smågodt
To jailbreak or not to jailbreak?
Det er en tanke som streifer mange iPhone-eiere før eller siden. For noen er det politisk ((et begrep som i denne sammenhengen skal favne alskens idéer om frihet, motkultur, open source, antikapitalisme osv. )), for andre dukker tanken opp når ett problem ikke finner sin løsning i iStore, mens løsningen finnes for “the jailbroken”. I og med at det gikk en stund fra Apple slapp iPhone i USA før vi lovlig kunne kjøpe den her til lands, antar jeg det er relativt mange med gode jailbreak-erfaringer i Norge. Jeg vet ikke.
Selv hadde jeg tålmodighet til å vente på norsk release, men ikke til å vente på 3Gs. Min 3G/8GB er så langt erfaringsrammen. Det som nesten fikk meg til å vente på 3Gs var video. iPhone er som kjent en elendig kamerafon, men litt bevegelse er alltid moro…
Stor var derfor gleden da jeg skjønte at det fantes en video-app for eldre modeller. Jeg hadde faktisk gjort alt klart for en jailbreak itråd med denne bruksanvisning , men lot meg i siste øyeblikk stoppe av iVideoCamera, som for 6kr bringer video til alle iPhone-modeller pre 3Gs. Forberedelsene, inklusive litt tweesearch (( nyord for research via twitter??? )) var tydeligvis nok til at ett søk på jailbreaking, sendte en stakkar min vei (fig. 1)
[caption id=“attachment_552” align=“alignright” width=“385” caption=“fig. 1”]
[/caption]
Ok. Så lot jeg det være. For en stund.
Helt til jeg i løpet av noen få dager, på ferie i Frankrike, avviste to-tre anrop fra +4755601723 og omtrent like mange fra +4773102100. Telefonterror.no bekreftet at det var like greit. Da nok ett anrop til kontakten nå merket ‘telefonsalg, etc’ (( en kan legge ganske mange nummer til en kontakt… )), fattet jeg en beslutning: om ikke iBlacklist eller et tilsvarende verktøy er å finne i Apples butikkhyller når jeg kommer tilbake, vil jeg også bryte lenken.
I så fall skriver jeg om det her.
Også er jeg veldig åpen for innspill på en norsk erstatning for ‘jailbreak’, fortrinnsvis et ord som funker både som verb og som substantiv. Som i “to jailbreak/ a jailbreak”.
Reise med barn
Vi ((sambo, knert på 2 og 1/3 og jeg )) er sånn midveis i en 4 ukers fransk rundsreise. Før en sånn reise er man naturlig nok litt spent på hvordan ting skal gå, og ikke minst opptatt av hva en skal pakke. Når på året og hvor en reiser påvirker selvfølgelig valgene, men det er noen ting jeg aldri vil reise uten;
- reisetrille med rygg til å legge ned
- sovepose, f.eks Ajungilak Knøtt, som funker i trilla på kalde reisedager like god som i reisesenga. P.g.a. flerbruk passer vi litt ekstra på hvor mye møkk som trekkes nedi på dagtid...
- reiseseng. Vi fant først Little Life Arc-2 Travel Cot, men endte opp med en tilsvarende Nomad Kids Travel Cot vi fant på Finn. Tar litt ekstra gulvplass, men funker som en trygg hule å trekke seg tilbake til uansett hvor vi er. "Jeg vi' ligge i telten min!". Vi forer bunn med lokale funn; sofaputer, en ekstra dyne eller noe.
- min "gamle" iPod med ett godt utvalg barneklassikere; Et knippe Egner-låter, noe på lokalspråket og noe fra pappas oppvekst. Noe fra vår norske samtid hadde kanskje gjort seg? Koss Portapro passer små barnehoder like godt som voksne, og kan også brukes til å se film på...
- en godt brukt iBook G3. I ivrige øyeblikk har knert knekt dvd-skuffen, klina granateplesaft under tastaturet og gjort ett fullverdig forsøk på å bøye strømtilførselen. It just keeps on going! Laban og Labolina, Albert Åberg og Barbapapa holder NRKSuper-abstinensene på avstand. For pappas skyld er også Skype ((siste versjon for g3: Skype_2.6.0.151)) installert;)
Tjueti
Eidsvoll; attenfjorten. Jeg er født i nittenåtti. At vi i ni år har gjort unntak fordi “tjueen”, “tjuesju” eller “tjueni” rett og slett ikke sier noe om fire sifre, forhindrer meg ikke å ønske tjueti velkommen. Godt nytt, alle!
Julegaver er en fin ting
Dette hevder ihvertfall kjeden ting i sin lille og hendige julekatalog. Påstanden er ikke mer kontroversiell enn at den får meg til å lure på hva civix/tjomlid tenker om den. Jeg er vel selv sånn midt på treet ambivalent til jula, men syns i det store det er en koselig tid med mye rom for å “do good onto others”, gjerne med en liten gave, men først og fremst med omtanke. Jeg er ikke så flink til det ellers, så med jula på dørstokken får jeg et puff i riktig retning.
Det er når jeg blar om i ting’s lille publikasjon, at jeg må revurdere mitt standpunkt.
For hvis du kjøper en fin ting til noen du er glad i, er sjansen stor for at omtanken returneres neste år. Sannsynligvis i form av en minst like fin ting. Ja, på mange måter er julegaver en investering i egen fremtidig lykke.Jeg har kanskje ikke våknet helt, for jeg tenker noe i retning av at 'joa, om jeg er snill, er sikkert folk snille tilbake, omtanke avler vel omtanke osv...' Tekstforfatteren til ting trekker meg raskt ut av dvalen:
Gir du for eksempel en gul badeand til tante Gerd, er du kanskje så heldig å få en dobørste fra Vipp av henne neste jul. Og hvis julegaven til moren din er en Tivoliradio, gjengjelder hun nok gavmildheten med en Nespressomaskin året etter.Aha. En slags ekspansiv investeringmodell med tanke på kapitaløkning og inntjening. Og om noen skulle ha gått glipp av poenget:
Det du sår under juletreet, høster du under juletreetKjære ting: Med tanke på måten dere så grundig pisser på jula mi, er det ikke mer enn rett og rimelig at jeg lurer på hvordan jeg kan gjengjelde tjenesten. Jeg har kjøpt meg en sixpack med Imsdal jeg drikker mens jeg tenker på det.
Shouting across the divide
When he addressed the Muslim world from Cairo this spring, his State Department translated the text into 13 languages and hired bike-messengers to hand-deliver recordings to African radio stations.Sasha Issenberg on Barack Obama's ability to make America's international reputation an issue ((in Monocle, issue 28, vol. 03, p.044))
Valg '09
Valgkampen er over, resultatet er relativt klart; Det Norske Folk har gitt den sittende rødgrønne koalisjonen forlenget handlingsrom. Og det er jo mer enn greit nok.
Det er bare så synd at Det Norske Folk bare er representert ved mindre enn 75% av de stemmeberettigede. Det er litt flaut. Det er ett demokratisk problem. Uten sammenligning forøvrig kan det få en til å tenke på Gil Scott Heron’s “B-Movie” fra 1981-albumet “Reflections” hvor åpninga lyder omtrent sånn:
Well, the first thing I want to say is: Mandate my ass!
Men, hey! Gratulerer med valget, folkens!
Og Siv: Nå er det på tide å la de som faktisk vant valget selv få lov til å bestemme hvem som skal sitte hvor. M’kay?
Oppdatert: Ifølge kilder som hakonh og nrk.no er deltagelsen nå over 75%.
Wikipedia og norske forfattere
Det er sommer, og Kulturnytt og NRK jobber på spreng for å fylle sendeflata. Jeg er takknemlig, jeg betaler jo tross alt lisens med ett smil.
Dagens ulturKnytt ((jeg tillater meg å låne litt fra Jan Erik Volds Kulturuke)) (og denne artikkelen på nrk.no) forteller at norske wikipedias oppslag på Anne B. Ragde ((joda, dette er en permalenke…)) kun er på seks linjer. Utover en liste over priser hun har mottatt, og en lang og komplett bibliografi (tulKurnytt-journalist Marianne Siebke får Ragde til å sjekke, og jodda, den er komplett).
Det kan hende det er snakk om en sak plantet av norske Wikipedia selv; sannsynligvis er slike saker med på å øke aktiviteten blant bibliotekarer og norske litteraturelskere på nettstedet. Det er jo bra. Men hva er det ultKurnytts utsendte savner i artikkelen? Er det den litt mer ledige stilen til Ragde-oppslaget i Store Norske? Den uten referanser? Den som forteller oss at “En tiger for en engel (1990) er en annerledes oppvekstroman […]” ((@Øystein Rottem/SNL: hva er en annerledes oppvekstroman?))?
Wikipedia er ett dugnadsprosjekt. Alle kan delta. Ingen kan stilles ansvarlig, og ingen bør ta ekstra ansvar. At artiklene er så objektive som mulig, basert på uomtvistelige fakta, er ett mål. Det er ikke nødvendigvis tilfellet for denne posten.
Skjerpings, luKurtnytt!
Speed, Safari & Sonic Youth
Ja, igår lansert Apple sin nye iPhone, 3Gs ((S for Speed)), og for en stakket stund var det det mest omtalte emnet på twitter. Ikke lenge etterpå gikk min egen maskin i oppdateringsmodus og hentet ned Safari4, og denne gangen ikke bare beta. Selv hadde jeg akkurat gått tilbake til firefox, ikke minst fordi Safari4Beta ikke funket spesielt godt i bloggeditoren til Wordpress. Blir det retur til Safari, kanskje?
For mitt vedkommende var det allikevel ikke hverken teknikken, eller den påtroppende (aller siste vanlige) eksamen som nærmer seg med stormskritt som satte kveldens dypeste merker. Midt i natten kvitres det fra @thesonicyouth at der er en ny plate på vei ut i butikkhyller og over fiber, og at det både er mulig å høre den på bandets hjemmeside, og skulle det vise seg, kjøpe spor i iStore… Jeg gleder meg virkelig til i morgen etter endt eksamen å sette meg på toget mot Moss, stappe de gamle, hvite pluggene godt inn i øregangene og bare synke ned i setet…
4 år til ende
I et år hvor lærerutdanningene har hatt en markant økning i antallet søkere ((36% for Høgskolen i Oslo)), er det ganske ok å være ferdigutdannet. I dag, sånn passe midt i eksamensperioden, var det duket for høytidelig seremoni for årets rykende ferske lærere ved HiO. Allerede i mai var Kjell i stand til å melde at Statsråd Solhjell/Kunnskapsministeren antagelig ville stikke innom for å kaste glans, evt. gnist, over høytidelighetene. Kjell skulle få rett.
Bård Vegar talte for oss studentene. En passe dose valgkamp, og en passe dose formaninger. Ganske greit å vite at det sitter noen på toppen som virker som han vet hva han vil, og har gjort seg noen tanker om hvordan en skal komme dit. Utover de litt generelle flosklene ((floskler med relevant innhold, mind you!)) om hvilke kjernekvaliteter en lærer bør kunne inneha, syns Statsråden det var på sin plass å påpeke et område hvor forskning ((skal ikke flashe pensum for ofte, men er det Hargreaves han tenker på?)) viser at lærerne som individer og skolene som institusjoner står dårlig stilt sammenlignet med samfunnet forøvrig: endringskompetanse på individnivå, “lærende institusjoner” er gruppebegrepet. Som den gode retorikeren han er, så Statsråden et lys i tunnelen: Et forum hvor morgendagens lærere kan møte de som er i skolen i dag, spørre, lytte, samtale, delta, prege og låne, et forum vi har nevnt her på sida før. Uten å nevne url’en, pekte Bård Vegar hele kullet av uteksaminerte til Del&Bruk. Så er det bare å skride til verket!
Blogg for mobil
Morten Røvik har på bloggen sin installert en plugin fra bravenewcode som gjør det lettere for mobillesere å få opp wordpress-drevne blogger på en ordentlig måte. Dvs., folk som surfer innom bloggen din fra en iPhone. Når det kommer til iPhone er jeg på ingen måte noen ‘early adapter’, så min egen installasjon her er gjort helt i blinde. Kjører vel i utganspunktet ett så enkelt theme at det ikke gjør store forskjellen heller.
Anybody who would care to comment? Og er det noen som kjenner til andre plugins som lager sider tilpasset for mobil?
Eksamenstid
Mai er og blir eksamenstid. Så også her i gården. I morgentimene fredag innleder jeg min egen muntlig eksamen med et ti minutters innlegg rundt problemstillingen
Vurder Norskverkstedet som hjelpemiddel for aktivitet og samhandling mellom elevene. Trekk inn relevant pensumlitteratur ((noe forkortet, selvsagt)).Det er selvfølgelig en helt grei problemstilling, litt mindre vinklet mot web2.0 og de store samfunnsendringene enn jeg kanskje hadde ventet, men helt ok. Eget innlegg understøttes "selvfølgelig" av en liten presentasjon i prezi; ikke de store greiene, men noe for å holde strukturen. Og apropos de gode hjelperne, eller verktøyene; tenkte jeg skulle smelle opp en liten liste over de mest praktiske og helt uvurderlige verktøyene jeg og vi har brukt i det siste for å holde studentproduktiviteten på topp. Om noen måneder er dette sikkert et "interessant tidsbilde på hvordan de gjorde ting den gang". Here goes:
- Adium (samlet IM for msn/googletalk/facebook/skype, snart også twitter)
- GoogleDocs (timelister til studentjobb importert fra xl, samskriving av individuelle- og gruppeoppgaver)
- Dropbox (lagring av alle filer som ikke går i nr 2: bildefiler, lydfiler osv.. )
- Prezi (enkelt og intuitivt presentasjon- og tankekartprogram, i browsern)
- GoogleReader (har man først en konto hos google, er veien kort videre. Reader holder styr på alle bloggene jeg tror jeg skal klare å holde øye med...
- MS Word (sluttfase/feedback, layout og litteraturliste via EndNote)
Studentliv
Til studentblogg å være, skal det innrømmes at thomasrost.no er fattig på observasjoner fra studentlivet. Utbedring følger, for i hele forrige uke var kroppsøvingsstudenter fra KRØ1 og KRØ1+2 innslosjert ved Skei Appartements for drill og instruksjon innen alpint, langrenn, skileik og snøbrett.
Det skulle ikke være nødvendig å si at det var en fantastisk tur, på tross av at det 75% av tiden var tåke så tett at skille mellom luft og snødekt mark ikke var identifiserbart. På tross av de før nevnte klimatiske utfordringene, var det ingenting å si hverken på innsats fra turledere, eller -deltakere. Etter forrige ukes noe fuktige overnatting i Nordmarka, var hytteliv og litt skikkelig vinter helt klart på sin plass.
Tåke eller ei, vi hadde noen fantastiske dager, ikke minst på rundturen som på folkemunne (les. i resepsjonen) bare går som Høyfjellsturen. Med utsikt langt ut over Midgard og like inn i Jotunheimen, var følelsen av å være på verdens tak komplett. Så, om en lurer på om KRØ1 er noe å ta på HiO, sånn for hyggens skyld, så er svaret ja. Og godt moro skal det kunne bli i praksis også, bare vi nå finner oss ett sted.
Kompetansedeling fra kursene vil finne sted, her, senere.
Snør din sekk, spenn på dine ski
Det er kanskje å sparke inn åpne dører å melde om at det er godt med snø i marka om dagen. Samtidig er det nå en gang sånn at en god ting ikke kan sies for mange ganger, eller? Uansett, i går var to gode naboer i skogen oppafor Sognsvann, og der var det fint å gå, gitt. Med smørebom eller ikke. Ved hjelp av en Garmin Forerunner 405 er hele turen er behørig dokumentert her, inkludert data på hvordan pulsen lå de siste bakkene opp mot Ullevålsseter. Nå er ikke Læreplanen for Kroppsøvingsfaget den fyldigste hva angår digitale ferdigheter (noe som vel har sammenheng med fagets natur), allikevel merker jeg at ett spørsmål vokser frem et sted bak i hodet; kan denne dingsen, eller 20, brukes til noe fornuftig i undervisningen?
Stortingsmelding 11 ute.
Da det altså her. St. meld. 11 (2008-2009) - Læreren Rollen og utdanningen, dokumentet som forteller oss hvordan regjeringen ønsker å utvikle lærerutdanningen i fremtiden for å imøtekomme de utfordringene skolen står midt oppe i, og ovenfor.
I pressemeldingen legges det bl.a. vekt på at regjeringen setter inn tiltak for å gjøre noe med praksissjokket mange nyutdannede lærere føler når de kommer ut i skolen, og at dette er et tiltak som settes inn for å redusere antallet nyutdannede lærere som slutter i skolen. Veiledning av nyutdannede lærere (mentorordninger) er et fremragende tiltak for å stimulere til delingskultur i skoleverket. Dette er selvfølgelig noe det må settes av ressurser til. Det føles allikevel viktig at en mentorordning ikke måles utfra hvor mange lærere (nyutdannede) en kan få fra å slutte, men utfra andre kvalitative kriterier.
At noen, etter endt utdanning, skulle finne det for godt å velge seg ett annet levebrød er ikke i seg selv et problem. Det er hvor mange en står tilbake med som er det vesentlige.
Nyere: Det heter seg at lærerutdanningen skal bli “tøffere”, lærerne skal m.a.o gjennom en utdanning som gjør dem mer kompetente. Det kan se ut som om regjeringen legger argumenter i munnen på de/vi som vil heve lærerlønningene?
…en ping til Bloggurat
7 ting jeg lenge har gledet meg til å dele med omverdenen om meg selv
Endelig (selv om det faktisk nesten er en uke siden Elisa utfordret meg) er det min tur til å være strengt navlebeskuende og utleverende. “7 ting du absolutt ikke behøver å vite om meg” ser i mitt tilfelle ut sånn ca. som dette:
- Om pappa hadde fått ønsket sitt oppfyllt, ville jeg i dag gått rundt i verden som Line Røst Stenerud. Det er mulig han hadde forlest seg på Axel Jensen på den tida.
- Etter å fortalt samtlige interesserte at jeg var meget fornøyd med egeninnsatsen, strøk jeg glatt på min første eksamen ved HiO. Det var en sammensatt eksamen ( norsk + pedagogikk ). Forøvrig gikk konte-eksamen langt greiere.
- Jeg har mange år som speider på baken.
- Store deler av mitt siste år på videregående tilbragte jeg til nattevåking mens jeg holdt på med hjemmesidene til bandet Gritzner, sider som i dag forlengst er slettet, men fortsatt tilgjengelige gjennom Internet Archive's WaybackMachine.
- Jeg måtte fly (heia SAS) til min datters fødsel. Hun kom brått på.
- Antallet gamle datamaskiner i mitt eie er gjenstand for gjentatte konflikter (eller en lang pågående en) med samboeren.
- Akkurat som mine foreldre er jeg, med middels høyt utdanningsnivå, med stor sannsynlighet på vei inn i jobb i det offentlige og kan derigjennom sees som et eksempel på enhetsskolens manglende evne til å få til sosial mobilitet (et slags kriterium for utjevning?) i Norge.
På hvilket språk drømmer du?
Med jevne mellomrom dukker variasjoner over diskusjonen gammelt vs. nytt opp. Ikke sjelden på formen fotografi; film eller digitalt ( som i Monocle issue 11/vol.02/march2008 ) eller avis; papir eller skjerm (som hos Ståle). En upresis samledikotomi: analogt eller digitalt?
Marc Prensky er blant annet kjent for sine tanker omkring Digital Natives & Digital Immigrants. Han påpeker en grunnleggende forskjell i kompetansen hos elever og lærere, en forskjell med bakgrunn i erfaring og oppvekstmiljø, en forskjell som kan medføre kommunikasjonssvikt elev-lærer om den siste ikke er seg kommunikasjonskløfta bevisst. Gunnar Liestøl er i Digital Kompetanse nr. 4 - 2006 nettopp det, og utvikler kløfta til å bli en fruktbar møteplass; ett sted hvor lærer og elev kan dele og erhverve kunnskap. Enda mer upresist om deltakerne i møtet: ung møter gammel?
* * *
“På hvilket språk drømmer du?" For ikke lenge siden fortalte min tospråklige svigerinne meg at hun var gjort svar skyldig på spørsmålet. Et svar skulle visstnok avgjøre hvilket språk hun behersket best. I mitt eget hode foregår det meste av det som kan kalles språklig aktivitet, med unntak av drømmer inspirert av Mannen uten navns beste fra 60-tallet, på norsk. Som barn av 80-tallet leser jeg aviser både på nett og på trykk, jeg har gjort opptak til både Kodakfilm og Canonbrikker, og jeg har skrevet lengre,mer eller mindre sammenhengende tekster for hånd og på tastatur. Men skal du plassere meg i Prenskys skjema mellom urbefolkning eller innflytter, er det ett spørsmål som bør kunne skille linser fra erter; “Thomas, hvordan noterer du handlelista di?”
Sometimes on a note, sometimes on my phone.
Digitale lærere på lavt nivå?
Torger Åge etterlyser digitale grunnskolelærere, og påpeker noe herværende også har merket seg; Nettet fremstår nærmest som tomt for lærere på grunnskolenivå med lyst til å delta og å dele erfaringer og tanker omkring temaer knyttet til skolenhverdagen og digitale hjelpemidler. At det er norsklektorene på videregåendenivå som dominerer bildet tiltredes også.
At norsklektorene (som med sin markante tilstedeværelse i bloggosfæren skal ha hauger på hauger med kudos) er skoleverkets “early adopters” er neppe bare deres egen fortjeneste. Om en da ikke regner læreplanforfatterne med i deres rekker.
Kunnskapsløftets fagplan i Norsk stikker seg nemlig frem mellom de slafsete pappomslagene planen er innbundet i, med sin utvidede tekstforståelse, og gjennomførte tilnærming til de fire hovedområdene og de fem grunnleggende ferdighetene. Til sammenligning er f.eks. læreplanen i Engelsk godt og defensivt planta i fortiden.
Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.Ganske bleke greier mot norskplanens
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.Det er interessant å se hvordan engelskkompetanse "i mange tilfeller" vurderes som en forutsetning for bruk av digitale verktøy, hvor digitale verktøy fremheves som noe som gir noe (nye muligheter) til læringsarbeid i norskfaget.
Som fortsatt studerende kan jeg dessverre ikke stå sammen med Torger Åge som digital grunnskolelærer, ikke før tidligst over sommer’n ihvertfall. Det fine med å være studerende, er selvfølgelig at iblant er en innom noen fantastisk gode samlinger som denne, får høre noen kloke ord fra luringer som denne, for så å smøre det ut på en blogg som denne.
Thomas blogger fra do
Det måtte altså bare gjøres. Jeg satt og jobba i kantina, som brått stengte, nesten synkront med at visse behov det ikke var mulig å løpe fra meldte seg. Så her sitter jeg, bukse og bagasje rundt knærne, med mac’en på fanget og Biosphere på hörlur, og blogger. Word.
Kommunikasjonsproblem
Jeg syns det på ett eller annet vis er helt fabelaktig, hvordan det spørsmålet som alltid stilles politikere ved s.k. svake meningsmålinger, er noe i retning av “hvor gikk det galt?”. Og at svaret veldig ofte er knyttet opp mot vansker med kommunikasjon, “vi har kanskje ikke vært helt tydelig på hva vi mener”. Hele tankegangen utelukker på en måte at velgermasser kan være i bevegelse mellom ideologier, eller?