Studentliv

Til studentblogg å være, skal det innrømmes at thomasrost.no er fattig på observasjoner fra studentlivet. Utbedring følger, for i hele forrige uke var kroppsøvingsstudenter fra KRØ1 og KRØ1+2 innslosjert ved Skei Appartements for drill og instruksjon innen alpint, langrenn, skileik og snøbrett.

Det skulle ikke være nødvendig å si at det var en fantastisk tur, på tross av at det 75% av tiden var tåke så tett at skille mellom luft og snødekt mark ikke var identifiserbart. På tross av de før nevnte klimatiske utfordringene, var det ingenting å si hverken på innsats fra turledere, eller -deltakere. Etter forrige ukes noe fuktige overnatting i Nordmarka, var hytteliv og litt skikkelig vinter helt klart på sin plass.

"kremen av norsk ungdom"Tåke eller ei, vi hadde noen fantastiske dager, ikke minst på rundturen som på folkemunne (les. i resepsjonen) bare går som Høyfjellsturen. Med utsikt langt ut over Midgard og like inn i Jotunheimen, var følelsen av å være på verdens tak komplett. Så, om en lurer på om KRØ1 er noe å ta på HiO, sånn for hyggens skyld, så er svaret ja. Og godt moro skal det kunne bli i praksis også, bare vi nå finner oss ett sted.

Kompetansedeling fra kursene vil finne sted, her, senere.

Vurdering, måling og veiing

I forlengelsen av det desidert mest omdiskuterte innlegget blog.thomasrost.no så langt har hatt, Snør osv. med hele 5 kommentarer pr. idag, og med trackback fra kjell, er jeg nødt til å drodle videre på tanken om Vurdering For Læring. For noen er det kanskje ikke hverken nødvendig eller ønskelig å dvele noe særlig ved dette, for meg derimot er ikke livet alltid like enkelt. Spørsmålet jeg endte opp med, var om ett instrument som er i stand til å måle fart, puls, forbrenning av kalorier, stigning i terreng (og sikkert enda mer) på noen måte kan finne sin rettmessige plass i en undervisningssituasjon i Kroppsøvingsfaget?

Spørsmålet handler selvfølgelig om hvordan er ser på VFL, om all vurdering og måling, uansett form og formål, er vurdering for læring, eller om det er noe som virker mot? Kjell’s konsise svar er selvfølgelig preget av ladningen som lå i formuleringen “brutal måling og veiing”, samtidig som det vektlegges at vurdering er essensielt for å “finne ut hvor skoen trykker”. På den ene siden er jeg langt på vei enig i at en ikke må være redd for å gi feedback, hverken til elever eller andre. Samtidig er det ikke nødvendigvis all vurdering som fører til læring, eller?

Og er det egentlig sånn at vurdering av elevene i KRØ skal knytte seg til f.eks. endring i O2-opptak, eller pers på 60 metern? Er det noe mål at elevene skal forbedre sine prestasjoner igjennom skoleløpet, på samme måte som de helst skal være i stand til å lese lengre tekster, med stadig skiftende lesestrategier? Det planen ihvertfall sier (under 10. trinn), som kan brukes i en argumentasjon for et klassesett med 405ere, er:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
  • planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet
Så om vi snakker om noe mer enn å sette opp en tabell i et regneark...

Snør din sekk, spenn på dine ski

Det er kanskje å sparke inn åpne dører å melde om at det er godt med snø i marka om dagen. Samtidig er det nå en gang sånn at en god ting ikke kan sies for mange ganger, eller? Uansett, i går var to gode naboer i skogen oppafor Sognsvann, og der var det fint å gå, gitt. Med smørebom eller ikke. Ved hjelp av en Garmin Forerunner 405 er hele turen er behørig dokumentert her, inkludert data på hvordan pulsen lå de siste bakkene opp mot Ullevålsseter. Nå er ikke Læreplanen for Kroppsøvingsfaget den fyldigste hva angår digitale ferdigheter (noe som vel har sammenheng med fagets natur), allikevel merker jeg at ett spørsmål vokser frem et sted bak i hodet; kan denne dingsen, eller 20, brukes til noe fornuftig i undervisningen?

Sesongåpning med Prof. Yngvar Ommundsen (NIH)

I 2007 vedtok Idrettstinget ett nasjonalt sett med barnerettigheter, Idrettens Barnerettigheter. I form ligner dokumentet på en læreplan, selvfølgelig helt uten å ha samme juridiske tyngde.

Idrettens Barnerettigheter var utgangspunktet da Prof. Yngvar Ommundsen (NIH) åpnet årets 1. sesong ved HiO i dag. Kort oppsummert; barnerettighetene fastslår en del retningslinjer for den organiserte barneidretten. Retningslinjene skal ivareta barnas trygghet og trivsel, og de skal sørge for at den organiserte barneidretten forholder seg til barnas utviklingsnivå. Ommundsen la i sitt fremlegg særlig vekt på de delene av barnerettighetene som handler om å legge aktivitetene etter barnas utviklingsplan.

Med bred støtte i ryggen fra eldre og yngre forskning la professoren ut om viktigheten av å unngå tidlig spesialisering. Tidlig spesialisering fører til høyere frafall, uten at det nødvendigvis fører til høyere nivå i ‘voksen alder’. Snarere tvert i mot. Forskning viser at få blandt topppidrettsutøvere begynner med spesialisering i særlig grad før 12 år. Grunnene er mange, men Ommundsen pekte på barnas helhetlige fysiske utvikling, i tillegg til at en mer leken og åpen tilnærming til idretten i tidlige år fører til en mer eksperimentell og kreativ tilnærming til idrett, noe som igjen  medfører et sterkere emosjonelt bånd mellom aktivitet og utøver.

Så det så.