Dalai Lama kommer!

Jeg forteller Ella at jeg kanskje skal møte Dalai Lama. Jeg forteller at han ikke har vært i landet sitt på lenge fordi et annet land kom med soldater og tok det fra ham og at han vil ha det tilbake.

Men han vil aldri slåss. Litt som Albert Åberg.

Ella sier: "Det er tøft, da!"

Hun tenker litt.

"Men da må han løpe fort? Jeg løper kjempe fort!"

Hun tenker enda litt til, og ser på kortet hun har hentet på rommet sitt.

"Du må fortelle ham at jeg har kortet hans. Kanskje han vil ha det igjen?"

Kanskje det, Ella.

Sa kinamannen

Mot slutten av omvisningen ((må ha vært en gang tidlig i 2013)), ved installasjonen der vi pleier å snakke om bakgrunnen for Nobels Fredspris, Alfred Nobels testamente, noen av fredsprisvinnerne og "Hva er fred?", åpner jeg for spørsmål.

Det er stille. De tenker litt. Så er det en fyr i grønn genser som tar ordet. Engelsken hans er litt haltende.

Han begynner med å si at han er fra Kina, og han har hørt om fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, men han er ikke sikker på om han forstår hvorfor fredsprisen gikk til ham? Akkurat hva hadde han gjort? Og om det ikke kunne tenkes at Lius plan var litt for drastisk? Så sa han det.

"I like stability and gradual change".

Kan skjønne det!