Norsk er så mangt

Jeg sitter i bakgården. Sola er bak en sky og rundt meg leker 5-åringer “mor og storesøster”. Nasjonaldags-champagnen har etterhvert forlatt kroppen, de marsjerende orps har stilnet og russen jeg kjenner har trukket eksamen og vet hva som må leses før neste helg.

Jeg leser og tenker på hvor fint alt er og hvor heldig en er i kiæmpers fødeland.

Norsk er så mangt.

En norsk dikter som var så norsk som overhodet mulig - han tegnet utkastet til landets nasjonalflagg, og ikke en eneste utlending kjenner til de merkelige skriftene hans - Henrik Wergeland, med andre ord, har sagt om dette: «Det gjelder at gjøre Norge sa meget norsk som mulig.»

nok en gang fra Akk, Europa!, Hans Magnus Enzenberger, Universitetsforlaget 1987

<img src=“https://thomasrost.micro.blog/uploads/2024/c8949773ca.jpg" title=“Norsk er så mangt” alt=“Faksimile fra H.M. Enzenbergers “Akk, Europa”, s177” class=“alignnone size-full” width=“600” height=“450” />


Flickr-set for AFV <br /> (America's Funniest Home Videos)

Det er en stund siden fotografiet var hovedinntekstkilden, men nå og da er det noen som spør meg om å ta bilder. Enter AFV.

America’s Funniest Home Videos er et lite forlag som gjør litteratur til noe mer enn bokstaver i sekvens på papir. I løpet av 2012 gir forlaget ut 9 ((tror jeg)) Chapbooks hvor hver håndlagde bok er et unikum som fortsatt passer inn i en nokså streng ramme. AFV trengte produktbilder av serien til publisering i egen nettbutikk, som også skulle kunne funke som mediebilder.

Vi gikk for en idé hvor hvert hovedbilde viser til objektets plass i serien, samtidig som det det er mulig å få med seg forskjellene ved hver bok. I detaljbildene valgte vi bevisst å ikke ta med alle de spennende detaljene ved hver utgivelse; kjøper/gavemottaker har fortsatt noe å se frem til om en klarer å sikre seg en bok eller fler.

For ordens skyld har jeg samlet bildene i to setsFlickr: ett som viser alle hovedbildene (og da er det vel også mulig å catche referansen til AppStore?):

Og ett som viser hele serien:

Bildene er tatt med det fine lille FujiFilm X100 i naturlig lys øverst i trappa til Lars.


Bibelske ridedyr

Årets sålangt største leseropplevelse er Simon Sebag Montefiores Jerusalem - biografien.

Jeg våger meg ikke på noe som ligner en anmeldelse av dette historiske megaverket om en by, men liker små historiske korrekser som den forfatteren kommer med i beskrivelsen av Jesus ankomst til Jerusalem (om hvordan vi ser for oss frelserens ridedyr):

Jesus og Herodes Antipas ankom Jerusalem omtrent samtidig til pesach i 33 e.Kr. (( Ingen vet akkurat når Jesus kom til Jerusalem. Hos Lukas begynner Jesu forkynnelse da han blir døpt av Johannes, rundt 28-29 e.Kr., da han ifølge Lukas er ca. 30 år. Dette tyder på at han døde et sted mellom 29 og 33 e.Kr. Johannes skriver at Jesus forkynte i et år; Marteus, Markus og Lukas sier tre år. Jesus kan ha blitt drept i 30, 33 eller 36, men at han faktisk har levd, blir ikke bare bekreftet i evangeliene, men også hos Tacitus og Josefus, som også nevnte døperen Johannes. Vi vet i det aller minste at Jesus kom til Jerusalem og pesach-festen etter at Pilatus var blitt landshøvding (26) og for han reiste igjen (36), i regjeringstiden til Tiberius (døde i 37) og Antipas (for 39) og mens Kaifas var yppersteprest (18-36): høyst sannsynlig mellom 29 og 33 [...] )) Jesus ledet en prosesjon til Betania på Oljeberget, med en spektakulær utsikt over den glitrende snøkledde tempelhøyden. Han sendte apostlene til byen for a hente et esel - ikke det ynkelige dyret vi kjenner, men et robust ridedyr for en konge. Evangeliene, de eneste kildene vi har, gir svakt avvikende versjoner av det som hendte de neste tre dagene. "Men alt dette er skjedd," forklarer Matteus, "for at profetenes skrifter skulle oppfylles." Det var forutsagt at Messias skulle ri inn i byen på et esel, og da Jesus nærmet seg, la tilhengerne hans ned palmegrener foran ham og hyllet ham som "Davids sønn" og "Israels konge".

Jeg samler etterhvert flere sitater hos bokelskere.no, og anbefaler boka på det varmeste.

God påske!

20120401-232442.jpg


Julegavetips til mannen #7

Munch gjør megasuksess på Centre Pompidou, og oslopolitikerne krangler seg bort fra noen løsning i Bjørvika. Munch lever her tillands best i Kverneland og Fiske’s så langt siste Kanon, “Kanon 4”. Det er en formidabel reise i kunstnernes fotspor, eller som forlaget sier:

Bufallo Bill! Sex! Jazz! Migrene! Kunst! Hummer! Bacon! Briller! Røyking! Krøller! Sorg! Narkotika! Sort kvadrat! Ozzy! Dada! Kafka! Satanisme! Krigen! Dødsangst! pupper! Hunder! Automobiler! Boksing! Hytter! Vold! Mord!

Mannen ønsker seg Kanon til jul!

20111207-210415.jpg


Julegavetips til mannen #5

20111205-234721.jpgH/O/F & Audiatur. Et galleri,  et studiofellesskap, en bokhandel, et litteraturhus. Med en festival som ble gjennomført for første gang i år. Med en katalog som er et overflødighetshorn på 430s. “Krig og fred - antologi”.

Her er timesvis med fordypning i godstolen, men det er særlig to tekster som står seg. Den ene er Cornelius Jakhellns “Sturmgeist moser kosen”, om å være norsk og priviligert ung mann, og kanskje fremmedgjort (her eller der) og om appellen i det ekstreme. Den andre er samlingas indrefilet, Steinar Lødings “Mellom elvene - krig og skrift”, et slag i magen av en tekst, noe av det mest utmattende jeg har lest på lenge om krigens brutalitet, og om hva det kan gjøre med en.

Ved siste sjekk kostet hele herligheten 200,-. Hos Audiatur.

Himmelsk fred.


Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!

Ja, nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!

Og grauten koker! Og grauten koker! Og grauten koker! Og grauten koker!

Ja nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!

Og spurven sitter! I ne-e-e-ket! Og jæææ-æææii stapper! Min lange pipe!

Og synger:

Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!

Og bestefar kommer! Og bestefar kommer! Og bestefar kommer! Og han er nisse!

God kveld, du gamle! God kveld, du gamle! God kveld, du gamle! Sett fra deg stokken!

Ta av deg maska! Her har du flaska! Ta av deg maska! Her har du flaska!

Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!

Og vi synger salmer! Under juletrepalmer! Og vi synger salmer! Under juletrepalmer!

Og jeg pakker opp skrujernet! Og jeg pakker opp skrujernet! Og jeg pakker opp skiskraperen! Og jeg pakker opp skiskraperen!

Takk onkel Petter! Takk tante Laura! Den der var grei den! Den der var grei den!

Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!

Og ribba smaker! Og her er kaker! Og ribba smaker! Og her er kaker!

En liten dram til? Litt mere sursild? Litt mere sursild Litt mere sursild…

Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!

Ja nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen!

Skrev Arild Nyquist i 1972. Jeg fant det både hos Helge Rykkja, Dipsolitteraten og delvis, om enn først, i Litterære grunnbegreper. God jul!


Byggekultur

Enten en er blant de priviligerte som har kommet til i arv, selv har investert eller nærer drømmer om; ferietid er for mange nordmenn det samme som hyttetid. Det er nesten en halv million hytter og fritidseiendommer i Norge (( www.ssb.no/bygg/ )). Det finnes selvfølgelig mange perler, men dessverre treffer vandrevennen Narve altfor godt også om hyttebyggekultur, og kanskje spesielt hytteUTbyggingskultur, slik han er gjengitt i i Tomas Espedals ‘Gå’ (( Gå.(Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv) )) :
Vi er blitt rikere og bygger dårligere, sier Narve. De nye husene, de er for dårlige, for stygge, tynne, firkantete bokser med pålessete terrasser og utvendig pynt, det ser forferdelig ut.
Alle skulle hatt en Narve til å sette tingene på plass, og en liten formue til å bygge som D2s showcase fredag (sic.)
Alternativmedisin: Dra på tur med Espedal. Rundt hundrelappen koster mykomslagversjonen, f.eks. hos Audiatur. Virkningen av alternativmedisin er som kjent vanskelig å dokumentere, men her på den ikke altfor skjønne terrassen kjennes det ut som det skjer noe inni meg.