Jeg er en direkte årsak til at det er sånn...

Verdens beste radioprogram, This American Life, legger seg i siste episode grundig flat etter å ha sluppet endel faktafeil gjennom filteret i sin mest populære episode ever, Mr. Daisy and the Apple factory. Programmet er en versjon av en monolog Mike Daisy har fremført i lengre tid med erfaringer fra et besøk han gjorde i Kina til fabrikker som produserer iPhone, iPad og andre Apple-produkter. Historiene er grufulle ((siden TAL er et seriøst radioprogram og ikke kan leve med å ha feilaktigheter ute, er lydfila med all følelsesladet feilinfo fjernet. Og det er egentlig ganske kjipt, for verdien av å høre de to i sammenheng, i kronologisk rekkefølge, gjerne med et tidsrom i mellom, MÅ kunne være av interesse for noen. Kanskje elever eller studenter. Derfor passet det så altfor godt at podcastprogrammet Instacast kom med en oppdatering i forrige uke som muliggjorde å åpne (og lagre) nedlasta podcaster i andre app’er. Hos meg er Dropbox og Evernote kompatible med denne muligheten, og følgelig kan jeg tilby Mr. Daisy and the Apple factory. Og for sikkerhets skyld: Retraction. Medieteachers of the world: take over!))

Episode 460, med det dekkende navnet Retraction, er i sin helhet viet å avdekke flere løgner i monologen, og ganske langt på vei virker det som all den dårlige samvittigheten Mike Daisy har gitt oss for våre iDingser er nærmest grunnløs. Vi får høre at det meste av det vi vet om dårlige tilstander langs kinesiske samlebånd har Apple fortalt oss, og at overtid (som i å jobbe 24 sammenhengende timer) er vanskelig å motarbeide fordi arbeiderne selv ønsker å jobbe mye for å tjene mer penger. Og akkurat idét den gode, varme selvfølelsen er i ferd med å komme tilbake, kommer stikket (det er New York Times' Charles Duhigg som holder kniven)

there were times in this nation when we had harsh working conditions as part of our economic development. We decided as a nation that that was unacceptable. We passed laws in order to prevent those harsh working conditions from ever being inflicted on American workers again.

And what has happened today is that rather than exporting that standard of life, which is within our capacity to do, we have exported harsh working conditions to another nation.

So should you feel bad that someone is working 12 to 24 hours a day in order to produce the iPhone that you’re carrying in your pocket—

[…]

I don’t know whether you should feel bad, right? I mean—

[…]

Should you feel bad about that? I don’t know, that’s for you to judge, but I think the the way to pose that question is… do you feel comfortable knowing that iPhones and iPads and, and other products could be manufactured in less harsh conditions, but that these harsh conditions and perpetuate because of an economy that you are—

[…]

—supporting with your dollars.

[…]

You’re not only the direct beneficiary; you are actually one of the reasons why it exists. If you made different choices, if you demanded different conditions, if you demanded that other people enjoy the same work protections that you yourself enjoy, then, then those conditions would be different overseas.

Og plutselig er den telefonen ikke så uskyldig like vel… Like lite som jeg.


Tre Safari-tillegg jeg må ha

[caption id="" align=“alignleft” width=“180” caption=“Photo: Balmain Hair/Flickr”]hair extension Balmain clip in[/caption]

Både Chrome og Firefox er kanskje lysår foran Safari når det kommer til extensions, disse små tilleggene som gjør nettlesern litt mer tilpasset ditt bruk og behov, men Safari kommer seg, og ikke minst kommer de med noen virelig gode. Tre jeg må installere straks jeg setter meg ned ved en mac jeg vet jeg skal sitte ved en stund er Linkthing, Sessions og ClicktoFlash

Linkthing: Gir kontroll over hvor lenker og tabs åpner seg. Jeg liker best å ha flere tabs i ett vindu, og syns det er fint om nye sider legger seg ved siden av “the mothership”. Det ivaretar kontekst og system om en f.eks. driver med mange slags saksområder parallelt. Et bonus er mulighet til å sende ting lenker til Instapaper fra kontekstmenyen…

Med så mange ting som skjer på en gang, er det klart det er surt å gå tom for batteri, eller gud forby en Safarikrasj eller enda verre, en systemkrasj. De er sjeldne, men de skjer. Da er det digg å vite at Sessions tar vare på historikken, sørger for at det er enkelt og greit å finne igjen den ganske interessante tingen du leste her om dagen, men som du glemte hvem stod bak…

ClicktoFlash trenger ikke lange beskrivelsen; det er et filter som fjerner all Flash som kjører i nettleservinduet. Det fjerner endel støy og reklamebannere. Så er det selvsagt de gangene hvor en faktisk har behov for den infoen som ligger i Flash. Da er det bare å klikke i det blanke feltet, så er Flashfila igang. Særlig kjekt og nødvendig på fantastiske Flashting som denne oversikten over demokratibevegelsen(e) i Nord-Afrika fra The Guardian

Og der finnes selvfølgelig mange fler i Apple’s extensionsgalleri, som du også finner som punkt 2 på “Safarimenyen” øverst til venstre.

Hvilke tillegg (uavhengig av nettleser) er du avhengig av?


Plaintext for iPhone (og -Pad for de heldige)

should be an image here, but since the post is about plaintext...Igår kom jeg over en strøken app i Reeder: Stephen på forkbombr fortalte om den hendige teksteditoren Plaintext, som både ser fantastisk ut og funker som ei kule. Ikke minst er synkronisering med Dropbox en stor force.

Helt siden jeg fikk iPhone engang i fjor, har dens største svakhet, i mine øyne, vært mangelen på fornuftig input-muligheter. Jeg bruker den masse til å lese og kommunisere kort og greit, men de litt lengre tankedraga får ikke manifestert seg. Og det at notater sync’er med Mail er for meg helt baklengs.

Med Plaintext legger de seg rett i dropboxen. Og da har jeg dem alltid lett tilgjengelig, hjemme eller på jobb…


Jeg digger Reeder<br /> (og et par praktiske ting til)

[caption id="" align=“alignleft” width=“136” caption=“AppStore…"]Reeder update from AppStore[/caption]

Sommeren er (nesten) over, og tida er moden for å oppgradere hjelpemiddelsentralene rundt omkring det ganske land. Plosiv har skrevet sin ode til Google Reader, og Astrid har tatt for seg et bredt spenn av apper som kanskje kan komme godt med. I krysningspunktet mellom de to ligger Silvio Rizzis Reeder, verdens beste iPhone-app for Google Reader-håndtering (Reeder finnes også for iPad, men den vet jeg ingenting om).

Reeder er enkel, men allikevel fleksibel og mulig å tilpasse til eget bruk. Brukergrensenitt er intuitivt. Du kan se liste over alle, uleste eller stjernemerkede artikler fra RSS-leseren. Artikkelvisningen er lettlest, og en kan fort gå videre i lista med navigasjosknapper i nedkant av tekstfeltet.

[caption id=”" align=“alignleft” width=“134” caption=“Services Panel over Evabras "Hva er det som gjør en lærer god?""]Skjermbilde av Reeder med Services Panel[/caption]

Knappen jeg kaller for ‘forward’ er kanskje det beste med hele app’en. Opp kommer en tilpasset meny ((Innstillinger -> Reeder -> Services Panel)) med de tjenestene jeg bruker mest. Google Sharing publiserer jeg som en egen feed i widget på bloggen, ting jeg skal dyplese senere sender jeg til Instapaper ((eller ReadItLater om du foretrekker den)) og bokmerker jeg vil spare i Delicious sender jeg dit.

Sammen med Reeder og Delicious, er det altså Instapaper som holder orden på lesinga. Evernote holder orden på tanker, ideer, webclips og alt det andre kaoset, og alle dokumenter knyttet til jobb ligger i Dropbox (applenke) for deling mellom maskiner, og evt. på mail om det er noen som skal revidere. Og alle har selvfølgelig sin plass i Safari-menyen, og evt. programmer på den faste.

Og inntil Apple kommer med en skikkelig oppgradering av musikktjenesten sin, er WiMP en fast traver på hjemmeskjermen…


Høysang

Per Christian Gaustad.

Merk deg navnet. Han er en fin fyr. Jeg har aldri møtt ham.

I vår la Per Christian ut en Macbook på brukt1.no. En god, gammel, hvit og velbrukt Macbook1,1. Sikkert ikke verdt altfor mange penger, men fortsatt. En datamaskin med potensielt fortsatt lang virketid. Maskinen skulle gå til høystbydende. Pengene fra salget skulle Amnesty få.

Jeg hadde ikke, og har fortsatt ikke noe særlig pengereservoar å ta av, så jeg tillot meg å legge inn som bud at jeg isteden for å hoste opp et fornuftig beløp sånn samlet, skulle melde meg som fastgiver til amnesty, og la avtalen løpe minst så lenge som vi ble enige om: triangelhandelen var komplett.

Nå er omsider maskinen i hus. Amnesty får litt av meg med jevne mellomrom, jeg får muligheten til å trekke av maskinen på skatten, er et skritt nærmere målet for årlig donasjonsbeløp og er for første gang over i intel-familien ((Så om noen skulle ha en universell Leopard eller SnowLeopard-installasjonsdvd å låne ut, låner jeg gjerne)).

Hva får Per Christian? Han fortjener ihvertfall en høysang!


Knust iPhone-skjerm

[caption id="" align=“alignright” width=“240” caption=“iPhone by flickr.com/podsix”]Broken iPhone, not Mona Lisa[/caption]

Da telefonen traff gulvet, hørte jeg ikke bare lyden av telefon som møter gulv. Et skarpt knepp blandet seg med lydbølgene. Telefonen hadde møtt hardt underlag før, uten å bli satt ut av spill av den grunn.

Jeg var derfor overrasket da jeg plukket opp telefonen, som lå med baksiden opp, og snudde den mot meg. Etter overraskelsen ble jeg bare matt.

***

Mannen i kassa på humac var ikke fremmed for situasjonen. Han hadde en bunke med A4-ark liggende ved siden av kassa. Hvert ark var en utskrift av et googlemap med et punkt midt på, en vei å gå: Veien til Dr. iPod

Dr. iPod byttet skjerm i løpet av noen få timer. Det kosta 1500,-. Både glass og lcd var skadet. Det er mye penger, men ikke mer enn at det bare er å gjøre. Så nært er forholdet mellom mann og maskin i vår tid:)

Update: her kommer stadig inn navn på leverandører i kommentarfeltet, men jeg syns også det er verdt å nevne Supportia, som i følge folk jeg stoler på gjør god jobb på iPhone 4…


Wimp vs. Spotify

Idag ((eller heromkring)) gikk musikkleverandørsamarbeidet til telenor og platekompaniet wimp ‘live’, dvs. det er ikke nødvendig å få invitasjon for å delta på moroa.

Wimp har vært tilgjengelig for beta-testere en god stund, noen anmeldelser har vært å finne både her og der.

Wimp ligner på mange måter på spotify, som etterhvert har funnet en plass på manges datamaskiner. Forskjellen er at Wimp foreløbig ikke finnes i reklamefinansiert versjon. Den sikter seg med andre ord inn mot de samme brukerne som Spotify Premium. Wimp bygger på Adobe Air, hvilket vel betyr at de bare behøver å bygge en programvare, men som bruker er det uvesentlig.

Jeg har hatt Spotify en stund, men selv om jeg liker tjenesten ((selv om jeg frykter ryktene som sier at musikere ikke får nåla i veggen for spillinga)), gidder jeg ikke å bli Premium-bruker. Til det har jeg fortsatt for mye god musikk i iTunes-kartoteket. Jeg trenger egentlig ikke ‘alt’ som er å finne på Spotify, samtidig som det er en del ting jeg trenger jeg ikke finner der. Med tanke på at jeg sjelden kjøper mer enn to album i måneden, høres premium ut som dårlig butikk. iStore, og en gang i mellom Tiger, dekker behovet. Så kan det absolutt diskuteres om jeg er noen ‘digital native’. Uansett.

Da jeg ble oppmerksom på wimps nye tilværelse, var det naturlig å sjekke ut hva de norske storaktørene på musikk og telekom hadde klart å koke ihop. Førsteinntrykket er ‘helt ok’. Alt funker, selv om jeg syns det fortsatt ser litt beta ut. Hvordan er det med musikk-tilfanget?

Jeg bestemte meg for å teste ut et lite knippe (for meg) relevante artister. Ting last.fm kan fortelle meg at jeg hører på en gang i blant.

Oppfølgerplata fra Yeasayer, Odd Blood var å finne hos begge tjenestene, mens de herlige dronerne i Fuck Buttons glimret med sitt fravær. Ken Stringfellow var representert med albumet “Touched” på Wimp, mens bare et spor fra en samleplate av noe slag hadde funnet veien til Spotify. Mikroskopisk ledelse til Wimp. She & Him, som gledelig nok snart kommer til Oslo var godt inne hos begge, mens godgammel musikk fra Amphetamine Reptile Records egne Hammerhead bare var å finne hos spotify. Til gjengjeld med veldig god dekning i diskografien (Vortex + Duh)…

Konklusjon: Wimp er slettes ikke uinteressant, men insentivet for å dra seg over i en ny musikktjeneste er ikke der. Ikke musikkutvalget, heller. Ikke enda. Spotify er en knepen vinner av duellen.

***

Samtidig er det litt skummelt å kjenne på hvor godt grep Apple med sine lekre produkter og lock leader-salgsteknikk har om forbrukerballene mine.

Fiks for skjermfeil

De gangene jeg har gjort forsøk med Ubuntu/Kubuntu/Xubuntu på ppc-maskiner fra Apple ((alltid den samme 12" iBook G3 500mHz)), har jeg slitt med at bare 2/3 av skjermen brukes; den høyre tredelen er svart, den nedre tredelen av skjermen looper toppen. 12" er fra før av ikke alt for stort, så det er selvfølgelig irriterende. Med litt søking og hjelp fra flere foraer, har jeg kommet frem til at følgende prosedyre funker ((testet i Xubuntu 9.10)):

  • åpne applications->tilbehør->terminal
  • skriv
    sudo dpkg-reconfigure xserver-xorg
  • skriv
    sudo nano /etc/X11/xorg.conf
  • kopier det følgende, som jeg fant på ubuntuforums, med ctrl ((med ctrl mener jeg ctrl)) -c
    #PPC xorg.conf that works
    # /etc/X11/xorg.conf (xorg X Window System server configuration file)
    #
    # This file was generated by dexconf, the Debian X Configuration tool, using
    # values from the debconf database.
    #
    # Edit this file with caution, and see the /etc/X11/xorg.conf manual page.
    # (Type "man /etc/X11/xorg.conf" at the shell prompt.)
    #
    # This file is automatically updated on xserver-xorg package upgrades *only*
    # if it has not been modified since the last upgrade of the xserver-xorg
    # package.
    #
    # If you have edited this file but would like it to be automatically updated
    # again, run the following command:
    # sudo dpkg-reconfigure -phigh xserver-xorg
    

    Section “Files” FontPath “/usr/share/X11/fonts/misc” FontPath “/usr/share/X11/fonts/cyrillic” FontPath “/usr/share/X11/fonts/100dpi/:unscaled” FontPath “/usr/share/X11/fonts/75dpi/:unscaled” FontPath “/usr/share/X11/fonts/Type1” FontPath “/usr/share/X11/fonts/100dpi” FontPath “/usr/share/X11/fonts/75dpi”

    path to defoma fonts

    FontPath “/var/lib/defoma/x-ttcidfont-conf.d/dirs/TrueType” EndSection

    Section “Module” Load “i2c” Load “bitmap” Load “ddc” Load “dri” Load “extmod” Load “freetype” Load “glx” Load “int10” Load “type1” Load “vbe” EndSection

    Section “InputDevice” Identifier “Generic Keyboard” Driver “kbd” Option “CoreKeyboard” Option “XkbRules” “xorg” Option “XkbModel” “pc104” Option “XkbLayout” “us” EndSection

    Section “InputDevice” Identifier “Configured Mouse” Driver “mouse” Option “CorePointer” Option “Device” “/dev/input/mice” Option “Protocol” “ExplorerPS/2” Option “ZAxisMapping” “4 5” Option “Emulate3Buttons” “true” EndSection

    Section “InputDevice” Identifier “Synaptics Touchpad” Driver “synaptics” Option “SendCoreEvents” “true” Option “Device” “/dev/psaux” Option “Protocol” “auto-dev” Option “HorizScrollDelta” “0” EndSection

    Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “stylus” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to

    /dev/input/event

    for USB

    Option “Type” “stylus” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection

    Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “eraser” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to

    /dev/input/event

    for USB

    Option “Type” “eraser” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection

    Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “cursor” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to

    /dev/input/event

    for USB

    Option “Type” “cursor” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection

    Section “Device” Identifier “ATI Technologies, Inc. Rage Mobility M3 AGP 2x” Driver “ati” BusID “PCI:0:16:0” Option “UseFBDev” “true” EndSection

    Section “Monitor” Identifier “Generic Monitor” Option “DPMS” HorizSync 28-51 VertRefresh 43-60 EndSection

    Section “Screen” Identifier “Default Screen” Device “ATI Technologies, Inc. Rage Mobility M3 AGP 2x” Monitor “Generic Monitor” DefaultDepth 16 SubSection “Display” Depth 1 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 4 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 8 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 15 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 16 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection

    SubSection “Display”

    Depth 24

    Modes “1024x768” “800x600” “640x480”

    EndSubSection

    EndSection

    Section “ServerLayout” Identifier “Default Layout” Screen “Default Screen” InputDevice “Generic Keyboard” InputDevice “Configured Mouse” InputDevice “stylus” “SendCoreEvents” InputDevice “cursor” “SendCoreEvents” InputDevice “eraser” “SendCoreEvents” InputDevice “Synaptics Touchpad” EndSection

    Section “DRI” Mode 0666 EndSection

  • lim inn i nano/terminalvinduet med shift-ctrl-v
  • lukk vinduet med ctrl-x og lagre på spørsmål med y.
  • kjør omstart på maskinen
Så er min erfaring at plassutnyttelsen blir langt mer effektiv. Og det er jo greit!

Ubuntu 9.10 Karmic Koala på iBook G3

For omtrent ett år siden gjorde jeg ett forsøk. Affeksjonsverdien var for stor til at den kunne avhendes, men den gamle hvite iBooken samlet stort sett støv. I løpet av noen hektiske sommeruker kom jeg meg igjennom diverse installasjonsprosesser; ikke alle like enkle for en datanovise, men definitivt innenfor den proksimale læringssonen. I fjor var det Ubuntu versjon 6.06 Dapper Drake og 8.04 Hardy Heron (?) som var ‘it’. Etter at installasjonen var oppe og gikk, og venner meldte behov for en lånelaptop, gjeninnsatte jeg OS X i iBookens indre, og tenkte ikke så mye mere på det. Før @forteller her i forrige uke meldte om at Ubuntu 9.10 Karmic Koala stod på dørstokken. Karmic Koala er nå oppe og står, og iBooken, selv om den fint fungerte under OS X 10.4.11, har kanskje fått ett litt lengre liv. Den har ihvertfall gjort seg fortjent til min oppmerksomhet på ny.



Safari 4 beta

Apple har sånn passe nylig sluppet Safari 4 Beta. Som jeg “overleste” ett eller annet sted her ute: Spørs om ikke dette er browseren som skal lure meg ut av klørne til Mozilla-misjonærene. Om det var ett mål, har ihvertfall ikke Google, med sin manglende evne til å gi Chrome til Apple-brukere, gjort noe særlig i så måte. Ikke for det, ifølge naboen er Apple akkurat like kjip som Microsoft, og fortjener en skikkelig omgang med influensa. Ikke vet jeg. Men så fort jeg er hjemme, skal der nedlastes browser!



Sporing av pakker

Nok en nygammel maskin er på vei, funnet på brukt1, og som en guttunge gleder jeg meg. Objektet er en Powerbook G4, 15,2", 1,5GHz, 1GB ram, defekt ramslot nr 2. Og ingen hard drive. Et lite byggeprosjekt, med andre ord. Tjoho! Hvem kan konsentrere om skolearbeid, med en sånn i bakhodet?