Månedsrapport november 2023
2023. Valg i Oslo, 3. og 4. trinn på jobb, en i barnehage, en i 6. klasse og en på videregående. Høyt tempo sånn generelt, men allikevel:
Ting som er ajour:
- Båten er på land.
- Har vært på teater, to ganger. Begge gratis på prøveforestilling på Det norske, men allikevel. En sånn passe en med Bjarte Tjøstheim og noe ganske annet med Mytting/Bjellas "Heil ved". Helt på grensen mellom dyp beundring for de rolige mennenes hverdagsinnsats med få ord og ironisk overdrivelse nesten på linje med "Makta".
- Har også vært på show, Moulin Rouge. Sondre Lerche er en brillefin bergenser.
- Løpinga halter. Det som lenge så ut til å bli en årsinnsats på 1500km, er nå nesten sikkert at ryker. Kanskje blir det allikevel det lengste året?
- Har nesten ikke lest bok. I følge årsoversikten på Bokselskere har jeg allikevel fortsatt lest 11 bøker i år, og kan klare målet som i utgangspunktet var 12 i året. Ikke akkurat hårete...
- Etter valgkamp har jeg klart å kutte kraftig ned på Facebook og Instagram. Igjennom sommeren ble nær all tid på SoMe brukt på Mastodon, en gang i løpet av tidlig høst skjedde det en vridning mot Bluesky. De har begge sine sider, skulle ønske de to protokollene kunne prate sammen... akk.
- Konsert! B-boy Myhre. Ganske gøy, følte meg selvsagt litt gammel. Var høydepunktet egentlig burger, øl og akevitt med Anders på Fyret? Før det: Slettahjell ++ i KKJakob.
- Har badstubada i fjorden minst en, kanskje to ganger...
- Er valgt inn i Oppvekstkommiteen i Gamle Oslo. Har ikke møttes der enda, er spent på hva det kan innebære.
Månedsrapport januar 2023
Siste innlegg er fra januar 2021. Mye har skjedd siden det, andre steder. Mastodon, f.eks. Men det er et nytt år. Jeg er en som opplever det som ok å ha mål for forskjellige ting, mål som holder meg litt i øra, og som jeg kan være fornøyd med når jeg oppnår dem. For meg er det helt kult at målene ikke er sånn "jeg skal bli verdensmester"-nivå. Lave målsetninger medfører økt sannsynlighet for måloppnåelse.
Så. Ting jeg er ajour med for januar:
- Har løpt 30km i uka (i snitt). Har også vært to ganger på Manglerudbadet og svømt. Litt lite ski for januar å være. Men 120 + km på en måned! Alt er pent og pyntelig logga i Strava.
- Har tatt badstu hos Oslo Badstuforening og bada i oslofjorden.
- Har lest to bøker. Årsmålet de siste årene har vært å lese 12 bøker i året. Mulig dette må justeres når det blir mer lydbok, men kan ihvertfall erklære at å høre Lars Mytting lese "Hekneveven" er en ganske fantastisk litterær opplevelse. Lo også mer enn jeg pleier av Marie Auberts "Voksne mennesker" (lest av meg på gamlemåten). Alt behørig logga hos Bokelskere.
- Har vært på kino to ganger. Så "Close" og gråt på Vega, så "Folk og Røvere i Kardemomme By" og lo på Ringen.
- Har vært på en konsert. "A Place to Bury Strangers" på Blå. Fint å være ute, ikke den beste og ikke den dårligste konserten jeg har sett med dem.
Forbedringspotensiale for februar:
- sove mer
- mindre skjerm
- mer møter med mennesker
- Og selvfølgelig den evige samvittighet for egne barn, kjærsoe, familie og forhold. Men det er ikke så lett kvantifiserbart. Eller?
En digital hage
En gang var det mye fint å finne rundtomkring på nettet. Mye stygt og rart også, men det var gøy å surre rundt. Men det var uoversiktlig. Vi prøvde å organisere det på forskjellige måter, samlet rss-feeder i en egen nyhetsapp, lenket litt hit og dit. Men det var uoversiktlig. Noen sa eller skrev at Facebook (og Google) ønsket å ta over eller gjerde inn internett. Og plutselig var det nesten sånn det var. For meg, ihvertfall. Oversiktlig.
Til nyttår slettet jeg FB-appen fra telefonen min. Jeg lastet ned Twitter omtrent en uke før Trump ble stengt ute (jeg vet ikke om det var god eller dårlig timing). Og her om dagen dukket denne opp i freden:
Hei, kaster du daglig gode ideer ned i Twitters sorte hull? Lag heller en digital hage: https://t.co/8cKDCuJ76F
— Bjørn Stærk (@BjoernStaerk) January 25, 2021
Jeg skumleste før jeg retweetet og har egentlig kjøpt tanken om en digital, rotete hage før jeg har lest meg helt opp på den.
Jeg heter Thomas, jeg er 41 år. Jeg bor i Oslo med Maja. Jeg er barneskolelærer, jeg har tre barn og er i pappapermisjon med Frida på snaue 9 måneder frem til sommeren.
Lesekvart med talesyntese
Lesekvart er en fin måte å starte dagen på, alle vet hva de skal gjøre, og ettersom ritalet blir etablert faller klassen ganske fort til ro. Elevene kan velge om de vil lese i boka de bruker til veiledet lesing, boka de har lånt på skolebiblioteket eller finne en bok i klassens bokkasse ((donert av foreldregruppa på oppfordring ved skolestart)).
I Lesekvart er reglene enkle. Alle skal ha nesa i en bok, det er lov å sitte sammen med en elev på samme gruppa OG du får lov å ha iPaden oppe om du sitter med en skriveapp med talesyntese. Når to sitter sammen hender det en avleser boka, og den andre taster. Egentlig en ganske god måte å repetere bokstaver, bokstavlyd og øve på flere ord enn de høyfrekvente.
Og det aller beste: Dette var virkelig ikke min idé. I et lesekvart satt plutselig en elev med iPaden ved siden av boka og skrev av. Min første tanke var “Nei, ikke iPad nå!”, men neste dag prøvde heldigvis to elever til seg, og da omgjorde jeg mitt eget regelrytteri.
I 1C praktiserer vi nå en helt egen variant av “å skrive seg til lesing”.
Klippe ukas ord
Selv om vi skriver mye på padde og 1b etterhvert lager ganske så fantastiske tekster, må vi ha noe noe taktilt, fysisk og konkret å holde fingrene i, sånn etter og i mellom skriveøktene. En sånn oppgave vi har vært innom flere versjoner av i løpet av året er å sette trykte bokstaver på papir sammen til ord. I det siste har jeg satt dette sammen med øving av høyfrekvente ord. For de som fortsatt syns det å sette sammen bokstavlyder til ord er vanskelig, er det en god og litt treig måte å jobbe konsentrert med noe halvkjent, for leserne er det en morsom rebusoppgave med repetisjon.
Plass til ukas ord settes opp på et ark, bokstavene som skal brukes -1 er hulter til bulter på ark to. Ark 2 klippes opp og bokstavene limes på ark 1. Etterpå kan elevene skrive ordene inn i Skoleskrift2((eller annen lydstøtteteknologi)) og på den måten repetere ordene igjen. Seinere i uka kan vi f.eks. repetere ordene igjen med hentediktat.
Neste år (jeg skal ha 1. klasse på ny) tror jeg kanskje vi begynner med dette fra starten av året, pynter arkene fint og tar vare på dem i permen, så kan vi lage noen fine 100-ord-bøker (eller noe sånt?)
Jeg har en mal i Pages jeg bruker som utgangspunkt. Hvis du vil bygge videre, her er den (klikk for .pagesfil). Eller også som word-fil. Eller som .pdf-fil.
Husk: denne skal du ikke printe tosidig!
Kunsten å lage letekryss
Ok. Nesten ett år inn i lærervirket, “det virkelige”, kjennes det som riktig å børste støvet av denne tekstmaskinen. Et hektisk år er snart tilbakelagt, jeg tror det er helt innafor å snakke om både praksissjokk og andre sjokk, men også en hel del gleder.
Som ny lærer på en ny skole med en ny teknologi sentralt i hverdagen er det mange ting som kan trekke deg under i hverdagen. Hvilket betyr at det er mange ting som også er med på å holde deg flytende. Kolleger (lærere og elever) er viktigst. Men så er det også de verktøyene som hjelper til med å lage relevante oppgaver som ungene syns er morsomme, relevante og med nok tilpasningsmuligheter til at jeg kan lage oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad nokså enkelt.
Et sånt verktøy er “wordsearchgenerator” fra atozteacherstuff. Jeg legger ukas fem til ti øveord på clipboard, limer dem inn i generatoren, velger hvor mange bokstaver letekryssordet skal ha på x og y-aksen, slår av mulighetene for å få ord på diagonal, baklengs, nedenfra-opp og lar generatoren gjøre sin jobb. Jeg lar ordkrysset fylle skjermen, tar en skjermdump som jeg limer inn i et dokument, gir oppgaven en relevant tittel, slenger på en liten tilleggsoppgave nederst.
Og vipps: Letekryss_uke22.
Oppdatering mange måneder senere (januar 2017): Jeg liker denne siden mye bedre. Ser ut til å akseptere lowercase Ø´er, og er åpne for pynt. Da blir det jo fint:)
Alt er relativt
En ”soldat” begår altså ikke ”mord”. Den skyldfølelsen og de skruplene – og ikke minst den anger – soldaten måtte ha pådradd seg under eller etter krigshandlinger, er ikke normative; det er ikke noe han eller hun bør ha, men er uttrykk for ”psykiske reaksjonsdannelser”, eller ”posttraumatisk stress syndrom”. Dette er et eksempel på hvilken fundamental betydning etiske klassifikasjoner – ofte direkte og ureflektert – har for vår perseptuelle følsomhet og forståelse.
Fra Grusomt, men nødvendig på Minerva.
Fikk meg til å tenke på Tim Hetheringtons fantastiske fotografier av soldater i Afghanistan. Og om hvordan “alt er relativt”.
Hjelp, jeg skal begynne i skolen og kan trenge noen tips
Så var det brått, veldig brått, slutt. I seks år har jeg vært formidler og museumspedagog på Nobels Fredssenter. Til høsten skal jeg ta i mot noens håpefulle, vimsete, uvitende, kranglete og fantastiske 1. klassinger på splitter nye Teglverket skole.
Jeg er sinnsykt spent, nesten litt redd, men aller mest gira. Eller sinnsykt gira og spent, men aller mest redd. Tenk om (sett inn egnet fryktinjiserende begrep som praksissjokk, utilstrekkelighet, ansvar). Også gleder jeg meg masse! For selv om jobben jeg har hatt på museet antagelig er verdens beste jobb med verdens beste kolleger, er det en ting jeg har savnet i den pedagogiske verktøykassa: å bli kjent med elevene og å kunne bruke den kjennskapen til å være med på en utvikling. Over litt mer tid enn den tilmålte timen et undervisningsopplegg tar.
Men først er det tid for ferie, for å koble av, og kanskje, bare kanskje få bladd i noen av fagtekstene jeg har fått lasta inn på den gamle og strandklare Kindlen min:
- NOU 8:2015, Fremtidens skole ((sånne NOU’er kommer vist bare som PDF, men heldigvis er det bare å maile den til sin egen Kindle med “Convert” i emnefeltet, så blir den ‘lesbar’. Nesten, ihvertfall. ))
- Everything a New Elementary School Teacher REALLY Needs to Know (But Didn’t Learn in College)
- What Connected Educators Do Differently
- …i tillegg til en hel del andre skjønnlitterære godsaker jeg fant på ebok.no og en pocket sjefen (“Den skal jeg lese i sommer, Thomas, la oss lese sammen!”) hadde pakket inn siste dag.
Jeg klarer sikkert ikke lese halvparten en gang:) Så om du tilfeldigvis skulle ha to-tre-må-vite-triks for en nyutdannet lærer: fortell, fortell! Ingenting for lite, ingenting for stort!
God sommer!
They were debating even back then!
Sometimes you just wanna quit your job and devote all your time to working with history and reading and learning and finding ways to convey knowledge and help others understand that you’ve just come across another really interesting piece of historical information that is summed up neatly “in this one anecdote I just have to tell you”. And then you remember to be grateful for the job you have and all that comes with it.
Like this (from our Swedish brothers and sisters @nobelprize):
Project365
The concept of “365”, or one-photo-a-day-for-a-year, is nothing new. Many have done it before, quite a few have been successful ((completed the year with a increased/improved/altered portfolio)) in their endeavour and many have probably failed.
I want to try it for 2015, first and foremost as a contract with myself, as a daily task, something to make into a routine. I don’t know where this contract will take me. Hopefully, it will be a nudge to play more with my camera(s), to be more alert when around.
I will use photos both from my newly aquired Fujifilm X-E1, my Olympus OM-D EM5, my phone and perhaps some of the older equipment as well.
The ground rule: to publish one photo per day in 2015. They will all be publised over at Flickr.
I am also pleased to see that Stephen Hacket, the guy that first introduced me to “365” a couple of years ago is at it again.
Happy new year!
#freeliuxiaobo
On 25 Dec. 2009, Liu Xiaobo was sentenced to 11 years in jail. That is 5 years ago. His fellony was “ to subvert state power”, mainly through coauthoring Charter08, a call for democratic reforms. Liu Xiaobo is currently the only imprisoned Nobel Peace Prize laureate. Norwegian Amnesty International ((1977 Nobel Peace Prize laureate)) has a petition calling for his release. Go sign it!
Oh, Tannenbaum
I går pynta vi treet.
Etter å ha kjøpt og bragt treet hjem, blitt møtt av jublende døtre i trappa og dekket busken i bling, kjente jeg en viss overraskelse over følelsene som kom. Hvorfor betyr denne grana så mye? Der og da var det ingen av oss som kunne klart forklare buskens historie, hvor kom den fra og hvordan kom den til oss? Men det kan Internett:
The use of evergreens […] to decorate homes around the winter solstice is a European tradition that goes back centuries. Then in Germany medieval Christians began decorating evergreen trees with apples to symbolise the garden of Eden. This eventually morphed into the tradition of Christmas trees as we know them now where it stopped being apples, and many other ornaments took their places and you eventually get what we are used to seeing in homes today. However, decorating Christmas trees really did not spread far beyond its German roots until the 1840s when queen Victoria encouraged Prince Albert who was born in Germany to decorate a tree as he had done when he was a child. Once a sketch of the Royal family next to their tree appeared in The (Illustrated) London News, […] Christmas trees became extremely fashionable…
Og det lærte jet i dag tidlig, på vei til jobb, av en av verdens beste podcaster; Stuff You Missed in History Class ((feed-url)), i episoden Christmas Tree Ship ((episode-url)). Podcasten har tilogmed en egen “Missed in history” bloggpost med masse esker kildehenvisninger:)
Og er du klar for lift dybde-/lengdelesning er denne litt lengre artikkelen fra history.com verdt et besøk!
Det hender Jeff Bezos sier noe lurt
Jeff Bezos, sjef for “interessante, men også skumle”-Amazon:
Where you are going to spend your time and your energy is one of the most important decisions you get to make in life. We all have a limited amount of time, and where you spend it and how you spend it is just an incredibly levered way to think about the world.
Et fantastisk råd til en hver forelder, venn eller kjærste! Så fortsetter han med å snakke om hvordan den innsikten påvirker tidsbruk med investorer og… gjesp. Heldigvis slipper du lese det, fordi jeg hentet ut det viktigste her over. Så; lek med barnet, ring en venn eller kryp opp i armkroken til kjærsten!
People don't read instructions
Ever since I started working in a museum 7 years ago I’ve become increasingly aware that people are not that good at taking written instructions. Signs to closed areas, the bathrooms, ticket booths, what have you. Sometimes I’d ask myself and my colleagues whether there might be something wrong with the signs? The lettertype. The placement.
And sometimes there is. But sometimes people simply don’t read.
fønni pic.twitter.com/R1Zq1PQwit
— Tor Arne Pedersen (@hitthebutton) 4. desember 2014