Gjenlesning: <br />– Europas innebygde frykt for folkestyre

I kjellerstua hjemme hos (mamma og) pappa ligger det stabel på stabel med gamle aviser. Når en har tid kan en rote seg inn og finne skatter, daterte vinklinger, kloke ord en gikk glipp av da.

Jeg har ingen avisstabler, men iblandt kan jeg dykke ned i Pocket, finne ting jeg ikke kan huske å ha lest. Det er ikke det siste som er sagt om et emne, men det kan være fordømt godt. Det er Gjenlesning, og her er en jeg fant idag:

Den er fra Aftenposten i oktober i fjor, er skrevet av Ola Mestad, den handler om EU, om demokrati og om “den norske erfaringen”. Den heter “Europas innebygde frykt for folkestyre” Les den!

For egen del sakser jeg noen sentrale huskelapper:

Den norske politiske røynsla med vår lokale nazisme-variant Nasjonal Samling var at den ikkje slo an ved hjelp av demokratiske middel. Dermed hadde vi inga intuitiv oppfatning etter krigen om at folkestyret måtte avgrensast på grunn av totalitære truslar.

[…]

EU har eit demokratisk underskot fordi det ikkje var meint å vere for demokratisk. Kampen mot det totalitære var det viktige. Det kan vere ein viktig grunn til at dei landa med dei sterkaste demokratiske tradisjonane og mangel på eigne totalitære røynsler, Storbritannia, Sveits og Noreg, framleis har størst vanskar med EU. Dei hadde erfaring for stabilitet.

Og, med referanse til Jan-Werner Müllers Contesting Democracy:

«European integration ... was meant to place further constraints on nation-state democracies through unelected institutions.» Særleg ser ein dette i den kompliserte styringsstrukturen i EU med forholdet mellom Kommisjonen og Rådet, og EU-domstolen som vaktar over det heile.

Noen vil kanskje si at “udemokratisk” ikke bare skal forstås som en kritisk betegnelse?

Forårsaket EU krigen i Bosnia?

Det har vært, og kommer fortsatt , sterke reaksjoner på tildelingen av Nobels fredspris for 2012 til den Europeiske Union. Jeg har samlet lenker til endel skriverier her.

Noen av reaksjonen bygger på utsagn det kan være greit å legge under lupen. Et slikt er det som Klassekampen 13. oktober 2012 siterer fredsforsker Øberg:

Øberg bemerker at det var "EUs samlede beslutning om å skille ut Kroatia og Slovenia fra Jugoslavia som ledet til krigen i Bosnia".

Jeg stussa litt over hangen til å henge krigen i Bosnia rundt EUs hals, og ba historiker og tidligere kollega Ingrid Olstad Busterud , aktuell med et kapittel i Ways out of War om diplomaten Peter Galbraith, om en kommentar til påstanden. Og fikk svar:

[...]Spørsmålet du stiller er selvsagt veldig komplisert og har, som alle andre vanskelige spørsmål, verken et ja- eller nei-svar. Men altså, påstanden Øberg kommer med er en velkjent floskel som har blitt brukt av mange før ham. Jeg vil si at dette er en grov forenkling av historien, og at oppløsningen av Jugoslavia selvsagt hadde mange og sammensatte årsaker. EFs beslutning i desember 1991 om å anerkjenne de jugoslaviske republikkene som ønsket selvstendighet, kan ikke ses på en som en direkte årsak til den påfølgende krigen i Bosnia. Her ligger det andre årsaker; og ansvaret ligger først og fremst hos de jugoslaviske lederne som spilte på nasjonalistiske strenger hos ulike deler av befolkningen. Slovenia og Kroatia brøt ut av Jugoslavia i juni 1991, noe som resulterte i en ti dagers krig i Slovenia, og ca 6 mnd. med kamper i Kroatia. Det vil altså si at da EF anerkjente republikkens selvstendighet i desember, hadde de allerede valgt selvstendighet gjennom folkeavstemninger. Det er selvsagt mye man kan si om EFs rolle i konfliktene på Balkan. Dette skulle jo være "the hour of Europe" og EFs første sjanse til å vise at de hadde vilje og ressurser til å rydde opp i egen bakgård. Det viste seg etterhvert at EF (da som nå) slet med å ha en entydig og klar politikk overfor partene, og de hadde heller ingen makt å sette bak ordene. En kan derfor si at EF/EU strøk på sin første utenrikspolitiske prøve, og det er kanskje dette mange sikter til når de viser til at EU mislyktes på Balkan. Men å si at EU var ansvarlig for utbruddet av konflikten, blir for enkelt. Det finnes selvsagt mye god litteratur om dette dersom du skulle være interessert, f.eks skriver Svein Mønnesland om nettopp dette i boka "Før Jugoslavia og etter". Fred ut, Ingrid

Krigen i Bosnia bryter ut våren 1992, som et resultat av at Jugoslavia slår sprekker. EU anerkjenner på veien de republikker som ønsker selvstendighet. Er EU Årsak til krigføringen? Nei. En politisk maktfaktor en burde kunne forventet mer av? Kanskje det.

EU og Nobels Fredspris

Om du har en lenke til interessant skriveri, legg gjerne igjen i kommentarfeltet. Har behov for å få et så bredt perspektiv som mulig… Oppdaterer løpende.

På fredag fikk vi vite at Nobels fredspris for 2012 tildeles EU. Jeg avstår fra å kommentere fredspristildelingen (er inhabil?) men syns for egen del det er greit å samle noen lenker ((de færreste har jeg funnet helt selv)) om EU og til noen reaksjoner på tildelingen.

Positiv til prisen:

Kritisk til prisen:

Kommentarer som er litt i mellom

Oppslag og fakta

Og det er kanskje interessant å høre hva Nobelkomiteens (( Den Norske Nobelkomité )) formann Thorbjørn Jagland sa om tildelingen under sitt foredrag på Nobels Fredssenter lørdag etter annonseringen:

[embed]www.youtube.com/watch