How to set DuckDuckGo as your default search engine in Chrome

Det er tiden for å være bevist om egne brukerdata. Selv er jeg helt novise, og har egentlig ingen illusjoner om at mine tiltak er noe særlig til hinder for de som virkelig vil samle data om meg. Allikevel. Det er lov å prøve.

På jobb er det Windows som gjelder. Litt ubehagelig å ikke kunne sitte i den vakre og trygge Apple-bobla, men egentlig ganske ok å stikke nesa ut å kjenne på noe annet i blandt også. Som f.eks. Chrome, som jo er en ganske fin nettleser. Som lar deg sette DuckDuckGo, de lett paranoides søkemotor, som default. Techman har laget en fin liten bruksanvisning:

How to set DuckDuckGo as your default search engine in Chrome
  1. Open Chrome and navigate to chrome://settings/searchEngines.
  2. Scroll down to "Other Search Engines" if you had to scroll down; I have many search engines added
  3. Type "DuckDuckGo" in the box for Add a new search engine
  4. Type "duckduckgo.com" in the box for Keyword
  5. Copy and paste [duckduckgo.com](https://duckduckgo.com/?q=)%s into the URL with %s in place of query box
  6. Click off of the entry
  7. Click "Make Default" when you hover over the newly entered custom search engine. Chrome will automatically move DuckDuckGo up into the default search engines list. This list is also synced via Chrome sync.
 

 

After that, you should be set. Open a new tab by clicking the new tab button or pressing CTRL + T on your keyboard and make a test search. If your search comes through via DuckDuckGo, then you’re all set.

via How to set DuckDuckGo as your default search engine in Chrome and more -- Techman's World.

Sweet.


Vis oss din skolestart!

Utdanningsetaten snurrer igang skoleåret med en liten kampanje og konkurranse på Instagram.

Mandag er det klart for skolestart for Osloskolens elever. Vis oss din skolestart med #Osloskolen på Instagram. Det beste bildet vil bli premiert med en iPad mini.

Det er selvsagt kjempefint, men som Guro Skaltveit påpeker, en fin ting med store fallgruver. For har alle de delingshungrige tenkt over hva de deler av bilder av barn med hvem, hvordan osv?

Foreldrepensum for en bildefylt skolestart: Datatilsynets infosider om bilder av barn på nett!


Generasjon iOS mot norske klasserom

Om ikke lenge fyller knert fire år. Hun kom altså til verden snaue kvartalet etter lanseringen av iPhone i USA, men i god tid til iOS' inntreden på det norske markedet ((og i vårt hjem)). Allikevel ble hun tidsnok kjent med dingsebomsene.

Jeg fikk min iPhone 3Gs da hun var forbi sin andre bursdag, og en god stund var beskjeden selvsagt “fingrene av fatet”, en tilnærming som sikkert medførte økt interesse.

Jeg kan fortsatt huske våre første runder i bildegalleri-app’en. Sommerminner. Familie på hytta. Da vi tegnet i sanda på stranda. Våre voksne venner. Oss. Ting hun kjente og gjerne ville snakke om. Fingrene dro mot skjermen, frem og tilbake, se!

Etterhvert ble min telefon mindre hellig for meg, og dermed mer tilgjengelig for henne. Vi testa noen spill. Sammen eller hun alene. Hun har gjennomlest Tambar er et troll og oppfølgeren, både med min fortellerstemme og med Tor Åge Bringsværds. Hun har fargelagt asfalt til den store gullmedaljen med Jens og Jonas. Hun syns det klassiske kulespillet Labyrinth er fantastisk, men vil gjerne at jeg lander brettene.

Før sommerens lengre bilturer kjøpte vi en iPad. Heller det enn bildvdspiller. Flere bruksområder. Flere gleder. Ved hjelp av Ripit la vi inn noen av de kjæreste filmene. Vi lette litt rundt etter noen spill å leke seg med. Det ble Tetris til mor, Pacific Wings til far og iGenius Memory Match ((som er et hukommelsesspill)) til knert.

Sommeren igjennom har hun og kompisen fått lov å spille et par runder om dagen. Litt kos før leggetid. På de lengre bilturene har hun vekslet mellom spill, filmene sine, fotografier eller å se ut gjennom vinduet på europeiske kuer og hester som farer forbi. Og det siste har nok vært mest spennende.

[caption id="" align=“alignnone” width=“500” caption=“Franske kyr. Spennende."]20110902-010959.jpg[/caption]

Vel hjemme er hun fortsatt borte på iPad’en. Hun kunne sikkert hatt den med seg hele tiden, særlig etter at Karsten & Petra ble lansert en gang i juli (??). Hun får ikke ha den med seg i senga.

Ekko hadde her om dagen et veldig interessant radioprogram ((som jeg spilte av i Instacast på vei til jobb i dag tidlig)) om multitasking og den oppvoksende slekt. Noe av det viktigste som sies i programmet er at vi vet svært lite om hvilken effekt ny teknologi har på våre og våre barns sinn. Teknologien utvikler seg så raskt at kvalitetssikret forskning enda ikke er produsert. En annen viktig ting som påpekes (nærmest unisont) fra deltakerne, er at nyvinningene vil ha effekter, at noe nytt vil gå på bekostning av noe annet. Det det er vanskelig å bli enige om er om utviklingen er god, eller om der lurer farer. Jeg vet ikke.

Det jeg vet, er at i min oppvekst på åttitallet, var mange foreldre, mine inkludert, bekymret for at spillkonsoller som Commodore 64 og Amiga 500 skulle føre til at unger ble sittende stille. Jeg tror det var noe av grunnen til at vi ikke fikk datamaskin før Internett var en realitet og jeg på videregående trengte en pc for å gjøre skolearbeid. Jeg vet også at min beste venns foreldre ikke delte mine foreldres frykt for teknologiens effekt på barnesinn og aktivitetsbehov. Når vi var sammen var det min bestevenn som alltid ville spille fotball eller finne på noe ute, mens jeg, sultefora som jeg var på tech, helst ville stikke opp til ham for å slå på maskinen. Han hadde forresten også et langt mer liberalt forhold til smågodt (les fri tilgang) enn meg, uten at det forhindret han fra helst å spise en brødskive mens jeg forsynte meg grådig av skåla på kjøkkenbenken deres. Jeg vet også at jeg den dag i dag er langt mer opptatt av ‘ny teknolgi’ enn min barndoms sjelevenn. Hvorfor det, mamma?

Tilbake til knert. Hun runder minnespillet på nulltid, og lærer samtidig noen franske gloser i ny og ne. Iblant går hun videre. Her om dagen fant jeg henne med Jeux de memoire ((noe vi sikkert lastet ned mens vi lette etter et egnet memoryspill til bilferien)). - Her er din bokstav T, pappa!

Og jeg tenker at det var bra vi fikk tatt oss en tur i soppskogen forrige helg, så ikke alt stimulans er mediert gjennom iOS. Og at selv om det antagelig vil bli en utfordring å holde på hennes konsentrasjon når hun om et par år kommer på skolen, så ligger kanskje den utfordringen i å undervise relevant for de i hennes klasse som har hennes erfaringer såvel som de som ikke har det.



Nettvettiquette

  • Hvorfor har akismet merket denne som spam? tenkte jeg mens jeg jobbet meg igjennom bollen med Havrefras. Kommentaren innheholdt ingen lenker, og url’en så helt fin ut. Domenet var ikke kjent, men ok. Mente mitt lille spamfilter at det var for gæli å omtale notatblokka mi som ‘politisk blogg’?

[caption id="" align=“alignnone” width=“506” caption=“Ujevnheter omtales i en kommentar stoppet av akismet som "politisk""]Skjermdump av akismet spamfilter på kommentar her på bloggen[/caption]

Mot bunn av bollen landet jeg på at akismet hadde registrert et i overkant høyt antall kommentarer fra samme ip i løpet av et kort tidsrom. Evt. at epostadressen var for teit, alternativt at ikke engang de mest innbitte politiske bloggere er oppe og leser rundtomkring kl. 05.44. Dette er refleksjoner spamfilteret mitt baler med. Uansett.

Kommentaren var gitt for å få meg til å kommentere. Det var en markedsføringsjippo. Og flertallsformen gjorde ikke at vi følte oss mer truffet.

Så, Rostrum Norwegium; akkurat nå følger vi ikke dere.

But you would have had me at ‘Hello’…


Å løfte frem i lyset, eller fortie?

Det hender ganske ofte at en kommer over åndsverk som ikke er verdt båndbredden de leveres på. Eksempler på dette er pekeren i denne oppdateringen fra CiViX/Gunnardenne bloggposten fra AntiHijadNorge, eller Frp/MGP-låta til Christian Engebretsen. Eksemplene varierer sterkt i alvorlighetsgrad, fra det ikke ønskelige, til det stupide, til det ulovlige ((rekkefølgen på eksemplene og mine vurderinger samsvarer ikke nødvendigvis)).

På mange måter er de alle uttrykk for en variert og fargerik meningsveksling som på en eller annen måte bruker nettet som delingskanal, selv om det er stor forskjell på hvor tydelig avsenderne gir seg til kjenne. Tilfeldigvis deler de alle det at de fremmer syn- og løsninger på utfordringer jeg er uenige i.

Det jeg plutselig satt å lurte på var: imøtegåes slike best ved å ties ihjel, eller er det lurt å trekke dem frem i lyset og og møte opp med saklige argumenter? Eller kan vi bare le dem i filler?


Krisa er avblåst. Identitetskrisa

Debatten har rast lenge, både internt og eksternt ( se fig. a/b/c. ) Etter lang tids kontemplasjon, selvransakelse og erkjennelse av det faktum at det kan hende det snart er på tide å tenke i de baner som forhåpentligvis kan føre frem til arbeidsliv (og sånn). Og ved å følge kollegenes eksempler, og iblant, direkte råd (sjekk nr. 5). For å si det med Di Ross; “I’m coming out!”. Fra og med idag er jeg fullt og helt, 100%, her og der ute ( a/b/c), ute.

Hei. Jeg heter Thomas Røst Stenerud.


Etiquette for lærere på det sosiale nettet, 01

Med bakgrunn i denne posten fra “Dalstrøka innaførr”, og den samtidige debatten omkring nettvettregler innledet av en her før nevnt Brandtzæg, får meg til å savne en lettfattelig instruks, ett offisielt dokument som kan gi meg en pekepinn på hva jeg skal gjøre når en elev fra praksis-skolen min, eller en fremtidig elev i klassen min, fremmer en ‘request’ om ‘å ædde/bli ædda’ til facebook-profilen min. Fra kateterhold her på HiO er det ikke sagt så mye om det, annet enn ett litt åpent ‘be aware’, du kan ikke slette profilen din, du kan ikke styre hva andre skriver på veggen din, og du mister kontrollen […] osv… Et slags mantra som, om en er mest interessert i å være sikker på at det ikke dukker opp fyllebilder av en selv i tilknytning til en profil du i noen grad selv anerkjenner som ‘legitim’, fører frem til en holdning ikke så langt unna nettvett’s anonymitetslinje. Jeg etterlever den selv, i noen grad, gjennom å opptre bare med delvis fullt navn der ute… Og det finner jeg, etter å ha lest Brantzægs tanker om nettvett (link over), problematisk. Det er m.a.o. duket for ett nødvendig arbeid i å sette sammen en form for lærerinstruks til omgang med ‘Det Sosiale Nettet’. Jeg må først bare rydde litt i skuffene.