norsk
Klippe ukas ord
Selv om vi skriver mye på padde og 1b etterhvert lager ganske så fantastiske tekster, må vi ha noe noe taktilt, fysisk og konkret å holde fingrene i, sånn etter og i mellom skriveøktene. En sånn oppgave vi har vært innom flere versjoner av i løpet av året er å sette trykte bokstaver på papir sammen til ord. I det siste har jeg satt dette sammen med øving av høyfrekvente ord. For de som fortsatt syns det å sette sammen bokstavlyder til ord er vanskelig, er det en god og litt treig måte å jobbe konsentrert med noe halvkjent, for leserne er det en morsom rebusoppgave med repetisjon.
Plass til ukas ord settes opp på et ark, bokstavene som skal brukes -1 er hulter til bulter på ark to. Ark 2 klippes opp og bokstavene limes på ark 1. Etterpå kan elevene skrive ordene inn i Skoleskrift2((eller annen lydstøtteteknologi)) og på den måten repetere ordene igjen. Seinere i uka kan vi f.eks. repetere ordene igjen med hentediktat.
Neste år (jeg skal ha 1. klasse på ny) tror jeg kanskje vi begynner med dette fra starten av året, pynter arkene fint og tar vare på dem i permen, så kan vi lage noen fine 100-ord-bøker (eller noe sånt?)
Jeg har en mal i Pages jeg bruker som utgangspunkt. Hvis du vil bygge videre, her er den (klikk for .pagesfil). Eller også som word-fil. Eller som .pdf-fil.
Husk: denne skal du ikke printe tosidig!
LNU samler tekster om 22/7
På Del&Bruk og på FB gjør LNU ((Landslaget for Norskundervisning)) i disse dager en innsats for å samle inn tekster om 22/7 til bruk i klasseommet.
Som Kjersti Rognlien Selbu skriver:
[LNU] arbeider med å lage en liste/oversikt over tekster som kan brukes som utgangspunkt for samtale om terroraksjonen i Oslo og på Utøya og konsekvensene dette får for landet/språket/livet vårt. Lista vil inneholde tekster, kommentarer og artikler skrevet etter 22. juli, men også eldre tekster i ulike sjangre med tema demokrati, terror, samhold, kjærlighet, frihet etc.Flere har gjort noe av det samme, med litt forskjellige utgangspunkt. Både på lista til Morten Myrstad ((med vekt på #SoME)) og på DTs Redaktørbloggen er det mye interessant lesing. Det som helt klart er viktig og spennende med den oppgaven LNU har tatt på seg, er å finne tekster som funker for yngre. De som har gjort sterkest inntrykk på meg i disse dagene er først Bjørn Stærks essay, men ikke minst Cornelius Jakhellns "Æren og Demokratiet" som stod å lese i Morgenbladet en uke etter angrepene. Problemet er bare at disse tekstene ikke nødvendigvis egner seg i alle klasserom. Der er kanskje Are Kalvø's "Ting vi liker ved dette samfunnet" mer "brukandes".
Jeg er spent på hvilke andre tekster LNU foreslår. Har du et forslag, sleng dem inn. Ingen grunn til å sitte på gjerdet:)
Update 7/8: Bjørn Stærk og Martin Knutsen har trivelig nok lagt igjen kommentarer med lenker, takk. I tillegg mener jeg Vær Stille av Bård Torgersen på Flamme Forlag ((legg den like gjerne i RSS-leseren din først som sist)) er åpenbart leseverdig i og utenfor klasserommet.
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Ja, nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Og grauten koker! Og grauten koker! Og grauten koker! Og grauten koker!
Ja nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Og spurven sitter! I ne-e-e-ket! Og jæææ-æææii stapper! Min lange pipe!
Og synger:
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Og bestefar kommer! Og bestefar kommer! Og bestefar kommer! Og han er nisse!
God kveld, du gamle! God kveld, du gamle! God kveld, du gamle! Sett fra deg stokken!
Ta av deg maska! Her har du flaska! Ta av deg maska! Her har du flaska!
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Og vi synger salmer! Under juletrepalmer! Og vi synger salmer! Under juletrepalmer!
Og jeg pakker opp skrujernet! Og jeg pakker opp skrujernet! Og jeg pakker opp skiskraperen! Og jeg pakker opp skiskraperen!
Takk onkel Petter! Takk tante Laura! Den der var grei den! Den der var grei den!
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Og ribba smaker! Og her er kaker! Og ribba smaker! Og her er kaker!
En liten dram til? Litt mere sursild? Litt mere sursild Litt mere sursild…
Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Ja nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!
Skrev Arild Nyquist i 1972. Jeg fant det både hos Helge Rykkja, Dipsolitteraten og delvis, om enn først, i Litterære grunnbegreper. God jul!
Digitale lærere på lavt nivå?
Torger Åge etterlyser digitale grunnskolelærere, og påpeker noe herværende også har merket seg; Nettet fremstår nærmest som tomt for lærere på grunnskolenivå med lyst til å delta og å dele erfaringer og tanker omkring temaer knyttet til skolenhverdagen og digitale hjelpemidler. At det er norsklektorene på videregåendenivå som dominerer bildet tiltredes også.
At norsklektorene (som med sin markante tilstedeværelse i bloggosfæren skal ha hauger på hauger med kudos) er skoleverkets “early adopters” er neppe bare deres egen fortjeneste. Om en da ikke regner læreplanforfatterne med i deres rekker.
Kunnskapsløftets fagplan i Norsk stikker seg nemlig frem mellom de slafsete pappomslagene planen er innbundet i, med sin utvidede tekstforståelse, og gjennomførte tilnærming til de fire hovedområdene og de fem grunnleggende ferdighetene. Til sammenligning er f.eks. læreplanen i Engelsk godt og defensivt planta i fortiden.
Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.Ganske bleke greier mot norskplanens
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.Det er interessant å se hvordan engelskkompetanse "i mange tilfeller" vurderes som en forutsetning for bruk av digitale verktøy, hvor digitale verktøy fremheves som noe som gir noe (nye muligheter) til læringsarbeid i norskfaget.
Som fortsatt studerende kan jeg dessverre ikke stå sammen med Torger Åge som digital grunnskolelærer, ikke før tidligst over sommer’n ihvertfall. Det fine med å være studerende, er selvfølgelig at iblant er en innom noen fantastisk gode samlinger som denne, får høre noen kloke ord fra luringer som denne, for så å smøre det ut på en blogg som denne.