Kjære Twitter, kan jeg få betale?
[caption id="" align=“alignright” width=“256” caption=“Hva om Twitter plutselig selger seg selv?"]
[/caption]
I går ble det kjent at Instagram kjøpes opp av Facebook. Kvitterstrømmen ble raskt preget av harselas over beløpet, Instagrams mangel på inntjeningsmodell, at kjøpet skjer samme år som Kodak la inn årene og frykt for at en tjeneste mange liker å bruke nå blir skrudd sammen med Facebook. Enkelte kunngjorde sletting av egen bruker og delte behjelpelig lenke til siden hvor det gjøres, og det ble rikt henvist til visdomsordet
If it's free, you're the product!Instagram er verdt noe for Facebook dels i kraft av kompetansen de ansatte sitter på, dels antallet brukere tjenesten har og dels hvordan disse brukerne forholder seg til Instagram.
Facebook tjener gode penger på reklame (og andre ting) og disse pengene kan selskapet bruke på f.eks. oppkjøp av denne typen. Instagram som produkt og selskap har aldri satt seg fore å tjene penger. Brukerne betaler ingenting, og vi blir heller ikke eksponert for reklame. Litt som twitter, egentlig..
Jeg liker Instagram, men kan fint se for meg et liv uten, med reklame eller integrert med Face. Jeg lever fint med reklamen på face.
Jeg kan ikke si det samme om Twitter. De fleste jeg følger på Twitter har jeg ikke telefonnummeret til, jeg har møtt få i det virkelige livet og vil ikke være i stand til å plukke mange ut i en line-up. Men jeg verdsetter alle nics’a og informasjonen de deler med meg. Da er det ekstra ubehagelig å ikke helt klart vite hva som er Twitters langsiktige planer (selv om det jo finnes tegn)…
Så Biz Stone og dere andre: Kan jeg være så snill å få betale?
Om #ffnor og digitalt tunnelsyn
Vi har alle gjort det en gang. Registrert enn twittermelding eller oppdatering som er så langt unna hva vi selv kunne skrevet eller sagt eller tilogmed tenkt. Så har vi sporenstreks lett etter “unfollow”. Fra nå av må vi tenke oss om minst to ganger før vi trykker.
Mange har skrevet mye fornuftig etter 22/07. @geirbore har endog samlet noen sentrale på sin blogg ((hold øye med kommentarfeltet for tilleggslesing)). For meg er det særlig to som tidlig skilte seg ut med innsikt jeg vil ta med meg.
Thomas Hylland Eriksen skrev allerede på mandag om digitalt tunnelsyn og hvordan google og alle de andre samler informasjon om hva vi liker på nettet for å strømlinjeforme vår surfeopplevelse, en surfeopplevelse med minimalt motstand. Tatt ut i det ekstreme er denne mekanismen kanskje med på å drive en polarisering som er med på å forklare noe av det som skjedde sist fredag. Bjørn Stærk er en annen som traff svært godt tidlig. I sitt essay ((som idag også er gjengitt i VG)) skriver han bl.a
So here’s the first test for right-wing critics of immigration and Islam. The test is: [...] Are you prepared to either acknowledge the implicit violence in ideas you sympathize with, or forgive it in ideas you despise?Spørsmålet handler i stor grad om vi er i stand til å behandle egne idéer med samme kritiske sans som vi behandler idéene til de vi er uenige med. Erstatt gjerne "right-wing critics" med hva/hvem som helst, erstatt gjerne "vold" med et annet fenomen. Poenget handler om å være i stand til å snu saksforhold på hodet, se saker fra "den andre siden". Andrew Bührlie Bjerke mistet denne evnen på veien.
Jeg vil ikke miste den evnen. Jeg trenger de stemmene som skjærer i øret, som mener ting jeg ikke liker, som kan være litt rabiate, som kan vise meg den andre siden. De jeg kan være potte uenig med.
Fra nå av er det disse som skal få min #ffnor ((tegnet # brukes på twitter for å angi emneord, “hashtags”. #ff ble etablert engang før tidenes morgen for “FollowFriday”, en anbefaling på fredagen, senere oppstod #ffnor for norske kvitterbrukere)).
Er det et demokratisk problem med retningslinjer i sosiale medier?
Kontekst: denne ble til så hastigst etter twialog med @maritkamu, som involverte @KarsenUiO og @jilltxt, om bedrifter som innfører Facebookregler…
Nei, det er ikke et demokratisk problem om bedriften din lager retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier.
Det truer yttringsfriheten om bedrifter slipper unna med å gi ansatte som omtaler egen arbeidsplass i mindre positive ordelag sparken. Det er klart det skal være rom for å si ganske mye rart om egen arbeidsplass og leder, så sant det er innenfor vanlig lovgiving for krenkelser og injurier. Hvorvidt arbeidstakere bør bevege seg opp mot den grensegangen, det er en annen diskusjon.
Selv om xxxxx mennesker i Norge har en konto på Twitter og enda fler har en på Facebook er ikke alle digitale literater. Analfabetisme, i form av manglende kunnskap om hva som er et lukket rom ((en DM, en chat)) og hva som er et semioffentlig ((fb-veggen)) eller offentlig rom ((timeline, åpen fb-konto)) er fortsatt utbredt, også i typiske kunnskapsbedrifter. For mange vil et sett med retningslinjer kunne fungere som et godt verktøy for bevistgjøring og refleksjon om hva sosiale medier er og hvordan de fungerer. Sånn sett vil en slik veiledning fungere motsatt, i det folks kunnskapsløshet kan sies å være et demokratisk problem ((og sosiale medier kan hevdes å være demokratifremmende)).
Bedrifter som utvikler retningslinjer av typen “ansatte skal ikke nevne arbeidsplassen i sosiale medier” skyter selvsagt seg selv i foten like mye som skoler som blokker Facebook i brannmur. Å gå derfra til å si at bedrifters veiledning i sosiale medier er et demokratisk problem er like fordummende som det er en overdramatisering.
Det er ingen, bedrifter, ansatte eller meningsdannere, tjent med.
Webforum
Så er første dagen av #webforum2010 (eller webforum som det naturlig nok blir hetende hos mange) over. Meningene er delte om det faglige nivået, men alle er enige om at det sålangt har vært hyggelig. Selv, som blåøyd og uerfaren, syns jeg det har vært riktig spennende.
Vi er midt i webstrategiarbeidet på jobb om dagen. Min rolle ((som jeg oppfatter det)) er dels som pedagog og representant for noen av flere interne stemmer, dels om “en som er på twitter”. Organisasjonens autodidakte web2.o’er. Ikke for det. Deler av utdanningen min er rettet mot pedagogisk bruk av ikt.
Først og fremst syns jeg dagens foredrag har vært relevante her jeg er nå, samtidig som jeg har blitt utfordret på enkelte ‘darlings’. Du veit, de som alle er tjent med at du selv avliver asap.
Ole Petter Nyhaug uttalte og bekreftet et par ting jeg har hatt føling på: 1) unge liker samme innhold som voksne 2) delingskultur gjør at facebook passerer google som trafikkleverandør til de kommersielle mediene ((med fare for at jeg har misforstått)) 3) nettet er med gps og geotagging i ferd med å bli hyperlokalt ((noe googles Oddgeir Garnes bekreftet rett etterpå)) 4) og med facebook og rss-feeds svært “personlig”.
På spørsmål fra salen “hvordan tekst vil de unge lese?" satte trendforskeren prikken over i’en i et norsklærerhjerte; “Video er bedre tekst.” Sammensatte tekster trumfer, altså.
Deretter gikk det slag-i-slag: Norads Eivind Lund viste, både i form og innhold, hvor viktig den menneskelige faktoren er i nettarbeid ((og hvordan du får gjennomslag for dine vurderinger i organisasjonslivet)), Linda Strand Jacobsen leverte på oppgaven “Hvordan få Farmand-prisen” ((useful/credible/efficient)) og nevnte Oddgeir Garnes argumenterte, både gjennom nåsituasjon og fremtidsvyer, for koblingen internett+håndholdt.
At Jens Pikenes, med bakgrunn fra det lysskye foretaget Penthouse Playboys, ledet festmiddag og prisutdeling løfttet på ingen måte det faglige nivået, men virket i desto større grad til at webforum dag 1 alt i alt ble en minneverdig greie.
Jeg er blid. Er det, sett i lys av at det finnes de som syns det var faglig fattig, bevis på min ignorans? Jeg tipper det, og har helt glemt hvilke darlings jeg skulle avlive før morgendagen.
Speed, Safari & Sonic Youth
Ja, igår lansert Apple sin nye iPhone, 3Gs ((S for Speed)), og for en stakket stund var det det mest omtalte emnet på twitter. Ikke lenge etterpå gikk min egen maskin i oppdateringsmodus og hentet ned Safari4, og denne gangen ikke bare beta. Selv hadde jeg akkurat gått tilbake til firefox, ikke minst fordi Safari4Beta ikke funket spesielt godt i bloggeditoren til Wordpress. Blir det retur til Safari, kanskje?
For mitt vedkommende var det allikevel ikke hverken teknikken, eller den påtroppende (aller siste vanlige) eksamen som nærmer seg med stormskritt som satte kveldens dypeste merker. Midt i natten kvitres det fra @thesonicyouth at der er en ny plate på vei ut i butikkhyller og over fiber, og at det både er mulig å høre den på bandets hjemmeside, og skulle det vise seg, kjøpe spor i iStore… Jeg gleder meg virkelig til i morgen etter endt eksamen å sette meg på toget mot Moss, stappe de gamle, hvite pluggene godt inn i øregangene og bare synke ned i setet…
Eksperimentell politikk
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell gjennomfører idag onsdag ett ganske interessant eksperiment; på bloggen sin og via twitter vil han mellom 14.00 og 15.00 svare på spørsmål stilt i de samme kanalene. Den digitale spørretimen, som ministeren så elegant har kalt evenementet, åpner for innspill 13.00, og det er åpent for nærmest alle typer forespørsler, selv om ministeren forbeholder seg retten til å la vær å behandle useriøse og for kompliserte problemstillinger. Det er et spennende initiativ fra en sittende minister i et valgår. bardvegar for president?
Og, ja: spørsmål i twitter merkes med hashtag #spørSolhjell.
Edit Og, i en slags botshandling fordi jeg var litt kjapp på avtrekker’n istad, her er en rss-feed fra twitter med alle posteringer merket #spørSolhjell. Og kun spørsmål stilt fra 13.00hrs vil addresseres av ministeren:)
Adium 1.4 med støtte for twitter
Siden en gang godt før jul har Adium vært mitt førstevalg på IM-fronten. Her er jeg simultant pålogget for msn, googletalk og gacebook-chat. Bedre sent enn aldri, fant jeg også igår ut at det også finnes en plugin for å skype-chatte via Adium. Store deler av online-kommunikasjonen skulle da være samlet. Men vent litt! Hva med Twitter? Frykt ikke, for selv om dagens Adium bare er kommet til versjon 1.3.3, er ryktene om hva som kommer med v1.4 svært så løfterike. Bildene ligeså.