Thomas Røst Stenerud

flic.kr/p/uxciv1

Så var det brått, veldig brått, slutt. I seks år har jeg vært formidler og museumspedagog på Nobels Fredssenter. Til høsten skal jeg ta i mot noens håpefulle, vimsete, uvitende, kranglete og fantastiske 1. klassinger på splitter nye Teglverket skole.

Jeg er sinnsykt spent, nesten litt redd, men aller mest gira. Eller sinnsykt gira og spent, men aller mest redd. Tenk om (sett inn egnet fryktinjiserende begrep som praksissjokk, utilstrekkelighet, ansvar). Også gleder jeg meg masse! For selv om jobben jeg har hatt på museet antagelig er verdens beste jobb med verdens beste kolleger, er det en ting jeg har savnet i den pedagogiske verktøykassa: å bli kjent med elevene og å kunne bruke den kjennskapen til å være med på en utvikling. Over litt mer tid enn den tilmålte timen et undervisningsopplegg tar.

Men først er det tid for ferie, for å koble av, og kanskje, bare kanskje få bladd i noen av fagtekstene jeg har fått lasta inn på den gamle og strandklare Kindlen min:

• NOU 8:2015, Fremtidens skole ((sånne NOU’er kommer vist bare som PDF, men heldigvis er det bare å maile den til sin egen Kindle med “Convert” i emnefeltet, så blir den ‘lesbar’. Nesten, ihvertfall. ))
• Everything a New Elementary School Teacher REALLY Needs to Know (But Didn’t Learn in College)
• What Connected Educators Do Differently
• …i tillegg til en hel del andre skjønnlitterære godsaker jeg fant på ebok.no og en pocket sjefen (“Den skal jeg lese i sommer, Thomas, la oss lese sammen!”) hadde pakket inn siste dag. 

Jeg klarer sikkert ikke lese halvparten en gang:) Så om du tilfeldigvis skulle ha to-tre-må-vite-triks for en nyutdannet lærer: fortell, fortell! Ingenting for lite, ingenting for stort!

God sommer!