Digitale lærere på lavt nivå?
Torger Åge etterlyser digitale grunnskolelærere, og påpeker noe herværende også har merket seg; Nettet fremstår nærmest som tomt for lærere på grunnskolenivå med lyst til å delta og å dele erfaringer og tanker omkring temaer knyttet til skolenhverdagen og digitale hjelpemidler. At det er norsklektorene på videregåendenivå som dominerer bildet tiltredes også.
At norsklektorene (som med sin markante tilstedeværelse i bloggosfæren skal ha hauger på hauger med kudos) er skoleverkets “early adopters” er neppe bare deres egen fortjeneste. Om en da ikke regner læreplanforfatterne med i deres rekker.
Kunnskapsløftets fagplan i Norsk stikker seg nemlig frem mellom de slafsete pappomslagene planen er innbundet i, med sin utvidede tekstforståelse, og gjennomførte tilnærming til de fire hovedområdene og de fem grunnleggende ferdighetene. Til sammenligning er f.eks. læreplanen i Engelsk godt og defensivt planta i fortiden.
Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.Ganske bleke greier mot norskplanens
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.Det er interessant å se hvordan engelskkompetanse "i mange tilfeller" vurderes som en forutsetning for bruk av digitale verktøy, hvor digitale verktøy fremheves som noe som gir noe (nye muligheter) til læringsarbeid i norskfaget.
Som fortsatt studerende kan jeg dessverre ikke stå sammen med Torger Åge som digital grunnskolelærer, ikke før tidligst over sommer’n ihvertfall. Det fine med å være studerende, er selvfølgelig at iblant er en innom noen fantastisk gode samlinger som denne, får høre noen kloke ord fra luringer som denne, for så å smøre det ut på en blogg som denne.
Sesongåpning med Prof. Yngvar Ommundsen (NIH)
I 2007 vedtok Idrettstinget ett nasjonalt sett med barnerettigheter, Idrettens Barnerettigheter. I form ligner dokumentet på en læreplan, selvfølgelig helt uten å ha samme juridiske tyngde.
Idrettens Barnerettigheter var utgangspunktet da Prof. Yngvar Ommundsen (NIH) åpnet årets 1. sesong ved HiO i dag. Kort oppsummert; barnerettighetene fastslår en del retningslinjer for den organiserte barneidretten. Retningslinjene skal ivareta barnas trygghet og trivsel, og de skal sørge for at den organiserte barneidretten forholder seg til barnas utviklingsnivå. Ommundsen la i sitt fremlegg særlig vekt på de delene av barnerettighetene som handler om å legge aktivitetene etter barnas utviklingsplan.
Med bred støtte i ryggen fra eldre og yngre forskning la professoren ut om viktigheten av å unngå tidlig spesialisering. Tidlig spesialisering fører til høyere frafall, uten at det nødvendigvis fører til høyere nivå i ‘voksen alder’. Snarere tvert i mot. Forskning viser at få blandt topppidrettsutøvere begynner med spesialisering i særlig grad før 12 år. Grunnene er mange, men Ommundsen pekte på barnas helhetlige fysiske utvikling, i tillegg til at en mer leken og åpen tilnærming til idretten i tidlige år fører til en mer eksperimentell og kreativ tilnærming til idrett, noe som igjen medfører et sterkere emosjonelt bånd mellom aktivitet og utøver.
Så det så.
spotify.com
Vi har før her på bloggen uttrykt vår entusiasme for leverandører av innholdstjenester som ikke bærer hverken Steve Jobs' eller Bill Gates' logoer (selv om vi ikke legger skjul på at vi foretrekker den ene). Spotify er en sånn en (såvidt vi kan se). Med en imponerende breeeeed katalog inne, integrert scrobbling til Last.fm og intuitivt brukergrensesnitt, er spotify ett godt alternativ til å de stadig økende mengdene hjemmelagring en etterhvert ser seg nødt til å ønske seg til jul.
Lang fruktløs leting etter fjorårets tante-gave, The Source Of Christmas (Live), var det allikevel bare en tjeneste som kunne sette en stopper for. Sure 160 kr. til iTunes/iStore, men så er det bare lilleaften jul en gang i året.
Krisa er avblåst. Identitetskrisa
Debatten har rast lenge, både internt og eksternt ( se fig. a/b/c. ) Etter lang tids kontemplasjon, selvransakelse og erkjennelse av det faktum at det kan hende det snart er på tide å tenke i de baner som forhåpentligvis kan føre frem til arbeidsliv (og sånn). Og ved å følge kollegenes eksempler, og iblant, direkte råd (sjekk nr. 5). For å si det med Di Ross; “I’m coming out!”. Fra og med idag er jeg fullt og helt, 100%, her og der ute ( a/b/c), ute.
Hei. Jeg heter Thomas Røst Stenerud.
Creaza
I serien “Glupe ting til skole og sånn fra Web 2.x”, bringer vi idag en peker til Creaza, og for de anglofile av dere, en peker til Creaza.com. Og nei, vi har ikke funnet det helt selv. I tråd med Creative Commons' nye, gode ShareAlike-lisens (nok en godbit for de anglofile), er vi villige til å innrømme at det var to kjekke gutter fra utdanningsetaten som bragte oss tipset. Takk.
"Rødstrømpelærerne"
Sindre på 12 smeller i Dagsavisen idag i bordet. Nok er nok. Men det er håp:
Jeg håper alle nye lærere og studenter styrer unna denne uvanen. Gutter og jenter er ganske annerledes, men det betyr ikke at det skal være urettferdig dømming.
Nasjonale prøver og sånn
Som Anders Heger, er det ikke så mange som til vanlig bryr seg om skolefolk brokker seg over (eller på annet vis uttrykker misnøye med) å bli resultatmålt og siden sammenlignet på tvers av kongerikets grenser. Forhåpentligvis var det fler enn nevnte Heger som fikk en oppvekker etter DB’s skoleforside i uka som var. La det være sagt; nasjonale prøver er ikke verdens dummeste idé, langt derifra. Det er offentliggjøringen som kjennes som mest problematisk, mest fordi det som evalueringsform og -verktøy fører til så veldig lite. Selv om visse mener det, er det hverken Dagbladets feil eller ansvar.
Et forenklet, overdramaisert og unektelig amerikansk, men allikevel sterkt innlegg i debatten (og her er det bare for skolefolk og forvaltere å vite sin besøkelsestid) er sesong 4 av den amerikanske kriminalserien The Wire. Kommer til en NRK1 og NRK3 i ditt nabolag i nærmeste fremtid. Det er bare å benke seg!
GoogleDocs
Hadde en fortreffelig runde samskriving med Kjell i GoogleDocs her om dagen. Det gikk fryktelig fort, og dokumentet tok godt imot innskriving fra oss begge på samme tid… Bare en gang kom det knute på tråden, da jeg visstnok var i ferd med å slette noe på ett sted Kjell holdt på å skrive inn nye tegn. Det ble i lengden litt komplisert å holde styr på hvem som mente hva, når og hvor; godt da å ha Adium oppe for et stykke metakommunikasjon
Etiquette for lærere på det sosiale nettet, 01
Med bakgrunn i denne posten fra “Dalstrøka innaførr”, og den samtidige debatten omkring nettvettregler innledet av en her før nevnt Brandtzæg, får meg til å savne en lettfattelig instruks, ett offisielt dokument som kan gi meg en pekepinn på hva jeg skal gjøre når en elev fra praksis-skolen min, eller en fremtidig elev i klassen min, fremmer en ‘request’ om ‘å ædde/bli ædda’ til facebook-profilen min. Fra kateterhold her på HiO er det ikke sagt så mye om det, annet enn ett litt åpent ‘be aware’, du kan ikke slette profilen din, du kan ikke styre hva andre skriver på veggen din, og du mister kontrollen […] osv… Et slags mantra som, om en er mest interessert i å være sikker på at det ikke dukker opp fyllebilder av en selv i tilknytning til en profil du i noen grad selv anerkjenner som ‘legitim’, fører frem til en holdning ikke så langt unna nettvett’s anonymitetslinje. Jeg etterlever den selv, i noen grad, gjennom å opptre bare med delvis fullt navn der ute… Og det finner jeg, etter å ha lest Brantzægs tanker om nettvett (link over), problematisk. Det er m.a.o. duket for ett nødvendig arbeid i å sette sammen en form for lærerinstruks til omgang med ‘Det Sosiale Nettet’. Jeg må først bare rydde litt i skuffene.
NRKbeta
Det er bare for godt til å ikke nevne. Den nye favorittsida er NRKbeta, som de sier det selv; Ei sandkasse. Det er bare å sette igang med det fineste sandslottet!
Electionday, hva så?
Det er i ferd med å skje, det amerikanske folk går idag til urnene (eller hva det nå er de går til der borte), og i løpet av en dag eller to har vi ett resultat. Det amerikanske valget i 2008 kommer til å ha mange ‘firsts’; den kvinnelige visepresidentkandidaten og den fargede presidentkandidaten er de viktigste. Milepæler, uten diskusjon. Årets valgkamp er kjennetegnet ved flere store endringer. Ikke minst har demokratenes arbeid med å registrere flere førstegangsvelgere (og alle er vel enige om at om det arbeidet lykkes, har vi en farget president i morgen) endret det amerikanske politiske landskap, kanskje med langtvirkende effekt. Flere analytikere (særlig her) peker på årets valgkamp som spesielt grensesprengende hva angår bruk av internett og andre s.k. ‘nye medier’. Det betyr med andre ord, for de av oss som bryr seg om sånt, at web 2.0 er kommet til politikken, alternativt vice versa. Det kan bli spennende å se om norske politikere følger etter i stor stil før valget i 2009, eller om det bare blir med Jensemanns side på fjesbokji.
Prof. Jim Cummins @ HiO
Empty seats where hard to come by as Jim Cummins paid Oslo University College a visit today, for an inspiring session on Identity in multicultural classrooms. The canadian Prof. focused especially on the importance of approaching multiculturalism, multilingualism and diversity with an open mind, with an eye for the opportunities that lie on such a complex situation, rather than focusing on the obstacles it can provide for the educator.
This approach includes acknowledging any lingual competence any student may carry, in their first language and second/target language alike, as competence, as a resource to be used within the context of the classroom. Thus, communicating to students that knowledge of more than one language is a great academic skill, even though recipients of communication within that language may be limited, is of the essence, and even something that may aid the communication between the educational institution and the home.
Mr. Cummins made several interesting points, of which there are two I would like to bring to the forefront: the first is the devision of language proficiency into three levels:
- Conversational fluency ->conversation in everyday context
- Discrete language skills ->discuss the rule-governed aspects of language
- Academic language proficiency ->knowledge of the language required to achieve academic success, whichever the level of the system you're at.
The other point, slightly off the honourable professor’s field of research, but all the more interesting for educators concerned with implementing ICT in the classroom, was something that came up while he was presenting bilingual books, ‘identity affirmers’, made by secondary school students. These books, obviously acting as tools for aquiring and extending both the first and the second language, where given a whole new life once published on the internet. Out there, on Web 2.0, the books could be read by a wide variety of people, and certainly including relatives ‘back home’, adding to the students feeling of creating something important, something to be proud of, and something meaningful. This obviously falls within the category of ‘meaningful output’, and it felt as just another example of how powerful the tools of ICT can be, if utilized properly. And, it should go without saying: These books where as multimodal as any!
For further reading:
...sorry about the (at times) weird lingo, and thanks for tuning int.
Adium osv.
Når en sitter fast i forrige generasjons kjøpe-operativsystem (OSX 10.4.11), og den medfølgende iChat kun tillater en å være pålogget en IM-tjeneste om gangen, kommer de gratis, åpne kildekode-programmene til sin rett; har det siste døgnet prøvekjørt både Fire (som har annonsert at det ikke kommer nyutviklinger) og Adium. Adium integrerer fantastisk bra med resten av plattformen, med samkjøring mellom adresseboka og og IM-programmet som en stor høydare. Det er også utrolig deilig at det er relativt enkelt å sortere kontakter uavhengig av om de kommer fra gtalk eller fra MSN Messenger. Hvem bryr seg om det liksom? På toppen av det hele lar tilkoblingen til Facebook en holde ett halvt øye med hvem som sitter på jobb uten å jobbe (evt. multitaske:)
Thomas blogger fra do
Det måtte altså bare gjøres. Jeg satt og jobba i kantina, som brått stengte, nesten synkront med at visse behov det ikke var mulig å løpe fra meldte seg. Så her sitter jeg, bukse og bagasje rundt knærne, med mac’en på fanget og Biosphere på hörlur, og blogger. Word.
Nok en nygammel maskin ITU-konferanse: Sosial web og læring
Dagens ITU-konferanse i Georg Sverdrups hus på UiO kunne på forhånd fremvise en imponerende deltagerliste. Minister Solhjell, danah boyd of berkeley og opptil flere av våre egne fremstående forskere (Brandtzæg/SINTEF IKT, Lund/UiO, Kløvstad+Hontvedt/UiO) klarte å si mye om hva som kjennetegner nettsamfunn og hvem som bruker dem, og i noen grad til hva. Web 2.0s “løfte” om deltagende brukere/produsenter fremfor konsumenter ser ikke helt ut til å holde mål; langt på vei ett mindretall er spesielt aktive på produsentsiden, kunne både fra Brandtzæg og Kløvstad+Hontvedt fortelle oss. Interessant som bakgrunnsinformasjon, uten tvil, men fra en pedagogs ståsted; ikke veldig matnyttig. Det var derimot dagens avsluttende foredragsholder, Neil Selwyn fra London Knowledge Lab. Samtidig som Selwyn åpenbart fant mye læringspotensial i sosiale nettverk (finne+vedlikeholde kontakter, finne likesinnede+dele idéer, dele+bygge kunnskap og bedrive “reflective learning”)*, la han ikke særlig skjul på at han fant det grunnleggende problematisk at noe så fritt og uformelt blir forsøkt adaptert inn i den formelle og institusjonaliserte skolen. Ihvertfall så lenge ikke lærere vet å skille mellom det som er private arenaer( evt for uformell læring), og det som er den formelle læringsarenaen. Det var omtrent det jeg rakk å få med meg før jeg fór i barnehagen. Så det så.
En ip til hver, and then some...
At folk, forbund og firmaer snakker sammen, er i de aller fleste tilfeller en ålreit ting. Cisco, Ericsson, Sun Microsystems m.fl. har nå satt seg ned og grunnlagt The Ipso Alliance (IP for Smart Objects); en “forening for smarte dingsers fremme”. Hørt den om kjøleskapet som sendte en sms om at det var tomt for melk? Riktig. But this time it’s for real! I avbalansert corporate-lingo, slår stiftelsens ledelse fast at
"Today, with this association, we are creating the foundation which makes the Internet of Things a reality [...] This IP Smart Object technology will play an essential role in the challenge to master our energy distribution and consumption, automate our homes and work environments, modernize our cities and satisfy many other market requirements"Det er godt. Om det ikke er ett marked der, er de sikkert i stand til å skape ett, og da hjelper det jo å være enige. Sean Dodson i The Guardian har mer.
Nobels Fredspris 2008
Så er det den tida av året igjen. Etter bearbeiding av lange lister og korte lister, etter atter en gang å ha vurdert nominasjonen av George Walker Bush (ja, han er nok nominert i år også), og kommet til at det ikke har vært noen spesiell grunn til å justere tidligere års vurdering, er det altså på tide; i morgen, 10:59, vil Kommandør Mjøs, tett fulgt av Lundestad, kunngjøre hvem årets 10 mill. går til. Jeg ser ingen grunn til å tvile på PRIO-direktør Tønnessons tips, og har satt alle penger på at årets pris deles mellom Gao Zhisheng og Hu Jia. Morgendagen bringer svar.
emusic.com
Det kan noen ganger virke som vi er fanget i en evig kamp mellom store, homogeniserende tjenesteleverandører (se Microsoft’s langtidhegemoni på os, eller iPod+iTunes' totaldominans på musikkavspilling) og underskogen av alternativene; nesten aldri like brukervennlige eller fine, men liksom litt sånn politisk korrekt alternative. Mot dette bakteppet står emusic i en godposisjon. Dekningen er ikke like god som i Apple´s iStore, men der hvor nye iTunes 8.x kommer med sin nye Genius-funksjon, den tenkende selgeren, er emusic full av den uforklarlige menneskelige faktoren. Andre folk som som mener noe om musikk, høyst subjektivt, og uten selgerbaktanker. En slags virtuell versjon av platesjappe, sånn som platesjappa var i gamledager, før Platekompaniet la sitt homogeniserende hegemoni over byen, sånn som det var nede hos Pål, nede ved gamle EPA, før Amfisenteret la sin klamme hånd over Moss sentrum. Bare med månedsavgift, og et på forhånd avtalt antall spor til rådighet.
tigger med ett smil
Det er i sentrum det skjer. Gode vibber hele veien, so much so at i det siste har stort sett samtlige tiggere jeg har møtt på, latt ett bredt smil, en og annen gang også ei latterkule, akkompagnere koppen tiltenkt min klingende mynt. Vet de noe jeg ikke vet?