Tjueti

Eidsvoll; attenfjorten. Jeg er født i nittenåtti. At vi i ni år har gjort unntak fordi “tjueen”, “tjuesju” eller “tjueni” rett og slett ikke sier noe om fire sifre, forhindrer meg ikke å ønske tjueti velkommen. Godt nytt, alle!


Julegaver er en fin ting

Dette hevder ihvertfall kjeden ting i sin lille og hendige julekatalog. Påstanden er ikke mer kontroversiell enn at den får meg til å lure på hva civix/tjomlid tenker om den. Jeg er vel selv sånn midt på treet ambivalent til jula, men syns i det store det er en koselig tid med mye rom for å “do good onto others”, gjerne med en liten gave, men først og fremst med omtanke. Jeg er ikke så flink til det ellers, så med jula på dørstokken får jeg et puff i riktig retning.

Det er når jeg blar om i ting’s lille publikasjon, at jeg må revurdere mitt standpunkt.

For hvis du kjøper en fin ting til noen du er glad i, er sjansen stor for at omtanken returneres neste år. Sannsynligvis i form av en minst like fin ting. Ja, på mange måter er julegaver en investering i egen fremtidig lykke.
Jeg har kanskje ikke våknet helt, for jeg tenker noe i retning av at 'joa, om jeg er snill, er sikkert folk snille tilbake, omtanke avler vel omtanke osv...' Tekstforfatteren til ting trekker meg raskt ut av dvalen:
Gir du for eksempel en gul badeand til tante Gerd, er du kanskje så heldig å få en dobørste fra Vipp av henne neste jul. Og hvis julegaven til moren din er en Tivoliradio, gjengjelder hun nok gavmildheten med en Nespressomaskin året etter.
Aha. En slags ekspansiv investeringmodell med tanke på kapitaløkning og inntjening. Og om noen skulle ha gått glipp av poenget:
Det du sår under juletreet, høster du under juletreet
Kjære ting: Med tanke på måten dere så grundig pisser på jula mi, er det ikke mer enn rett og rimelig at jeg lurer på hvordan jeg kan gjengjelde tjenesten. Jeg har kjøpt meg en sixpack med Imsdal jeg drikker mens jeg tenker på det.

Obama til Samfunnsfaget?

verdenJeg vet ikke om det er ett hett tema rundt omkring i norske klasserom, men i min boble er det ofte temaet er oppe; Obama og Nobels Fredspris. Kildetilfanget er stort. Det er mange meninger om temaet, og kanskje ikke så lett å finne noe som er balansert og egnet ((for bruk i klasserom)).

Enter NUPIs nettmagasin med det klingende navnet “Hvor hender det?”, hvor både bakgrunnsmateriale og oppgaver både er relevant og ikke for komplisert ((til bruk i klasserom)).

Om en også skulle ha tid og mulighet, kan SAHOs “Påtår” mandag 7. desember kl 12 på arkitekthøgskolen, hvor Jan Egeland svarer på spørsmålet “Kan nobelprisvinnar Obama forbedre verda?”


Fiks for skjermfeil

De gangene jeg har gjort forsøk med Ubuntu/Kubuntu/Xubuntu på ppc-maskiner fra Apple ((alltid den samme 12" iBook G3 500mHz)), har jeg slitt med at bare 2/3 av skjermen brukes; den høyre tredelen er svart, den nedre tredelen av skjermen looper toppen. 12" er fra før av ikke alt for stort, så det er selvfølgelig irriterende. Med litt søking og hjelp fra flere foraer, har jeg kommet frem til at følgende prosedyre funker ((testet i Xubuntu 9.10)):

  • åpne applications->tilbehør->terminal
  • skriv
    sudo dpkg-reconfigure xserver-xorg
  • skriv
    sudo nano /etc/X11/xorg.conf
  • kopier det følgende, som jeg fant på ubuntuforums, med ctrl ((med ctrl mener jeg ctrl)) -c
    #PPC xorg.conf that works
    # /etc/X11/xorg.conf (xorg X Window System server configuration file)
    #
    # This file was generated by dexconf, the Debian X Configuration tool, using
    # values from the debconf database.
    #
    # Edit this file with caution, and see the /etc/X11/xorg.conf manual page.
    # (Type "man /etc/X11/xorg.conf" at the shell prompt.)
    #
    # This file is automatically updated on xserver-xorg package upgrades *only*
    # if it has not been modified since the last upgrade of the xserver-xorg
    # package.
    #
    # If you have edited this file but would like it to be automatically updated
    # again, run the following command:
    # sudo dpkg-reconfigure -phigh xserver-xorg
    

    Section “Files” FontPath “/usr/share/X11/fonts/misc” FontPath “/usr/share/X11/fonts/cyrillic” FontPath “/usr/share/X11/fonts/100dpi/:unscaled” FontPath “/usr/share/X11/fonts/75dpi/:unscaled” FontPath “/usr/share/X11/fonts/Type1” FontPath “/usr/share/X11/fonts/100dpi” FontPath “/usr/share/X11/fonts/75dpi”

    path to defoma fonts

    FontPath “/var/lib/defoma/x-ttcidfont-conf.d/dirs/TrueType” EndSection

    Section “Module” Load “i2c” Load “bitmap” Load “ddc” Load “dri” Load “extmod” Load “freetype” Load “glx” Load “int10” Load “type1” Load “vbe” EndSection

    Section “InputDevice” Identifier “Generic Keyboard” Driver “kbd” Option “CoreKeyboard” Option “XkbRules” “xorg” Option “XkbModel” “pc104” Option “XkbLayout” “us” EndSection

    Section “InputDevice” Identifier “Configured Mouse” Driver “mouse” Option “CorePointer” Option “Device” “/dev/input/mice” Option “Protocol” “ExplorerPS/2” Option “ZAxisMapping” “4 5” Option “Emulate3Buttons” “true” EndSection

    Section “InputDevice” Identifier “Synaptics Touchpad” Driver “synaptics” Option “SendCoreEvents” “true” Option “Device” “/dev/psaux” Option “Protocol” “auto-dev” Option “HorizScrollDelta” “0” EndSection

    Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “stylus” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to

    /dev/input/event

    for USB

    Option “Type” “stylus” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection

    Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “eraser” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to

    /dev/input/event

    for USB

    Option “Type” “eraser” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection

    Section “InputDevice” Driver “wacom” Identifier “cursor” Option “Device” “/dev/wacom” # Change to

    /dev/input/event

    for USB

    Option “Type” “cursor” Option “ForceDevice” “ISDV4” # Tablet PC ONLY EndSection

    Section “Device” Identifier “ATI Technologies, Inc. Rage Mobility M3 AGP 2x” Driver “ati” BusID “PCI:0:16:0” Option “UseFBDev” “true” EndSection

    Section “Monitor” Identifier “Generic Monitor” Option “DPMS” HorizSync 28-51 VertRefresh 43-60 EndSection

    Section “Screen” Identifier “Default Screen” Device “ATI Technologies, Inc. Rage Mobility M3 AGP 2x” Monitor “Generic Monitor” DefaultDepth 16 SubSection “Display” Depth 1 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 4 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 8 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 15 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection SubSection “Display” Depth 16 Modes “1024x768” “800x600” “640x480” EndSubSection

    SubSection “Display”

    Depth 24

    Modes “1024x768” “800x600” “640x480”

    EndSubSection

    EndSection

    Section “ServerLayout” Identifier “Default Layout” Screen “Default Screen” InputDevice “Generic Keyboard” InputDevice “Configured Mouse” InputDevice “stylus” “SendCoreEvents” InputDevice “cursor” “SendCoreEvents” InputDevice “eraser” “SendCoreEvents” InputDevice “Synaptics Touchpad” EndSection

    Section “DRI” Mode 0666 EndSection

  • lim inn i nano/terminalvinduet med shift-ctrl-v
  • lukk vinduet med ctrl-x og lagre på spørsmål med y.
  • kjør omstart på maskinen
Så er min erfaring at plassutnyttelsen blir langt mer effektiv. Og det er jo greit!

Ubuntu 9.10 Karmic Koala på iBook G3

For omtrent ett år siden gjorde jeg ett forsøk. Affeksjonsverdien var for stor til at den kunne avhendes, men den gamle hvite iBooken samlet stort sett støv. I løpet av noen hektiske sommeruker kom jeg meg igjennom diverse installasjonsprosesser; ikke alle like enkle for en datanovise, men definitivt innenfor den proksimale læringssonen. I fjor var det Ubuntu versjon 6.06 Dapper Drake og 8.04 Hardy Heron (?) som var ‘it’. Etter at installasjonen var oppe og gikk, og venner meldte behov for en lånelaptop, gjeninnsatte jeg OS X i iBookens indre, og tenkte ikke så mye mere på det. Før @forteller her i forrige uke meldte om at Ubuntu 9.10 Karmic Koala stod på dørstokken. Karmic Koala er nå oppe og står, og iBooken, selv om den fint fungerte under OS X 10.4.11, har kanskje fått ett litt lengre liv. Den har ihvertfall gjort seg fortjent til min oppmerksomhet på ny.


Shouting across the divide

When he addressed the Muslim world from Cairo this spring, his State Department translated the text into 13 languages and hired bike-messengers to hand-deliver recordings to African radio stations.
Sasha Issenberg on Barack Obama's ability to make America's international reputation an issue ((in Monocle, issue 28, vol. 03, p.044))

Dokumentar på norsk

Det er gode tider for norsk dokumentarfilm om dagene. Ikke minst går dette frem i Oktober-nummeret av Monocle, som bruker hele fem sider på norsk dokumentarfilm under tittelen Keep it reel. Nok til å vekke nasjonalfølelsen her i gården.

[caption id="" align=“alignright” width=“200” caption=“Wallstatement from Warszawa”]Wallstatement from Warszawa[/caption]

En norskprodusert og prisbelønt dokumentar som tar for seg nettopp nasjonalfølelse og stolthet, er Belarusian Walts. I forrige uke kom det en hyggelig pakke i posten; Morgenbladet hadde bestemt seg ((i samarbeid med en hel del andre)) for å dele ut denne perlen til interesserte lesere i bytte mot en sms. Ikke verst. Filmens protagonist, kunstneren Alexander Pushkin, er en hviterussisk en-manns-revolusjon. Antagonisten, president Alexander Lukashenko, lusker i kulissene. Han håndhilser på veteraner med Stalinbannere og trekkspill, muligens uvitende om navnebroren. I filmen møter Lille-Alexander aldri Alexander den store. Derimot møter han mange av hans tilhenger; gjennom maleri og performance erter han på seg både ordensmakt og medborgere, for som det heter i filmens åpningsscene;

The president of Belarus is the last dictator in Europe, Alexander Lukashenko. As in many other countries, Belarus has elections from time to time, and Lukashenko regularly falsifies the results. But he does so needlessly; most Belarusians support him anyway.
Med tanke på filmens alvorlige tema som yttringsfrihet og nasjonal selvfølelse, er det en overraskende humoristisk film. Ett sted i filmen oppsummerer Pushkin sin rolle i samfunnet som diktaturets alibi; fordi han fortsatt er i live, kan makthaverne peke på ham hver gang de kritiseres for brudd på menneskerettighetene. Og det gjøres stadig. Human Rights Watch skriver bl.a. 14 jan. i år at
Belarusian authorities continue to use the criminal justice system and onerous administrative demands to control civil society, political opposition, and the media. ((Human Rights Watch, World Report 2009 - Belarus, 14 January 2009, available at: [www.unhcr.org/refworld/...](http://www.unhcr.org/refworld/docid/49705fac2.html) [accessed 14 October 2009]))
Mot dette bakteppet er det ganske fantastisk at regissør Andrzej Fidyk makter å lage ett så nyansert portrett av den kjempende kunstner at en sitter igjen med spørsmålet om han ikke i kampens hete er blitt like rabiat som systemet han kjemper mot? Tankevekkende, er det!

Kolonihagedrømmer

Igår var det den dagen i måneden igjen. Litt etter middagstid ringte det på døra, og opp trappa kom en blid fyr med en velfylt kasse godsaker på skuldra. Det er alltid like spennende å se hva de har putta i kassa denne gang, og en kort opptelling viser at i uke 39 består en liten singelkasse fra Kolonihagen av:[caption id=“attachment_464” align=“alignright” width=“150” caption=“foto: kolonihagen.no”]foto: kolonihagen.no[/caption]

1 landbrød 3 scones 1 pk egg 1 kg poteter 1 mango 250 g knaskerøtter ((men ikke sånne hvor halve rota er fjernet i foredling)) 1 kurv cherrytomater 1 crispisalat ((på potte)) 3 appelsiner 3 epler 1 paprika 1 kål 8 uidentifiserte røtter ((som siden skulle vise seg å være pastinakk)) 2 uidentifiserte rotknoller ((som siden skulle vise seg å være neper))

Og det skader ikke at kolonihagen deler oppskrifter av ymse slag om en skulle mangle ideer på hvordan en best kan forholde seg til godsakene


Wordpress for iPhone

Noen ganger er man nødt til å teste nye dingser “live”. Dette er en sånn gang. Dette er en test. Wordpress for iPhone. Word. Update: sånne tester kan kanskje bli vel kortfattet ((denne er fortsatt ikke noe unntak)) og det har sin naturlige forklaring; qwerty eller ikke qwerty; øye-fingertip-koordinasjon er litt mer komplisert når det ikke er noe struktur å kjenne på. Jeg er visst blitt en sånn med nesa nede i dingsen sin…


Valg '09

Valgkampen er over, resultatet er relativt klart; Det Norske Folk har gitt den sittende rødgrønne koalisjonen forlenget handlingsrom. Og det er jo mer enn greit nok.

Det er bare så synd at Det Norske Folk bare er representert ved mindre enn 75% av de stemmeberettigede. Det er litt flaut. Det er ett demokratisk problem. Uten sammenligning forøvrig kan det få en til å tenke på Gil Scott Heron’s “B-Movie” fra 1981-albumet “Reflections” hvor åpninga lyder omtrent sånn:

Well, the first thing I want to say is: Mandate my ass!

Men, hey! Gratulerer med valget, folkens!

Og Siv: Nå er det på tide å la de som faktisk vant valget selv få lov til å bestemme hvem som skal sitte hvor. M’kay?

Oppdatert:  Ifølge kilder som hakonh og nrk.no er deltagelsen nå over 75%.


Wikipedia og norske forfattere

Det er sommer, og Kulturnytt og NRK jobber på spreng for å fylle sendeflata. Jeg er takknemlig, jeg betaler jo tross alt lisens med ett smil.

Dagens ulturKnytt ((jeg tillater meg å låne litt fra Jan Erik Volds Kulturuke)) (og denne artikkelen på nrk.no) forteller at norske wikipedias oppslag på Anne B. Ragde ((joda, dette er en permalenke…)) kun er på seks linjer. Utover en liste over priser hun har mottatt, og en lang og komplett bibliografi (tulKurnytt-journalist Marianne Siebke får Ragde til å sjekke, og jodda, den er komplett).

Det kan hende det er snakk om en sak plantet av norske Wikipedia selv; sannsynligvis er slike saker med på å øke aktiviteten blant bibliotekarer og norske litteraturelskere på nettstedet. Det er jo bra. Men hva er det ultKurnytts utsendte savner i artikkelen? Er det den litt mer ledige stilen til Ragde-oppslaget i Store Norske? Den uten referanser? Den som forteller oss at “En tiger for en engel (1990) er en annerledes oppvekstroman […]” ((@Øystein Rottem/SNL: hva er en annerledes oppvekstroman?))?

Wikipedia er ett dugnadsprosjekt. Alle kan delta. Ingen kan stilles ansvarlig, og ingen bør ta ekstra ansvar. At artiklene er så objektive som mulig, basert på uomtvistelige fakta, er ett mål. Det er ikke nødvendigvis tilfellet for denne posten.

Skjerpings, luKurtnytt!



4 år til ende

I et år hvor lærerutdanningene har hatt en markant økning i antallet søkere ((36% for Høgskolen i Oslo)), er det ganske ok å være ferdigutdannet. I dag, sånn passe midt i eksamensperioden, var det duket for høytidelig seremoni for årets rykende ferske lærere ved HiO. Allerede i mai var Kjell i stand til å melde at Statsråd Solhjell/Kunnskapsministeren antagelig ville stikke innom for å kaste glans, evt. gnist, over høytidelighetene. Kjell skulle få rett.

_mg_2798Bård Vegar talte for oss studentene. En passe dose valgkamp, og en passe dose formaninger. Ganske greit å vite at det sitter noen på toppen som virker som han vet hva han vil, og har gjort seg noen tanker om hvordan en skal komme dit. Utover de litt generelle flosklene ((floskler med relevant innhold, mind you!)) om hvilke kjernekvaliteter en lærer bør kunne inneha, syns Statsråden det var på sin plass å påpeke et område hvor forskning ((skal ikke flashe pensum for ofte, men er det Hargreaves han tenker på?)) viser at lærerne som individer og skolene som institusjoner står dårlig stilt sammenlignet med samfunnet forøvrig: endringskompetanse på individnivå, “lærende institusjoner” er gruppebegrepet. Som den gode retorikeren han er, så Statsråden et lys i tunnelen: Et forum hvor morgendagens lærere kan møte de som er i skolen i dag, spørre, lytte, samtale, delta, prege og låne, et forum vi har nevnt her på sida før. Uten å nevne url’en, pekte Bård Vegar hele kullet av uteksaminerte til Del&Bruk. Så er det bare å skride til verket!


Blogg for mobil

Morten Røvik har på bloggen sin installert en plugin fra bravenewcode som gjør det lettere for mobillesere å få opp wordpress-drevne blogger på en ordentlig måte. Dvs., folk som surfer innom bloggen din fra en iPhone. Når det kommer til iPhone er jeg på ingen måte noen ‘early adapter’, så min egen installasjon her er gjort helt i blinde. Kjører vel i utganspunktet ett så enkelt theme at det ikke gjør store forskjellen heller.

Anybody who would care to comment? Og er det noen som kjenner til andre plugins som lager sider tilpasset for mobil?


Eksamenstid

Mai er og blir eksamenstid. Så også her i gården. I morgentimene fredag innleder jeg min egen muntlig eksamen med et ti minutters innlegg rundt problemstillingen

Vurder Norskverkstedet som hjelpemiddel for aktivitet og samhandling mellom elevene. Trekk inn relevant pensumlitteratur ((noe forkortet, selvsagt)).
Det er selvfølgelig en helt grei problemstilling, litt mindre vinklet mot web2.0 og de store samfunnsendringene enn jeg kanskje hadde ventet, men helt ok. Eget innlegg understøttes "selvfølgelig" av en liten presentasjon i prezi; ikke de store greiene, men noe for å holde strukturen. Og apropos de gode hjelperne, eller verktøyene; tenkte jeg skulle smelle opp en liten liste over de mest praktiske og helt uvurderlige verktøyene jeg og vi har brukt i det siste for å holde studentproduktiviteten på topp. Om noen måneder er dette sikkert et "interessant tidsbilde på hvordan de gjorde ting den gang". Here goes:
  1. Adium (samlet IM for msn/googletalk/facebook/skype, snart også twitter)
  2. GoogleDocs (timelister til studentjobb importert fra xl, samskriving av individuelle- og gruppeoppgaver)
  3. Dropbox (lagring av alle filer som ikke går i nr 2: bildefiler, lydfiler osv.. )
  4. Prezi (enkelt og intuitivt presentasjon- og tankekartprogram, i browsern)
  5. GoogleReader (har man først en konto hos google, er veien kort videre. Reader holder styr på alle bloggene jeg tror jeg skal klare å holde øye med...
  6. MS Word (sluttfase/feedback, layout og litteraturliste via EndNote)
Det er selvfølgelig litt flaut at MS Word er på lista. Open Office har bare ikke kommet til meg enda, og endel av undervisningen de tidligere årene har tilogmed rettet seg mot Word. Uansett. Helt generelt tror jeg dette er verktøy som svært mange vil ha nytte av. De er med meg i alt jeg gjør.

Prøvekjør en wiki

I faget Pedagogisk bruk av IKT ved HiO har jeg i vår jobbet med ett prosjekt hvor vi prøvde ut en wiki-programvare, DokuWiki, i en 6. klasse her i Oslo ((Rapporten er å finne her, i filbanken)). Vi har hatt muntlig fremføring basert på prosjektet, og i morgen er vi sannelig invitert på seminar for Lærende Nettverk ved HiO for å dele ((vi kjører en presentasjon i Prezi)). Vi er i godt selskap; på programmet før oss er Ingunn Kjøl Wiig.

Det er mange som benytter seg av gratiswikitjenesten WikiSpaces om dagen, og jeg har ikke noen store motforestillinger mot det; det funker, det er mange som bruker det, og derfor er det også lettere å få hjelp om noe skulle stoppe opp. Samtidig sitter jeg fortsatt med en følelse av at det alltid er bedre å ha full kontroll over filene selv ((så sant det er teknisk mulig)).

Det å sette opp en wiki på egenhånd er ikke veldig vanskelig; det stiller litt krav til filbehandling, og litt evne til å feilsøke. Som lektor Melby sier ((uten at jeg påstår å vite noe om hvilken wiki hun snakker om)) er at den første erfaringen vi vil gjøre oss, er at det er fort gjort å sette opp en wiki […] Jeg er ganske enig, men for å kunne gå derfra til “som sagt, så gjort” kan det være greit å følge en liten punktliste.

Jeg vil i det følgende beskrive ett oppsett som muliggjør å prøvekjøre DokuWiki på din hjemmemaskin, og klargjøre den før den legges på ett sted som er tilgjengelig for elevene dine.

  1. Gå til http://www.wampserver.com/, velg fanen "download", og last ned siste versjon av Wamp. Kjør installasjonsprosessen som følger. Kort summert er dette et program som gjør at nettleseren oppfører seg som om den var på nettet når den leser filer som ligger i mappen c:\wamp\www
  2. Gå til http://www.dokuwiki.org/, velg finn "download" litt ned på siden, og klikk. Pakk ut ((unzip)), og legg filer og mapper fra dokuwiki over i c:\wamp\www
  3. Åpne nettleseren din og skriv [localhost](http://localhost) i adressefeltet. Du vil nå være inne i DokuWiki, og alt er klart til å sette igang!
Beskrivelsen over er gyldig for maskiner som kjører en eller annen versjon av Windows. Sitter du på en Mac, bytter du bare ut wamp med mamp: http://www.mamp.info.

Å løfte frem i lyset, eller fortie?

Det hender ganske ofte at en kommer over åndsverk som ikke er verdt båndbredden de leveres på. Eksempler på dette er pekeren i denne oppdateringen fra CiViX/Gunnardenne bloggposten fra AntiHijadNorge, eller Frp/MGP-låta til Christian Engebretsen. Eksemplene varierer sterkt i alvorlighetsgrad, fra det ikke ønskelige, til det stupide, til det ulovlige ((rekkefølgen på eksemplene og mine vurderinger samsvarer ikke nødvendigvis)).

På mange måter er de alle uttrykk for en variert og fargerik meningsveksling som på en eller annen måte bruker nettet som delingskanal, selv om det er stor forskjell på hvor tydelig avsenderne gir seg til kjenne. Tilfeldigvis deler de alle det at de fremmer syn- og løsninger på utfordringer jeg er uenige i.

Det jeg plutselig satt å lurte på var: imøtegåes slike best ved å ties ihjel, eller er det lurt å trekke dem frem i lyset og og møte opp med saklige argumenter? Eller kan vi bare le dem i filler?


Prøvekjør Chrome nå

Ifølge nettstedet macrumors.com er det nå mulig å hente ned såkalte ‘early-builds’ av googlenettleseren Chrome ((som vi har nevnt før både her og der)) . Programvaren kan lastes ned her, og visstnok legger utviklerne ut oppdaterte versjoner fortløpende. Det er selvfølgelig snakk om programvare før beta-nivå, men allikevel. Selv sitter jeg bare på eldre ppc-maskineri, så foreløbig venter jeg i spenning. Nok en gang.-)



In wiki veritas - om wiki i klasserommet

Like før helgen leverte vi, Annki, Irene, Kjell og jeg, vår hjemmegruppeeksamenprosjektoppgave om bruk av wiki i klasserommet (om noen vil friste lykken, kan alle drøyt 50 000 tegna leses her). Nå er det ingen av oss som påstår at vi har bedrevet rakettforskning, men noe har vi da lært. For egen del, og for interesserte, skal jeg prøve å summere hovedmomentene i rapporten vår her.

Oppdraget var å finne en egnet wiki-programvare og sette den opp og drifte den i et klasserom. Vårt ansvar var å ta hånd om det tekniske, det faglige var overlatt til klassens kontaktlærer. Wikien var aktiv fra midten av mars ( og er det sannsynligvis fortsatt ) men vil avsluttes frem mot sommeren. Hva vi fant, kan i hovedsak oppsumeres som så:

  1. Bruk av wiki i klasserommet kan oppfylle alle LK06's grunnleggende ferdigheter
  2. I et land hvor nesten 90% av hustandene har pc med internett, kan wiki fylle en viktig rolle i skole-hjem-samarbeidet
  3. Det stilles store krav til lærerens kompetanse for at arbeid med wiki skal være vellykket; læreren bør inneha en god sammensetning av faglig + pedagogisk + didaktisk innsikt, aka tpck, aka t-pack

*  *  *

Om pkt. 1: Som med så mange verktøy, er det viktig å merke seg at bruk av wiki på ingen måte automatisk oppfyller noensomhelst av læreplanens tanker om grunnleggende ferdigheter. Men, brukt på en hensiktsmessig måte kan det virke som wiki er ett verktøy som er spesielt godt til å dekke bredt. Grunnen til dette er at skriving i wiki stimulerer til og krever bruk av mange og til dels kompliserte lese- og skriveteknikker. Det er dels retorisk prosesskriving, dels kritisk lesing med vurdering og det er dels samarbeid.

Om pkt. 2: Alt står vel der fra før av. Ikke noe magisk ved det.

Om pkt. 3: Det høres ut som noe kunnskapsministeren kunne sagt i et engasjert øyeblikk, men så er det altså sant ((såvidt vi kan skjønne)): læreren er den viktigste byggeklossen/ressursen/kunnskapsbanken((stryk det som ikke…)) i den norske skolen. Om læreren ikke vet hvorfor hun bruker wiki, eller hvordan alt det rare som skjer når vi samarbeider på nett skal behandles i klassefellesskapet, eller ikke kjenner fagområdet wikien har som fokus, ja, da er det like godt å la vær.

Ja, vi fant minst ett punkt til også; det er ikke så veldig lett å vite hvordan en skal evaluere arbeidet i wikien; som gruppe, hele klassen, individuelt, basert på antall tegn “klippet og limt”? Det vil selvfølgelig avhenge av hvilket trinn man jobber på, men det er noe en bør ha tenkt på på forhånd. Det hadde ikke vi.