Hjemmegruppeeksamen levert

Så er det gjort. De siste to månedene har, for uten påske, familieliv og undervisning, stort sett vært preget av et ganske omfattende skoleprosjekt. I samrøre med 3 andre studenter har jeg vært med på å sette opp, implementere i klasserommet og drifte en wiki i et rle-prosjekt i en 6. klasse på en skole sør i Oslo. Nå er prosjektrapporten levert, og livet går videre. Forhåpentligvis får jeg den ut i banken i løpet av helgen. Skal også prøve å få ned i ett par poster her noen av de tingene vi tror vi har kommet frem til igjennom prosjektet. Akkurat nå er det bare tomt.

Lurer forresten på hva som skjedde på dagens go open? Et kjapt søkt i googlereader’n forteller meg ihvertfall at june og bård vegard hadde tenkt seg dit, og at et nytt snakkested ble lansert av fornyingsministeren. Trodde også june skulle dit, men har ikke sett noen tegn til det på kvittrekanalen… alas. Slipp fangene løs, det er vår.

Papa's got a brand new bag

SVs landsmøte skaper bruduljer ( 1, 2, 3 ) med sitt programvedtak om på sikt å avvikle alle alternativ til den offentlige skole. Ikke minst er det, ihvertfall for de mer saklig anlagte kommentarene, problematisk at partiet dermed legger opp til en politikk som bryter med FNs erklæring om menneskerettighetene ((paragrafene 18 + 26 spesielt)).

Solhjells utsagn om å åpne for å tilby fler pedagogiske plattformer i offentlige skolebygg høres i beste fall ut som ett kreativt utspill fra en kunnskapsminister som ser seg nødt til forsvare ett landsstyrevedtak han selv stemte i mot. ((iflg. NRK P2 idag)) Det er en ærlig sak for en som bærer både partinestleder- og ministerhatten på samme tid.

Kanhende fikk landsmøtedebatten vind i seglene av meldingene om at Foreningen Fredskolen har en søknad om åpning av en muslimsk grunnskole i Oslo på trappene. Det må jo være klinkende klart hva ett slikt initiativ kan ha å si for integreringen ((For ikke å snakke om fremveksten av hjemmeavlede terrorister i årene som kommer…)) ???

At alle som ønsker å drive alternative skoler skal underlegges en grundig, og kanskje grundigere, offentlig kontroll, er det vanskelig å si noe på. Det er også virkemiddelet som best døyver enkeltes frykt for “madras-liknende tilstander” ((ja, jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne sitere på det)). Samtidig er det å ta det for gitt at privatskoler (for muslimer eller andre grupperinger) undergraver inkludering, ikke nødvendigvis riktig. Det finnes de som hevder det er forskjell på assimilering og inkludering. Det finnes de som hevder at den norske enhetsskolen aldri var den beste på det siste.

TBC

Gnist

gnist-logo, uten tillatelse fra nettstedet

Idag lanserte kunnskapsministeren (m.fl.) lærerrekrutteringskampanjen Gnist og nettstedet hardudetideg.no med brask og bram (?) på Høgskolen i Oslo. Formålet er å bedre søkertallene til landets lærerutdanninger, uten at noen fra departementet er interessert i å tallfeste noe mål ((Dette iflg. hio.no)).

Det er forsåvidt ett ærbart initiativ. Alle tiltak som kan være med på å få flere til å søke lærerutdanning (for å øke nivået på de som kommer inn), og å medvirke til økt status for læreryrket, skal en ta varmt i mot. Det siste vil forsåvidt, etter min mening, medvirke til det første.

Kunnskapsdepartementet har laget noen fine sider, bl.a. er sidene om Lærere på lerrettet en morsom variant på norskfagets Lærere i Litteraturen. NRK Filmpolitiet/Filmplaneten’s Birger Vestmo trekker blant annet frem The Wire - sesong 4, og Prez' egenrådige innsats i et “måle- og veiestyrt” skolesystem, som ett godt eksempel på en inspirert lærerfigur. Vi har også lagt merke til ham. Og lurer litt på hvordan skolesystemet egentlig hadde sett ut, om alle  lærere var like lite opptatt av styringsdokumentene og andre føringer fra oven? Drømmeskole eller mareritt?

Studentliv

Til studentblogg å være, skal det innrømmes at thomasrost.no er fattig på observasjoner fra studentlivet. Utbedring følger, for i hele forrige uke var kroppsøvingsstudenter fra KRØ1 og KRØ1+2 innslosjert ved Skei Appartements for drill og instruksjon innen alpint, langrenn, skileik og snøbrett.

Det skulle ikke være nødvendig å si at det var en fantastisk tur, på tross av at det 75% av tiden var tåke så tett at skille mellom luft og snødekt mark ikke var identifiserbart. På tross av de før nevnte klimatiske utfordringene, var det ingenting å si hverken på innsats fra turledere, eller -deltakere. Etter forrige ukes noe fuktige overnatting i Nordmarka, var hytteliv og litt skikkelig vinter helt klart på sin plass.

"kremen av norsk ungdom"Tåke eller ei, vi hadde noen fantastiske dager, ikke minst på rundturen som på folkemunne (les. i resepsjonen) bare går som Høyfjellsturen. Med utsikt langt ut over Midgard og like inn i Jotunheimen, var følelsen av å være på verdens tak komplett. Så, om en lurer på om KRØ1 er noe å ta på HiO, sånn for hyggens skyld, så er svaret ja. Og godt moro skal det kunne bli i praksis også, bare vi nå finner oss ett sted.

Kompetansedeling fra kursene vil finne sted, her, senere.

Twitter

Satte opp twitter her om dagen, i synk med fjasboka og forsida her på bloggen. Har siden det meldt både om vær og føreforhold i nordmarka, herlig p3-session med bigbang på fm-båndet og ikke minst om verdien av en ny og god sovepose, men alt ser ut til å ha forsvunnet i det store intet. Meldinger sendt til +447624801423 har med andre ord ikke kommet frem til destinasjonen (en rss-dråpe i det store web2.0-havet). Har andre erfaringer med ustabil tweet-leveranse?

Oppdatert: så ser det ut til at alt er som det skal være igjen. Muligens litt vanskeligere å tweete etter at amerikanerne har stått opp, eller?

d&b - del og bruk, et ning-nettverk for....

Skulle det være noe mål å fremstå som “early adopter” (en som kommer tidlig i gang med nye fenomener) her på bloggen, er jeg redd toget for lengst er gått for denne postens emne. Likefullt, i begynnelsen av måneden startet Ingunn Kjøl Wiig, damen bak bloggen Tanketråder, i samrøre med ett par andre ildsjeler, ett nettverk for kompetansedeling skolefolk imellom. Eller som det faktisk heter i nettverkets statutter:

Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole.
Nettverket er tuftet på en tanke om at deling av kunnskap gavner alle.  For å bli flinkere til å bruke web2.0s muligheter i undervisningen, bør vi kanskje i større grad bruke web2.0s muligheter ellers i [det faglige] livet også? Som tenkt så gjort. Det yrer av meningsutveksling i det unge nettverket, som pr. idag teller 355 hoder. Både kunnskapsministeren og svenskene har kommentert fenomenet, og det skal en jo ikke kimse av.

Det er lite annet å gjøre enn å applaudere initiativet, før en spytter i nevene og hiver seg på delingskulturen. Og selv om det garantert er mye spennende som skjer med diskusjoner innenfor pedagogisk bruk av IKT, tenker jeg at det er minst like viktig hvordan ett sånt nettverk kan bli et forum for faglig utveksling innenfor et bredere spekter av skolens områder. Om så skulle skje, skal en ikke se bort fra at d&b i enda større grad kan være brekkstanga som vipper flere etternølere ut i den teknologiske hengemyra så mange av oss andre allerede er fanget i. Velkomstkomiteen står klar.

thomasrost bare nevner, bedre sent enn aldri…

Vurdering, måling og veiing

I forlengelsen av det desidert mest omdiskuterte innlegget blog.thomasrost.no så langt har hatt, Snør osv. med hele 5 kommentarer pr. idag, og med trackback fra kjell, er jeg nødt til å drodle videre på tanken om Vurdering For Læring. For noen er det kanskje ikke hverken nødvendig eller ønskelig å dvele noe særlig ved dette, for meg derimot er ikke livet alltid like enkelt. Spørsmålet jeg endte opp med, var om ett instrument som er i stand til å måle fart, puls, forbrenning av kalorier, stigning i terreng (og sikkert enda mer) på noen måte kan finne sin rettmessige plass i en undervisningssituasjon i Kroppsøvingsfaget?

Spørsmålet handler selvfølgelig om hvordan er ser på VFL, om all vurdering og måling, uansett form og formål, er vurdering for læring, eller om det er noe som virker mot? Kjell’s konsise svar er selvfølgelig preget av ladningen som lå i formuleringen “brutal måling og veiing”, samtidig som det vektlegges at vurdering er essensielt for å “finne ut hvor skoen trykker”. På den ene siden er jeg langt på vei enig i at en ikke må være redd for å gi feedback, hverken til elever eller andre. Samtidig er det ikke nødvendigvis all vurdering som fører til læring, eller?

Og er det egentlig sånn at vurdering av elevene i KRØ skal knytte seg til f.eks. endring i O2-opptak, eller pers på 60 metern? Er det noe mål at elevene skal forbedre sine prestasjoner igjennom skoleløpet, på samme måte som de helst skal være i stand til å lese lengre tekster, med stadig skiftende lesestrategier? Det planen ihvertfall sier (under 10. trinn), som kan brukes i en argumentasjon for et klassesett med 405ere, er:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
  • planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet
Så om vi snakker om noe mer enn å sette opp en tabell i et regneark...

Safari 4 beta

Apple har sånn passe nylig sluppet Safari 4 Beta. Som jeg “overleste” ett eller annet sted her ute: Spørs om ikke dette er browseren som skal lure meg ut av klørne til Mozilla-misjonærene. Om det var ett mål, har ihvertfall ikke Google, med sin manglende evne til å gi Chrome til Apple-brukere, gjort noe særlig i så måte. Ikke for det, ifølge naboen er Apple akkurat like kjip som Microsoft, og fortjener en skikkelig omgang med influensa. Ikke vet jeg. Men så fort jeg er hjemme, skal der nedlastes browser!

Bilingualism

Why bother blogging? A question worth asking once in a while, if you ask me. And, as it turns out, if you ask others to. Different people will come up with different answers. I have several, some related to a bloated superego, others more constructive. One that falls in the latter category is that as an aspiring teacher, I feel an obligation to write, to use language in as many ways as possible. I need to stay in shape (in this case metaphorically speaking).

From this acknowledgement (and inspired by Torger Åges migration to bilingual blogging) emerges a need to find an efficient way to be able to blog in both english and norwegian. I’m not a teacher of english alone. My blogging in english may be directed towards norwegian colleagues. They will be able to read posts in both languages, but what if someone drops in from the englishspeaking (or other -speaking) part of the world? I feel they should be given the option to display only englishspeaking posts.

So far, so good. Even though the toll this post have taken on me only underlines the need to write english more frequently.

So I went looking for a bilingual/multilingual plugin, and found several. At the Wordpress plugin directory i was pointed towards xLanguage and Gengo. As always, the algorithm to download the plugin(s) and uploading it (them) to the right folder utilizing Cyberduck was a laugh. Now, the neccessary tweaking was all I had to do.

I decided to go with xLanguage first, as the manual outlined a scenario similar to the one I found myself in: The need for a bilingual blog, where one language A (in my case English) could be understood by users of language B (Norwegian), but not vice versa. The default setting would be to display both languages, and then there would be an option to hide the minoritylanguage (mind you, speaking globally now) for user customization. To make a long story short; the process of customizing the plugin blew me off. And I say this not to criticize the developers behind xLanguage, ‘cause they are quite frank: simplicity is sacrificed to allow a wide range different uses. And I totally agree. It just wasn’t what I needed. Moving to Gengo, now slightly out of breath from the session with xLang, I realized halfway through that what I needed wasn’t a fully fledged bilingual site. I wanted a way to allow visitors to sort out all the norwegian jibberish (taking the visitors perspective here), and be left with english postings alone. As Wordpress generates a stable link to both categories and tags, all I needed was to create the category in question (english) or tag (as Torger Åge did), and then create a link to that url in the sidebar. So I did. And now, the english-speaking lot of you can go directly there to get what you want. What you are able to read.

And I just got a nice session of english writing.

…if you should feel the urge to give me feedback, either linguistically or technically, please go with that urge. I will, in the spirit of processwriting, modify this post according to your guidance. Thank you.

Snør din sekk, spenn på dine ski

Det er kanskje å sparke inn åpne dører å melde om at det er godt med snø i marka om dagen. Samtidig er det nå en gang sånn at en god ting ikke kan sies for mange ganger, eller? Uansett, i går var to gode naboer i skogen oppafor Sognsvann, og der var det fint å gå, gitt. Med smørebom eller ikke. Ved hjelp av en Garmin Forerunner 405 er hele turen er behørig dokumentert her, inkludert data på hvordan pulsen lå de siste bakkene opp mot Ullevålsseter. Nå er ikke Læreplanen for Kroppsøvingsfaget den fyldigste hva angår digitale ferdigheter (noe som vel har sammenheng med fagets natur), allikevel merker jeg at ett spørsmål vokser frem et sted bak i hodet; kan denne dingsen, eller 20, brukes til noe fornuftig i undervisningen?

Wiki som verktøy i undervisningen: et prosjekt

Vi begynner i dag. Resten av våren skal Ann Kristin, Irene, Kjell og herværende gjennomføre et prosjekt på en barneskole i Oslo. Målet er å prøve ut hvordan wiki-teknologi kan brukes i klasserommet til å stimulere til samarbeidslæring. Det eneste vi vet idag er at det er elever på 6. eller 7. trinn vi skal ha som brukergruppe.

Dette er selvfølgelig kjempespennende. Wiki-teknologi, med Wikipedia som fremste eksponent, trekkes ofte frem av entusiaster og teknokrater* som selve kjernen i web2.0, Internettet der brukerne går fra å være konsumenter til produsenter av innhold.

For min egen del er det du leser nå det nærmeste jeg er med på å bekrefte tesene om web2.0. Wikipedia har jeg benyttet i hovedsak som konsument, bare sporadisk som produsent. Poenget nå blir plutselig å virke som fasilitator for at andre skal kunne bli innholdsprodusenter. Ved nærmere ettertanke er det kanskje en av flere mulige definisjoner på meningen med å være lærer? Fortsettelse følger.

*og jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er helt sikker på hva begrepet egentlig skal innebære… “teknokrater”, altså

Stortingsmelding 11 ute.

Da det altså her. St. meld. 11 (2008-2009) - Læreren Rollen og utdanningen, dokumentet som forteller oss hvordan regjeringen ønsker å utvikle lærerutdanningen i fremtiden for å imøtekomme de utfordringene skolen står midt oppe i, og ovenfor.

I pressemeldingen legges det bl.a. vekt på at regjeringen setter inn tiltak for å gjøre noe med praksissjokket mange nyutdannede lærere føler når de kommer ut i skolen, og at dette er et tiltak som settes inn for å redusere antallet nyutdannede lærere som slutter i skolen. Veiledning av nyutdannede lærere (mentorordninger) er et fremragende tiltak for å stimulere til delingskultur i skoleverket. Dette er selvfølgelig noe det må settes av ressurser til. Det føles allikevel viktig at en mentorordning ikke måles utfra hvor mange lærere (nyutdannede) en kan få fra å slutte, men utfra andre kvalitative kriterier.

At noen, etter endt utdanning, skulle finne det for godt å velge seg ett annet levebrød er ikke i seg selv et problem. Det er hvor mange en står tilbake med som er det vesentlige.

Nyere: Det heter seg at lærerutdanningen skal bli “tøffere”, lærerne skal m.a.o gjennom en utdanning som gjør dem mer kompetente. Det kan se ut som om regjeringen legger argumenter i munnen på de/vi som vil heve lærerlønningene?

…en ping til Bloggurat

7 ting jeg lenge har gledet meg til å dele med omverdenen om meg selv

Endelig (selv om det faktisk nesten er en uke siden Elisa utfordret meg) er det min tur til å være strengt navlebeskuende og utleverende. “7 ting du absolutt ikke behøver å vite om meg” ser i mitt tilfelle ut sånn ca. som dette:

  1. Om pappa hadde fått ønsket sitt oppfyllt, ville jeg i dag gått rundt i verden som Line Røst Stenerud. Det er mulig han hadde forlest seg på Axel Jensen på den tida.
  2. Etter å fortalt samtlige interesserte at jeg var meget fornøyd med egeninnsatsen, strøk jeg glatt på min første eksamen ved HiO. Det var en sammensatt eksamen ( norsk + pedagogikk ). Forøvrig gikk konte-eksamen langt greiere.
  3. Jeg har mange år som speider på baken.
  4. Store deler av mitt siste år på videregående tilbragte jeg til nattevåking mens jeg holdt på med hjemmesidene til bandet Gritzner, sider som i dag forlengst er slettet, men fortsatt tilgjengelige gjennom Internet Archive's WaybackMachine.
  5. Jeg måtte fly (heia SAS) til min datters fødsel. Hun kom brått på.
  6. Antallet gamle datamaskiner i mitt eie er gjenstand for gjentatte konflikter (eller en lang pågående en) med samboeren.
  7. Akkurat som mine foreldre er jeg, med middels høyt utdanningsnivå, med stor sannsynlighet på vei inn i jobb i det offentlige og kan derigjennom sees som et eksempel på enhetsskolens manglende evne til å få til sosial mobilitet (et slags kriterium for utjevning?) i Norge.
Og så til det beste; utfordringen til å dele sine innerste hemmeligheter går videre til Kjell, Irene, og Torger Åge. Selvfølgelig med fare for at hansken både er kastet og plukket opp eller ignorert hos dem allerede.

På hvilket språk drømmer du?

Med jevne mellomrom dukker variasjoner over diskusjonen gammelt vs. nytt opp. Ikke sjelden på formen fotografi; film eller digitalt ( som i Monocle issue 11/vol.02/march2008 ) eller avis; papir eller skjerm (som hos Ståle). En upresis samledikotomi: analogt eller digitalt?

* * *

Marc Prensky er blant annet kjent for sine tanker omkring Digital Natives & Digital Immigrants. Han påpeker en grunnleggende forskjell i kompetansen hos elever og lærere, en forskjell med bakgrunn i erfaring og oppvekstmiljø, en forskjell som kan medføre kommunikasjonssvikt elev-lærer om den siste ikke er seg kommunikasjonskløfta bevisst. Gunnar Liestøl er i Digital Kompetanse nr. 4 - 2006 nettopp det, og utvikler kløfta til å bli en fruktbar møteplass; ett sted hvor lærer og elev kan dele og erhverve kunnskap. Enda mer upresist om deltakerne i møtet: ung møter gammel?

* * *

“På hvilket språk drømmer du?" For ikke lenge siden fortalte min tospråklige svigerinne meg at hun var gjort svar skyldig på spørsmålet. Et svar skulle visstnok avgjøre hvilket språk hun behersket best. I mitt eget hode foregår det meste av det som kan kalles språklig aktivitet, med unntak av drømmer inspirert av Mannen uten navns beste fra 60-tallet, på norsk. Som barn av 80-tallet leser jeg aviser både på nett og på trykk, jeg har gjort opptak til både Kodakfilm og Canonbrikker, og jeg har skrevet lengre,mer eller mindre sammenhengende tekster for hånd og på tastatur. Men skal du plassere meg i Prenskys skjema mellom urbefolkning eller innflytter, er det ett spørsmål som bør kunne skille linser fra erter; “Thomas, hvordan noterer du handlelista di?”

Sometimes on a note, sometimes on my phone.

Digitale lærere på lavt nivå?

Torger Åge etterlyser digitale grunnskolelærere, og påpeker noe herværende også har merket seg; Nettet fremstår nærmest som tomt for lærere på grunnskolenivå med lyst til å delta og å dele erfaringer og tanker omkring temaer knyttet til skolenhverdagen og digitale hjelpemidler. At det er norsklektorene på videregåendenivå som dominerer bildet tiltredes også.

At norsklektorene (som med sin markante tilstedeværelse i bloggosfæren skal ha hauger på hauger med kudos) er skoleverkets “early adopters” er neppe bare deres egen fortjeneste. Om en da ikke regner læreplanforfatterne med i deres rekker.

Kunnskapsløftets fagplan i Norsk stikker seg nemlig frem mellom de slafsete pappomslagene planen er innbundet i, med sin utvidede tekstforståelse, og gjennomførte tilnærming til de fire hovedområdene og de fem grunnleggende ferdighetene. Til sammenligning er f.eks. læreplanen i Engelsk godt og defensivt planta i fortiden.

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.
Ganske bleke greier mot norskplanens
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.
Det er interessant å se hvordan engelskkompetanse "i mange tilfeller" vurderes som en forutsetning for bruk av digitale verktøy, hvor digitale verktøy fremheves som noe som gir noe (nye muligheter) til læringsarbeid i norskfaget.

Som fortsatt studerende kan jeg dessverre ikke stå sammen med Torger Åge som digital grunnskolelærer, ikke før tidligst over sommer’n ihvertfall. Det fine med å være studerende, er selvfølgelig at iblant er en innom noen fantastisk gode samlinger som denne, får høre noen kloke ord fra luringer som denne, for så å smøre det ut på en blogg som denne.

Sesongåpning med Prof. Yngvar Ommundsen (NIH)

I 2007 vedtok Idrettstinget ett nasjonalt sett med barnerettigheter, Idrettens Barnerettigheter. I form ligner dokumentet på en læreplan, selvfølgelig helt uten å ha samme juridiske tyngde.

Idrettens Barnerettigheter var utgangspunktet da Prof. Yngvar Ommundsen (NIH) åpnet årets 1. sesong ved HiO i dag. Kort oppsummert; barnerettighetene fastslår en del retningslinjer for den organiserte barneidretten. Retningslinjene skal ivareta barnas trygghet og trivsel, og de skal sørge for at den organiserte barneidretten forholder seg til barnas utviklingsnivå. Ommundsen la i sitt fremlegg særlig vekt på de delene av barnerettighetene som handler om å legge aktivitetene etter barnas utviklingsplan.

Med bred støtte i ryggen fra eldre og yngre forskning la professoren ut om viktigheten av å unngå tidlig spesialisering. Tidlig spesialisering fører til høyere frafall, uten at det nødvendigvis fører til høyere nivå i ‘voksen alder’. Snarere tvert i mot. Forskning viser at få blandt topppidrettsutøvere begynner med spesialisering i særlig grad før 12 år. Grunnene er mange, men Ommundsen pekte på barnas helhetlige fysiske utvikling, i tillegg til at en mer leken og åpen tilnærming til idretten i tidlige år fører til en mer eksperimentell og kreativ tilnærming til idrett, noe som igjen  medfører et sterkere emosjonelt bånd mellom aktivitet og utøver.

Så det så.