Thomas blogger fra do

Det måtte altså bare gjøres. Jeg satt og jobba i kantina, som brått stengte, nesten synkront med at visse behov det ikke var mulig å løpe fra meldte seg. Så her sitter jeg, bukse og bagasje rundt knærne, med mac’en på fanget og Biosphere på hörlur, og blogger. Word.

Sporing av pakker

Nok en nygammel maskin er på vei, funnet på brukt1, og som en guttunge gleder jeg meg. Objektet er en Powerbook G4, 15,2", 1,5GHz, 1GB ram, defekt ramslot nr 2. Og ingen hard drive. Et lite byggeprosjekt, med andre ord. Tjoho! Hvem kan konsentrere om skolearbeid, med en sånn i bakhodet?

ITU-konferanse: Sosial web og læring

Dagens ITU-konferanse i Georg Sverdrups hus på UiO kunne på forhånd fremvise en imponerende deltagerliste. Minister Solhjell, danah boyd of berkeley og opptil flere av våre egne fremstående forskere (Brandtzæg/SINTEF IKT, Lund/UiO, Kløvstad+Hontvedt/UiO) klarte å si mye om hva som kjennetegner nettsamfunn og hvem som bruker dem, og i noen grad til hva. Web 2.0s “løfte” om deltagende brukere/produsenter fremfor konsumenter ser ikke helt ut til å holde mål; langt på vei ett mindretall er spesielt aktive på produsentsiden, kunne både fra Brandtzæg og Kløvstad+Hontvedt fortelle oss. Interessant som bakgrunnsinformasjon, uten tvil, men fra en pedagogs ståsted; ikke veldig matnyttig. Det var derimot dagens avsluttende foredragsholder, Neil Selwyn fra London Knowledge Lab. Samtidig som Selwyn åpenbart fant mye læringspotensial i sosiale nettverk (finne+vedlikeholde kontakter, finne likesinnede+dele idéer, dele+bygge kunnskap og bedrive “reflective learning”)*, la han ikke særlig skjul på at han fant det grunnleggende problematisk at noe så fritt og uformelt blir forsøkt adaptert inn i den formelle og institusjonaliserte skolen. Ihvertfall så lenge ikke lærere vet å skille mellom det som er private arenaer( evt for uformell læring), og det som er den formelle læringsarenaen. Det var omtrent det jeg rakk å få med meg før jeg fór i barnehagen. Så det så.

En ip til hver, and then some...

At folk, forbund og firmaer snakker sammen, er i de aller fleste tilfeller en ålreit ting. Cisco, Ericsson, Sun Microsystems m.fl. har nå satt seg ned og grunnlagt The Ipso Alliance (IP for Smart Objects); en “forening for smarte dingsers fremme”. Hørt den om kjøleskapet som sendte en sms om at det var tomt for melk? Riktig. But this time it’s for real! I avbalansert corporate-lingo, slår stiftelsens ledelse fast at

"Today, with this association, we are creating the foundation which makes the Internet of Things a reality [...] This IP Smart Object technology will play an essential role in the challenge to master our energy distribution and consumption, automate our homes and work environments, modernize our cities and satisfy many other market requirements"
Det er godt. Om det ikke er ett marked der, er de sikkert i stand til å skape ett, og da hjelper det jo å være enige. Sean Dodson i The Guardian har mer.

Nobels Fredspris 2008

Så er det den tida av året igjen. Etter bearbeiding av lange lister og korte lister, etter atter en gang å ha vurdert nominasjonen av George Walker Bush (ja, han er nok nominert i år også), og kommet til at det ikke har vært noen spesiell grunn til å justere tidligere års vurdering, er det altså på tide; i morgen, 10:59, vil Kommandør Mjøs, tett fulgt av Lundestad, kunngjøre hvem årets 10 mill. går til. Jeg ser ingen grunn til å tvile på PRIO-direktør Tønnessons tips, og har satt alle penger på at årets pris deles mellom Gao Zhisheng og Hu Jia. Morgendagen bringer svar.

emusic.com

Det kan noen ganger virke som vi er fanget i en evig kamp mellom store, homogeniserende tjenesteleverandører (se Microsoft’s langtidhegemoni på os, eller iPod+iTunes' totaldominans på musikkavspilling) og underskogen av alternativene; nesten aldri like brukervennlige eller fine, men liksom litt sånn politisk korrekt alternative. Mot dette bakteppet står emusic i en godposisjon. Dekningen er ikke like god som i Apple´s iStore, men der hvor nye iTunes 8.x kommer med sin nye Genius-funksjon, den tenkende selgeren, er emusic full av den uforklarlige menneskelige faktoren. Andre folk som som mener noe om musikk, høyst subjektivt, og uten selgerbaktanker. En slags virtuell versjon av platesjappe, sånn som platesjappa var i gamledager, før Platekompaniet la sitt homogeniserende hegemoni over byen, sånn som det var nede hos Pål, nede ved gamle EPA, før Amfisenteret la sin klamme hånd over Moss sentrum. Bare med månedsavgift, og et på forhånd avtalt antall spor til rådighet.

tigger med ett smil

Det er i sentrum det skjer. Gode vibber hele veien, so much so at i det siste har stort sett samtlige tiggere jeg har møtt på, latt ett bredt smil, en og annen gang også ei latterkule, akkompagnere koppen tiltenkt min klingende mynt. Vet de noe jeg ikke vet?

Ettertanke til en pratedag

Etter torsdagens seminar med Lærende Nettverk er det særlig to-tre tanker eller sitater som har surra rundt i hodet mitt. 1) Ove Eide´s kommentar om at læring faktisk er øving. For meg peker dette spesielt på hvordan en bør tilnærme seg vurdering av elevprosjekter; Har de gjort noe som ligner før, skjønner de hvilke strukturer i sluttproduktet vi ser etter osv… Vi er så bortskjemt på eksponering for gode (les: velfungerende) multimodale fortellinger at vi kanskje fort legger lista vel høyt? 2) Dekan Haneviks innsiktsfulle kommentar om at studenter faktisk kanskje ikke lærer å bruke metodisk de arbeidsformer de selv erfarer. Dette handlet om bruk av mappeevaluering i skolen, noe som skal være innført på alle trinn i utdanningsløpet by now. Lærer vi studenter ved HiO det? Ja, vi leverer oppgavene være i mappe på fronter, men det betyr selvsagt ikke at vi kan noe om mappearbeid på mellomtrinnet. En er ikke kjørelærer fordi om en har lappen. Kommer ikke på den tredje, skal sjekke notatene. Helga er over.

Pratedag i Auditorium 3

Lærende Nettverk-konferanse om IKT i pedagogisk praksis; egen andpusten ankomst ti minutter inn i Avdelingsleder ved Kunnskapsdepartementet Øystein Johannesen’s innlegg, desperat søken etter ledig stol, vinnerloddet står bakerst i salen, ankre opp, lande. Ved siden av tre lærere ivrig opptatt med å lage undervisningsopplegg i samfunnsfag og RLE.

Midtsesjon om sammensatte tekster. Carsten Ohlman fra HiO holder et flammende foredrag om sammensatte tekster (multimodale tekster er ett så meget bedre begrep, men det sku' så ikk' departementet ha' noget af!), før Gudveig Åmdal, Dønski Vgs og Olav Prestvik, Bjertnes Vgs snakker om forsøk med “Kollektiv Læring i det virtuelle rom”. Begge overveiende fokusert på hva som ikke har fungert så bra.

Vurdering

Så gis ordet Ove Eide, leder for utvikling og fornying ved Firda Vgs.

Tema: Vurdering, spesielt av multimodale tekster. Arbeid med vurdering stiller krav til apparatet av kriterier. Utgangspunktet for dette apparatet må finnes i læreplanverket, K06. Et planverk med interne motsetninger, hevder Eide, med henvisning til generell del. På den ene siden: skolen skal være gjenkjennelig for eleven ved å benytte seg av de kulturelle strømningene denne lever i på fritiden (og derigjennom bedrive forsterkende sosialisering). Samtidig skal skolen fungere som en vektstang mot alt det “fæle” elevene eksponeres for gjennom ungdomskultur. Der ris gjerne på mer en en hest av gangen.

I fagplanene kommer de interne stridighetene også tydelig fram; norskplanen operer med ett utvidet (progressivt?) tekstbegrep, hvor multimodale tekster er en selvfølgelighet. Engelskfaget, derimot, gjør ikke det. Konsekvensen er selvfølgelig at både lærere og elever sliter med å få grep om begrepet tekst. Og hvordan skal en da vurdere teksten?

Gjennom sitt arbeid som mediefagslærer ved Firda, har Eide satt ned 11 punkter som kunne fungere som utgangspunkt for kriterier ved vurdering av multimodale tekster:

  • utnyttelse av potensialet i de enkelte tegnsystem
  • samspillet mellom de forskjellig tegnsystem
  • komposisjon og dramaturgi
  • kunstnerlig kvalitet
  • magefølelse
  • nyskapning og personlig uttrykk
  • svar på oppgave
  • kildebruk, kildekritikk og etikk
  • teknisk kvalitet
  • engasjement
  • grundighet
Og med lista i bakhodet mente Eide det var duket for en gang for alle å legge den fagspesifikke vurderingen av multimodale tekster i skolen (norsklærern vurderer historien, k&h vurderer filmteknikk og naturfagslærern vurderer naturfaglig innhold) død. En integrert vurdering, hvor de forskjellige tegnsystemer vurderes selvstendig og sett i sammenheng fremstår som den eneste fornuftige.

Stavekontroll

Etter en fabelaktig forelesning med Knut Yrvin fra Skolelinux (som jeg med stor sannsynlighet vil nevne her på ett seinere tidspunkt), kom jeg over denne passasjen på trikken på vei hjem;

"Hvis det er noe som er feil, så rettes det opp (...) så den der krøllstreken som står under der, den motiverer til å finne ut hva som er feil. Og etter hvert finner de ut av det som det ikke er strek under òg. Etterhvert som de får treningen."
En som studerer skal være litt forsiktig med å krangle med erfarne læreres empiriske erfaringer, samtidig som vi vel skal være i stand til å stille spørsmålstegn ved disse. Selv har jeg alltid ment at stavekontroll er en pest og en plage, og har vært fornøyd med å hevde at det er noe alle ansvarlige lærere bør slå av på alle elev-terminaler. Denne passasjen fra Digital Kompetanse i Skolen (Erstad, 2005:180) mer enn antyder noe annet. Så kom jeg til å tenke på at det kanskje ikke bør være min avgjørelse, når jeg engang blir lærer, men elevenes?

Alaskans gegen Palin

På tur rundt i blogosfæren kom jeg over denne søte historien om en hendelse i Anchorage, Alaska. Legg spesielt merke til opptrappingen til klimakset, der forfatteren underbyr sine egne (og leserens) forventninger til fremmøte. Verdt å sjekke ut er også ett vel av fantastiske bannere litt nedpå sida!

Kommunikasjonsproblem

Jeg syns det på ett eller annet vis er helt fabelaktig, hvordan det spørsmålet som alltid stilles politikere ved s.k. svake meningsmålinger, er noe i retning av “hvor gikk det galt?”. Og at svaret veldig ofte er knyttet opp mot vansker med kommunikasjon, “vi har kanskje ikke vært helt tydelig på hva vi mener”. Hele tankegangen utelukker på en måte at velgermasser kan være i bevegelse mellom ideologier, eller?

Chrome 2

Fortsatt Web 2.0, eller et godt steg i retning 3.0? Evolusjonen er uansett fortsatt ikke kommet til brukere av Apple og Linux… Mens en venter på noe sånt, kan en lese en oki artikkel om temaet hos iht.

Where is .htaccess?

Det var egentlig planen å sette opp en flickr-plugin her, sånn at det skulle være lekende lett å samkjøre det som engang skal bli en saftig samling bilder på flickr med denne min blogg. Dengang ei. Midt i en lang rekke operasjoner, deriblant anskaffelse av både API-keys og “Shared Secrets” fra flickr og endring av permalink-strukturen i WordPress, ble jeg høflig gjort oppmerksom på at det var tvingende nødvendig for meg å endre skriverettighetene i mappeapparatet her, og dette bør gjøres i fila .htaccess. Men hvor faen er den?

Og som om dagen ikke var helmaks vier brorparten av landets engang så oppegående medier minutter på minutter og metervis av spalteplass på at Samferdselsminister Navarsete angivelig skal ha kjørt litt fort i jobben (her, her og her). Mæn, hun kjørte ikke bilen selv engang!

Chrome

Igår bekreftet altså Google at de er i ferd med å ta nok et stort skritt i kampen mot Microsoft; beta-versjonen av open-source-browseren Chrome er sluppet (i det minste for Windows, en Mac-versjon er fortsatt under utvikling).

Politics

Furore rundtomkring familieverdiene til McCains visepresidentkandidat utover dagen igår… Den andre siden sier ihvertfall klart ifra hva som menes om at denne type nyheter kobles inn i valgkampen her.

Politiker for akt

Det kunne vært en fin tabloid-overskrift, og på TV2 i kveld er det nettopp det. Men er det politikerne som er så sløve at de skaper forakt, eller er det mediene som er det (spør jeg, lett filosofisk).

Metablogging

Som Bård sier: “Det er morsomt å eksperimentere”… Som sagt så gjort, dette er min lekegrind. Mao er det sannsynligvis ikke så mye interessant for andre enn meg selv som skjer her.