lærer
Prøvekjør en wiki
I faget Pedagogisk bruk av IKT ved HiO har jeg i vår jobbet med ett prosjekt hvor vi prøvde ut en wiki-programvare, DokuWiki, i en 6. klasse her i Oslo ((Rapporten er å finne her, i filbanken)). Vi har hatt muntlig fremføring basert på prosjektet, og i morgen er vi sannelig invitert på seminar for Lærende Nettverk ved HiO for å dele ((vi kjører en presentasjon i Prezi)). Vi er i godt selskap; på programmet før oss er Ingunn Kjøl Wiig.
Det er mange som benytter seg av gratiswikitjenesten WikiSpaces om dagen, og jeg har ikke noen store motforestillinger mot det; det funker, det er mange som bruker det, og derfor er det også lettere å få hjelp om noe skulle stoppe opp. Samtidig sitter jeg fortsatt med en følelse av at det alltid er bedre å ha full kontroll over filene selv ((så sant det er teknisk mulig)).
Det å sette opp en wiki på egenhånd er ikke veldig vanskelig; det stiller litt krav til filbehandling, og litt evne til å feilsøke. Som lektor Melby sier ((uten at jeg påstår å vite noe om hvilken wiki hun snakker om)) er at den første erfaringen vi vil gjøre oss, er at det er fort gjort å sette opp en wiki […] Jeg er ganske enig, men for å kunne gå derfra til “som sagt, så gjort” kan det være greit å følge en liten punktliste.
Jeg vil i det følgende beskrive ett oppsett som muliggjør å prøvekjøre DokuWiki på din hjemmemaskin, og klargjøre den før den legges på ett sted som er tilgjengelig for elevene dine.
- Gå til http://www.wampserver.com/, velg fanen "download", og last ned siste versjon av Wamp. Kjør installasjonsprosessen som følger. Kort summert er dette et program som gjør at nettleseren oppfører seg som om den var på nettet når den leser filer som ligger i mappen c:\wamp\www
- Gå til http://www.dokuwiki.org/, velg finn "download" litt ned på siden, og klikk. Pakk ut ((unzip)), og legg filer og mapper fra dokuwiki over i c:\wamp\www
- Åpne nettleseren din og skriv [localhost](http://localhost) i adressefeltet. Du vil nå være inne i DokuWiki, og alt er klart til å sette igang!
d&b - del og bruk, et ning-nettverk for....
Skulle det være noe mål å fremstå som “early adopter” (en som kommer tidlig i gang med nye fenomener) her på bloggen, er jeg redd toget for lengst er gått for denne postens emne. Likefullt, i begynnelsen av måneden startet Ingunn Kjøl Wiig, damen bak bloggen Tanketråder, i samrøre med ett par andre ildsjeler, ett nettverk for kompetansedeling skolefolk imellom. Eller som det faktisk heter i nettverkets statutter:
Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole.Nettverket er tuftet på en tanke om at deling av kunnskap gavner alle. For å bli flinkere til å bruke web2.0s muligheter i undervisningen, bør vi kanskje i større grad bruke web2.0s muligheter ellers i [det faglige] livet også? Som tenkt så gjort. Det yrer av meningsutveksling i det unge nettverket, som pr. idag teller 355 hoder. Både kunnskapsministeren og svenskene har kommentert fenomenet, og det skal en jo ikke kimse av.
Det er lite annet å gjøre enn å applaudere initiativet, før en spytter i nevene og hiver seg på delingskulturen. Og selv om det garantert er mye spennende som skjer med diskusjoner innenfor pedagogisk bruk av IKT, tenker jeg at det er minst like viktig hvordan ett sånt nettverk kan bli et forum for faglig utveksling innenfor et bredere spekter av skolens områder. Om så skulle skje, skal en ikke se bort fra at d&b i enda større grad kan være brekkstanga som vipper flere etternølere ut i den teknologiske hengemyra så mange av oss andre allerede er fanget i. Velkomstkomiteen står klar.
thomasrost bare nevner, bedre sent enn aldri…
Wiki som verktøy i undervisningen: et prosjekt
Vi begynner i dag. Resten av våren skal Ann Kristin, Irene, Kjell og herværende gjennomføre et prosjekt på en barneskole i Oslo. Målet er å prøve ut hvordan wiki-teknologi kan brukes i klasserommet til å stimulere til samarbeidslæring. Det eneste vi vet idag er at det er elever på 6. eller 7. trinn vi skal ha som brukergruppe.
Dette er selvfølgelig kjempespennende. Wiki-teknologi, med Wikipedia som fremste eksponent, trekkes ofte frem av entusiaster og teknokrater* som selve kjernen i web2.0, Internettet der brukerne går fra å være konsumenter til produsenter av innhold.
For min egen del er det du leser nå det nærmeste jeg er med på å bekrefte tesene om web2.0. Wikipedia har jeg benyttet i hovedsak som konsument, bare sporadisk som produsent. Poenget nå blir plutselig å virke som fasilitator for at andre skal kunne bli innholdsprodusenter. Ved nærmere ettertanke er det kanskje en av flere mulige definisjoner på meningen med å være lærer? Fortsettelse følger.
*og jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er helt sikker på hva begrepet egentlig skal innebære… “teknokrater”, altså
Stortingsmelding 11 ute.
Da det altså her. St. meld. 11 (2008-2009) - Læreren Rollen og utdanningen, dokumentet som forteller oss hvordan regjeringen ønsker å utvikle lærerutdanningen i fremtiden for å imøtekomme de utfordringene skolen står midt oppe i, og ovenfor.
I pressemeldingen legges det bl.a. vekt på at regjeringen setter inn tiltak for å gjøre noe med praksissjokket mange nyutdannede lærere føler når de kommer ut i skolen, og at dette er et tiltak som settes inn for å redusere antallet nyutdannede lærere som slutter i skolen. Veiledning av nyutdannede lærere (mentorordninger) er et fremragende tiltak for å stimulere til delingskultur i skoleverket. Dette er selvfølgelig noe det må settes av ressurser til. Det føles allikevel viktig at en mentorordning ikke måles utfra hvor mange lærere (nyutdannede) en kan få fra å slutte, men utfra andre kvalitative kriterier.
At noen, etter endt utdanning, skulle finne det for godt å velge seg ett annet levebrød er ikke i seg selv et problem. Det er hvor mange en står tilbake med som er det vesentlige.
Nyere: Det heter seg at lærerutdanningen skal bli “tøffere”, lærerne skal m.a.o gjennom en utdanning som gjør dem mer kompetente. Det kan se ut som om regjeringen legger argumenter i munnen på de/vi som vil heve lærerlønningene?
…en ping til Bloggurat
Etiquette for lærere på det sosiale nettet, 01
Med bakgrunn i denne posten fra “Dalstrøka innaførr”, og den samtidige debatten omkring nettvettregler innledet av en her før nevnt Brandtzæg, får meg til å savne en lettfattelig instruks, ett offisielt dokument som kan gi meg en pekepinn på hva jeg skal gjøre når en elev fra praksis-skolen min, eller en fremtidig elev i klassen min, fremmer en ‘request’ om ‘å ædde/bli ædda’ til facebook-profilen min. Fra kateterhold her på HiO er det ikke sagt så mye om det, annet enn ett litt åpent ‘be aware’, du kan ikke slette profilen din, du kan ikke styre hva andre skriver på veggen din, og du mister kontrollen […] osv… Et slags mantra som, om en er mest interessert i å være sikker på at det ikke dukker opp fyllebilder av en selv i tilknytning til en profil du i noen grad selv anerkjenner som ‘legitim’, fører frem til en holdning ikke så langt unna nettvett’s anonymitetslinje. Jeg etterlever den selv, i noen grad, gjennom å opptre bare med delvis fullt navn der ute… Og det finner jeg, etter å ha lest Brantzægs tanker om nettvett (link over), problematisk. Det er m.a.o. duket for ett nødvendig arbeid i å sette sammen en form for lærerinstruks til omgang med ‘Det Sosiale Nettet’. Jeg må først bare rydde litt i skuffene.
Ettertanke til en pratedag
Etter torsdagens seminar med Lærende Nettverk er det særlig to-tre tanker eller sitater som har surra rundt i hodet mitt. 1) Ove Eide´s kommentar om at læring faktisk er øving. For meg peker dette spesielt på hvordan en bør tilnærme seg vurdering av elevprosjekter; Har de gjort noe som ligner før, skjønner de hvilke strukturer i sluttproduktet vi ser etter osv… Vi er så bortskjemt på eksponering for gode (les: velfungerende) multimodale fortellinger at vi kanskje fort legger lista vel høyt? 2) Dekan Haneviks innsiktsfulle kommentar om at studenter faktisk kanskje ikke lærer å bruke metodisk de arbeidsformer de selv erfarer. Dette handlet om bruk av mappeevaluering i skolen, noe som skal være innført på alle trinn i utdanningsløpet by now. Lærer vi studenter ved HiO det? Ja, vi leverer oppgavene være i mappe på fronter, men det betyr selvsagt ikke at vi kan noe om mappearbeid på mellomtrinnet. En er ikke kjørelærer fordi om en har lappen. Kommer ikke på den tredje, skal sjekke notatene. Helga er over.
Pratedag i Auditorium 3
Lærende Nettverk-konferanse om IKT i pedagogisk praksis; egen andpusten ankomst ti minutter inn i Avdelingsleder ved Kunnskapsdepartementet Øystein Johannesen’s innlegg, desperat søken etter ledig stol, vinnerloddet står bakerst i salen, ankre opp, lande. Ved siden av tre lærere ivrig opptatt med å lage undervisningsopplegg i samfunnsfag og RLE.
Midtsesjon om sammensatte tekster. Carsten Ohlman fra HiO holder et flammende foredrag om sammensatte tekster (multimodale tekster er ett så meget bedre begrep, men det sku' så ikk' departementet ha' noget af!), før Gudveig Åmdal, Dønski Vgs og Olav Prestvik, Bjertnes Vgs snakker om forsøk med “Kollektiv Læring i det virtuelle rom”. Begge overveiende fokusert på hva som ikke har fungert så bra.
Vurdering
Så gis ordet Ove Eide, leder for utvikling og fornying ved Firda Vgs.
Tema: Vurdering, spesielt av multimodale tekster. Arbeid med vurdering stiller krav til apparatet av kriterier. Utgangspunktet for dette apparatet må finnes i læreplanverket, K06. Et planverk med interne motsetninger, hevder Eide, med henvisning til generell del. På den ene siden: skolen skal være gjenkjennelig for eleven ved å benytte seg av de kulturelle strømningene denne lever i på fritiden (og derigjennom bedrive forsterkende sosialisering). Samtidig skal skolen fungere som en vektstang mot alt det “fæle” elevene eksponeres for gjennom ungdomskultur. Der ris gjerne på mer en en hest av gangen.
I fagplanene kommer de interne stridighetene også tydelig fram; norskplanen operer med ett utvidet (progressivt?) tekstbegrep, hvor multimodale tekster er en selvfølgelighet. Engelskfaget, derimot, gjør ikke det. Konsekvensen er selvfølgelig at både lærere og elever sliter med å få grep om begrepet tekst. Og hvordan skal en da vurdere teksten?
Gjennom sitt arbeid som mediefagslærer ved Firda, har Eide satt ned 11 punkter som kunne fungere som utgangspunkt for kriterier ved vurdering av multimodale tekster:
- utnyttelse av potensialet i de enkelte tegnsystem
- samspillet mellom de forskjellig tegnsystem
- komposisjon og dramaturgi
- kunstnerlig kvalitet
- magefølelse
- nyskapning og personlig uttrykk
- svar på oppgave
- kildebruk, kildekritikk og etikk
- teknisk kvalitet
- engasjement
- grundighet
Stavekontroll
Etter en fabelaktig forelesning med Knut Yrvin fra Skolelinux (som jeg med stor sannsynlighet vil nevne her på ett seinere tidspunkt), kom jeg over denne passasjen på trikken på vei hjem;
"Hvis det er noe som er feil, så rettes det opp (...) så den der krøllstreken som står under der, den motiverer til å finne ut hva som er feil. Og etter hvert finner de ut av det som det ikke er strek under òg. Etterhvert som de får treningen."En som studerer skal være litt forsiktig med å krangle med erfarne læreres empiriske erfaringer, samtidig som vi vel skal være i stand til å stille spørsmålstegn ved disse. Selv har jeg alltid ment at stavekontroll er en pest og en plage, og har vært fornøyd med å hevde at det er noe alle ansvarlige lærere bør slå av på alle elev-terminaler. Denne passasjen fra Digital Kompetanse i Skolen (Erstad, 2005:180) mer enn antyder noe annet. Så kom jeg til å tenke på at det kanskje ikke bør være min avgjørelse, når jeg engang blir lærer, men elevenes?