prøvde å ikke begynne på akkurat samme sted, og praten gikk livlig rundt i lokalet om forskjellige små og store problemstillinger; “er denne kilden god nok?”, “hva skjer med formatteringen her?” osv.

I løpet av noen hektiske timer endret, justerte og økte vi innholdet på et 20-talls artikler, vi fikk kombinert jobb og hygge og for egen del tror jeg at jeg fikk stimulert både språkførings- og fredspriskompetansen. Før vi takket av presenterte alle kort hva vi hadde jobbet med, hvilke endringer vi hadde gjort og applauderte hverandres bidrag.

Og selvsagt holdt info-avdelingens Kirsti Svenning arrangements-temp’en oppe på twitter og instagram med merkelappen #editathon.

[gallery columns=“5” ids=“2096,2097,2098,2099,2100”]

Blir du med neste gang?

PS: Like før vi gjennomførte vårt edit-a-thon, arrangerte Nordiska Museet i Stockholm et edit-a-thon om mote. Deres samarbeidspartner Europeana har lagt ut et godt arkiv med bilder fra arrangementet på flickr og en utfyllende rapport på arrangementet ligger selvsagt også på svensk Wikipedia. Flinke, de der svenskene, altså.

13.01.13

What to do in Oslo when it's cold?

Jada, når det er kaldt skal en selvsagt snøre sin sekk og spenne sine ski i Marka, om det er i Lillo', Øst' eller Nord'. Jeg renner ikke over av kunnskap om løypetilbudet. Men akkurat nå er det også et par brillefine internasjonale utstillinger med norsk utgangspunkt det virkelig er verdt å få med seg.

Det Moderne Øye Etter en tur både på kontinentet og “over there”, er Det moderne øyet på plass på Munchmuseet . Jeg koser meg nesten alltid der borte på Tøyen, men syns utstillingen som særlig peker på Munchs arbeid og eksperimenter med nye medier og stadige retur til enkeltmotiver allikevel var noe utenom det vanlige.

Høydare: Skrik (1895), svart-hvitt litografi.

Står til 17. februar.

Norwegian Icons Norsk møbeldesign har alltid befunnet seg i skyggen av nabolandenes. Einar og Pepe, hodene bak Fuglen/The Bird, har en stund kjempet for å gjøre noe med det. Med utstillingen Norwegian Icons, som åpnet på Blomqvist denne helgen, er de kanskje enda et hakk nærmere å lyssette den skyggen. Et knippe skikkelig lækre former er utstilt, og særlig de enkle “rommene” i 2. etg, der du kan vurdere å blåse 30 000,- på en lenestol eller 3,5 mill. på en Munch er verdt turen (gratis inngang). Utstillingen skal videre til Tokyo og New York, og vil i så måte kunne åpne eksportdører for møbelindustrien.

Høydare: Ecco (1970), hvilestol i stålrør og skumplast trukket med stoff ((et stalltips er at L.K.Hjelle setter Ecco i nyproduksjon og at den snart dukker opp i en interiørblogg nær deg )) .

Står til 3. februar.

[gallery ids=“2003,2000,2001”]

13.12.12

Typisk norsk

[caption id=“attachment_2018” align=“alignleft” width=“150”] Norsk flagg[/caption]

Christian Tybring-Gjedde (FrP) har spurt to ministre om hva de mener norsk kultur er. Hadia Tajik svarer helt utmerket på spørsmålet men CTG er ikke fornøyd. Han mener ministeren “fornekter norsk kultur”, samtidig som han sliter litt med å definere hva norsk kultur er. Han lister opp endel institusjoner og verdier han opplever som særnorske, og er trygg på at han er grep om folkesjela (mens ministrene ikke har det).

Som Tajik skriver i sitt svar er norsk kultur stadig i utvikling. Gjedda mener tydeligvis at den norske kulturen bare er, “fra evighet til evighet”.

Han bommer ikke bare på tilstanden, men også på utgangspunktet. Den norske kulturen er menneskeskapt, styrt, konstruert gjennom mange år, debatter, læreplaner, politiske vedtak som har kommer som svar på og resultat av enkelthendelser og historieforløp.

CTG vil gjerne bruke en noe ullen oppfatning om norsk kultur til å dra et skille i sanda, rydde og sortere. Innenfor. Utenfor.

Nasjonsbyggingsprosjektet han ønsker å påberope seg å kjempe for har stort sett handlet om å samle oss, om å finne og løfte frem fellestrekk mellom alle de mennesker som bor og er i Norge. Ikke å vektlegge hva som er riktigst: smalahove eller ribbe, “hæstkuk!” eller “fy druen!”, RBK eller Brann.

Med sitt utspill fornekter CTG selv norsk kultur.

Gro Harlem Brundtland sa en gang “det er typisk norsk å være god." Hun kan umulig ha inkludert CTG i sin definisjon av det norske. Jeg gjør det.

Nisse.

30.10.12

Flickr-set for AFV <br /> (America's Funniest Home Videos)

Det er en stund siden fotografiet var hovedinntekstkilden, men nå og da er det noen som spør meg om å ta bilder. Enter AFV.

America’s Funniest Home Videos er et lite forlag som gjør litteratur til noe mer enn bokstaver i sekvens på papir. I løpet av 2012 gir forlaget ut 9 ((tror jeg)) Chapbooks hvor hver håndlagde bok er et unikum som fortsatt passer inn i en nokså streng ramme. AFV trengte produktbilder av serien til publisering i egen nettbutikk, som også skulle kunne funke som mediebilder.

Vi gikk for en idé hvor hvert hovedbilde viser til objektets plass i serien, samtidig som det det er mulig å få med seg forskjellene ved hver bok. I detaljbildene valgte vi bevisst å ikke ta med alle de spennende detaljene ved hver utgivelse; kjøper/gavemottaker har fortsatt noe å se frem til om en klarer å sikre seg en bok eller fler.

For ordens skyld har jeg samlet bildene i to sets på Flickr: ett som viser alle hovedbildene (og da er det vel også mulig å catche referansen til AppStore?):

Og ett som viser hele serien:

Bildene er tatt med det fine lille FujiFilm X100 i naturlig lys øverst i trappa til Lars.

24.05.12

Hva er en god historie?

«Hva slags historier, fortellinger, hendelser blir du selv mest fascinert, fengslet, berørt av?»

Spørsmålet er stilt av Ulf Ärnström som en diskusjonsoppgave i forkant av en workshop om “berättande”.

Umiddelbart tenker jeg det er et formspørsmål. At det handler om at historieformidleren tillater seg å hvile i historiens detaljer, legge inn pauser, la ordene få rom. Om å fullføre bevegelsene uten å haste videre til avsluttningen.

Og samtidig, kanskje som et kontrasterende poeng: å ikke forklare for mye, men å la ting stå uforklart, som så selvsagt at de ikke trenger forklaring. Det er med på å gi historien tyngde. Et eksempel på det låner jeg gjerne fra mrtn og bloggposten om Maurice Sendak og ulvedrakten hans:

The wolf suit is a given. It already exists, and the story is already underway.

The audience wants to work for their meal

Det siste poenget henger sammen med et poeng jeg merket meg i en TED-talk med Andrew Stanton (WALL-E, Toy Story): publikum nyter å gjøre deler av jobben selv. At et velorganisert fravær av informasjon kan drive en historie fremover.

Men et enda tydeligere eksempel er Hemingways “6-word-story”, med hele underskogen av kreative oppfølginger:

For sale: baby shoes, never worn.

Poenget er selvsagt alt det som ikke uttales i de seks ordene, alt det vonde som jeg ikke var i stand til å se for fem år siden, men som nå, i papparolle, setter meg helt ut.

Selv har jeg ikke ermet fullt av gode eksempler, men jeg har ett jeg har skrevet inn i omvisningen i utstillingen I Afghanistan. Jeg står ved siden av Lynsey Addarios portrett av Bibi Aisha, og der kan jeg si:

Jeg vil gjerne dra oppmerksomheten deres mot dette portrettet av Bibi Aisha. Da bildet ble tatt var Bibi Aisha 19 år (puste), og hun hadde vært gift i syv.

Pause.

Regneoperasjoner. Reaksjoner.

Det er virkningsfullt på grensen til det spekulative.

Fortellerfestivalen åpner i kveld. Kanskje en gylden anledning til å finne ut nettopp hva slags historier som gir deg puls?

20.03.12

Jeg er en direkte årsak til at det er sånn...

Verdens beste radioprogram, This American Life, legger seg i siste episode grundig flat etter å ha sluppet endel faktafeil gjennom filteret i sin mest populære episode ever, Mr. Daisy and the Apple factory. Programmet er en versjon av en monolog Mike Daisy har fremført i lengre tid med erfaringer fra et besøk han gjorde i Kina til fabrikker som produserer iPhone, iPad og andre Apple-produkter. Historiene er grufulle ((siden TAL er et seriøst radioprogram og ikke kan leve med å ha feilaktigheter ute, er lydfila med all følelsesladet feilinfo fjernet. Og det er egentlig ganske kjipt, for verdien av å høre de to i sammenheng, i kronologisk rekkefølge, gjerne med et tidsrom i mellom, MÅ kunne være av interesse for noen. Kanskje elever eller studenter. Derfor passet det så altfor godt at podcastprogrammet Instacast kom med en oppdatering i forrige uke som muliggjorde å åpne (og lagre) nedlasta podcaster i andre app’er. Hos meg er Dropbox og Evernote kompatible med denne muligheten, og følgelig kan jeg tilby Mr. Daisy and the Apple factory. Og for sikkerhets skyld: Retraction. Medieteachers of the world: take over!))

Episode 460, med det dekkende navnet Retraction, er i sin helhet viet å avdekke flere løgner i monologen, og ganske langt på vei virker det som all den dårlige samvittigheten Mike Daisy har gitt oss for våre iDingser er nærmest grunnløs. Vi får høre at det meste av det vi vet om dårlige tilstander langs kinesiske samlebånd har Apple fortalt oss, og at overtid (som i å jobbe 24 sammenhengende timer) er vanskelig å motarbeide fordi arbeiderne selv ønsker å jobbe mye for å tjene mer penger. Og akkurat idét den gode, varme selvfølelsen er i ferd med å komme tilbake, kommer stikket (det er New York Times' Charles Duhigg som holder kniven)

there were times in this nation when we had harsh working conditions as part of our economic development. We decided as a nation that that was unacceptable. We passed laws in order to prevent those harsh working conditions from ever being inflicted on American workers again.
And what has happened today is that rather than exporting that standard of life, which is within our capacity to do, we have exported harsh working conditions to another nation.

So should you feel bad that someone is working 12 to 24 hours a day in order to produce the iPhone that you’re carrying in your pocket—

[…]

I don’t know whether you should feel bad, right? I mean—

[…]

Should you feel bad about that? I don’t know, that’s for you to judge, but I think the the way to pose that question is… do you feel comfortable knowing that iPhones and iPads and, and other products could be manufactured in less harsh conditions, but that these harsh conditions and perpetuate because of an economy that you are—

[…]

—supporting with your dollars.

[…]

You’re not only the direct beneficiary; you are actually one of the reasons why it exists. If you made different choices, if you demanded different conditions, if you demanded that other people enjoy the same work protections that you yourself enjoy, then, then those conditions would be different overseas.

Og plutselig er den telefonen ikke så uskyldig like vel… Like lite som jeg.

25.01.12

som om det stod om livet

[caption id="" align=“alignright” width=“180” caption=“Blissard, Cover av Kim Hiorthøy”][/caption]

Sjelden har en på så liten plass skrevet så mye viktig og riktig om noe som (strengt tatt) er nokså uviktig. Johan Harstad, ass.

hele kjernen av Motorpsychofamilien gjør sitt for å øke trykket: Bent Sæther, Snah, Gebhardt, Morten Fagervik, Deathprod og Matt Burt bidrar som om det sto om livet

via Motorpsycho: Blissard (Stickman/Columbia, 1996) – Morgenbladet kårer de 100 beste norske albumene gjennom tidene.

23.01.12

Farvel, Rahman.

I mer enn et halvt år har jeg jobbet blant bilder som forteller historier om en fyr, en gutt som visstnok bor et sted mellom Drammen og Lillestrøm. For de som har villet høre har jeg fortalt om hans liv, erfaringene som svartarbeidende og håpefullt ulovlig menneske i mitt lille land.

Jeg jobber som formidler ved Nobels Fredssenter. Jobben min er å viderefortelle de historiene vi har i utstillingene. Jeg prøver å opplyse og å provosere, vrir og vender og finner vinkler for best å kunne gi våre snaut 200.000 årlig besøkende fór for tankene.

I prosessen har jeg gjort Rahman til martyr, løgner, menneskerettighetsaktivist og simpel kriminell.

Rahman har det siste året vært utgangspunkt for noen av de mest interessante samtalene og møtene jeg har hatt med folk fra hele verden, med norsk skoleungdom og med ansatte i både UDI og UNE. Det kjennes ut som vi har kjent hverandre lenge, Rahman og jeg, men jeg vet det er hodet som finter meg; vi har aldri møttes. Og nå rigges utstillingen der han har hatt en sentral rolle ned.

Hadde vi stått ansikt til ansikt, skulle jeg gjerne sagt et par ting:

Takk, Rahman. Farvel, Rahman.

Og: Du sier det jo egentlig best selv:

Espen Rasmussen: Rahman's Story from panos pictures on Vimeo.

22.12.11

Julegavetips til mannen #10

Their name for us was 'infidel'. We were in the Korengal Valley, in eastern Afghanistan, and the US military could listen in on enemy radio communications in the area. 'The infidels are climbing the hill,' enemy fighters would report to each other.

Slik åpner den verbale delen av Tim Hetherington's 'Infidel', en fotobok som viser livet til en gruppe amerikanske soldater utplassert i et av afghanistans mest tempererte områder på den tiden. Med utstudert presisjon viser bildene brorskapet, samholdet og machokulturen som som vokser oppstår blant en gruppe men gjensidig ansvarlig for hverandres liv.

Det er sterkt.

Mannen vil ha fotobok til jul. Og sist jeg sjekket var det ihvertfall to eks. i butikken på jobben. Løp og kjøp!

Og jeg må beklage slett faksimilefoto:(

[gallery columns=“4”]

05.12.11

Julegavetips til mannen #5

H/O/F & Audiatur. Et galleri, et studiofellesskap, en bokhandel, et litteraturhus. Med en festival som ble gjennomført for første gang i år. Med en katalog som er et overflødighetshorn på 430s. “Krig og fred - antologi”.

Her er timesvis med fordypning i godstolen, men det er særlig to tekster som står seg. Den ene er Cornelius Jakhellns “Sturmgeist moser kosen”, om å være norsk og priviligert ung mann, og kanskje fremmedgjort (her eller der) og om appellen i det ekstreme. Den andre er samlingas indrefilet, Steinar Lødings “Mellom elvene - krig og skrift”, et slag i magen av en tekst, noe av det mest utmattende jeg har lest på lenge om krigens brutalitet, og om hva det kan gjøre med en.

Ved siste sjekk kostet hele herligheten 200,-. Hos Audiatur.

Himmelsk fred.

01.12.11

Julegavetips til mannen #1

[caption id=“attachment_1278” align=“alignright” width=“150” caption=“Platecoveret på alle tiders juleskive”][/caption]

Nå er det jul igjen, og med den behov for å lande både kalendere og julegaver. Jeg vil bidra til verdensøkonomien ved å trekke fram noen ting jeg kunne tenke meg å få til jul, eller ting jeg allerede har og ønsker flere kan få glede av.

‘mannen’ i header er altså meg, og ikke nødvendigvis alle menn.

Vi begynner imidlertid i det mindre materialistiske hjørnet. Det er en gave jeg hverken har eller som er spesielt ‘kjønnet’. Uansett, Julegavetips til mannen #1 er en billett til en av førjulskonsertene med The Source of Christmas. Og det er flere muligheter:

fredag 9/12: Logen i Bergen onsdag 14/12: Union Scene, Drammen torsdag 15/12: Cosmopolite Scene, Oslo fredag 16/12: Cosmopolite Scene, Oslo lørdag 17/12: Cosmopolite Scene, Oslo

Alternativgave er selvsagt plata. Kan også høres i WiMP.

Deilig er den himmel blå!

29.05.11

Gil Scott-Heron on a "wee female baby"

Their love comes totally without reservation
Without pretence or nonsense, a brand new sensation

Little girls trust their fathers through all situations

This is how the dreams of an ultimate destination.

Maybe they dont know how they link generations

And carry your immortality on to yet another station

But somehow they must hear and feel gods vibrations

And know that you are their connection to creation.

via Gil Scott-Heron, my brave and brilliant friend | Music | The Observer.

06.02.11

James Blake

[caption id=“attachment_1024” align=“alignleft” width=“180” caption=“Visuelt til audio”][/caption]

Han er 23 år. Han er ganske godt snakka opp. Det selvtitulerte debutalbumet (wimp) slippes i morgen, og jeg gleder meg.

Det var over på emusic jeg først ble oppmerksom på musikken. Hans tre EP’er fra ifjor, CMYK, The Bells Sketch og Klavierwerke (emusic), ble mine siste nedlastinger derfra etter anbefaling fra siden, anbefalinger som i seg selv et styrketegn på tjenesten. Utfra hva jeg har hørt av forhåndslytting er albumet nokså vokalbasert og sånn sett ganske i tråd med singelen Limit to your love, med årets diggeste bassgang. Litt lettere en EP’ene, men forhåpentligvis like spennende.

Han er selvsagt å finne både på myspace, facebook og på egen side. Den siste med topp visuelle greier.

01.02.11

Nettvettiquette

Hvorfor har akismet merket denne som spam? tenkte jeg mens jeg jobbet meg igjennom bollen med Havrefras. Kommentaren innheholdt ingen lenker, og url’en så helt fin ut. Domenet var ikke kjent, men ok. Mente mitt lille spamfilter at det var for gæli å omtale notatblokka mi som ‘politisk blogg’?

[caption id="" align=“alignnone” width=“506” caption=“Ujevnheter omtales i en kommentar stoppet av akismet som "politisk""][/caption]

Mot bunn av bollen landet jeg på at akismet hadde registrert et i overkant høyt antall kommentarer fra samme ip i løpet av et kort tidsrom. Evt. at epostadressen var for teit, alternativt at ikke engang de mest innbitte politiske bloggere er oppe og leser rundtomkring kl. 05.44. Dette er refleksjoner spamfilteret mitt baler med. Uansett.

Kommentaren var gitt for å få meg til å kommentere. Det var en markedsføringsjippo. Og flertallsformen gjorde ikke at vi følte oss mer truffet.

Så, Rostrum Norwegium; akkurat nå følger vi ikke dere.

But you would have had me at ‘Hello’…

30.01.11

Stolt

Jørgen Gomnæs og Jørgen Johansen har laget video til Lukestar’s Flying Canoes.