Om kvinnelige protagonister

There is something so retro with a girl protagonist whose life choices are defined by her girlness

sies det i siste podcast fra The Slate Culture Gabfest.

Jeg er så enig, men klarer samtidig ikke å ikke glede meg til å ta med påtroppende storesøster Knert for å se Brave.

Hør klippet fra Slates Culture Gabfest

Om ammeklokker, featurebloating og kjønnet design

Jeg vet ikke om du noengang har hatt behov for å ta tid på amming (( og jeg skal innrømme at jeg måtte spørre min bedre hjernehalvdel om vi drev med det )) men om du skulle få behov, kan det godt hende du prøver et søk i AppStore for å se om det finnes noe der som dekker ditt behov.

Og om jeg ikke tar mye feil; finner du den app’en er sannsynligheten stor for at den ser ut som et lyseblått/rosa lite blondehælv**e. Design tilpasset fordommen om den ammende som et genus med hang til alt som er petit og pastelfarget. For hvem deling til facebook er en essensiell funksjon og ´poop log´ høres ut som et ønsket tillegg.

Og om ikke brukervennligheten drukner i rosa blonder kan du banne på at brukergrensesnittet er stygt og i veien for alle mulige formål. Kanskje fordi det er så få nerder som er der i livet at de i det hele tatt aner markedet.

Marco Arment ((ja, han bak Instapaper )) er blitt pappa. Han har fått innsikt i et mulig marked og for å dekke et behov i heimen har han laget en ammeklokke.

Og han har laget en fokusert liten app som dekker et spesifikt behov på en ryddig og oversiktlig måte.

Er den kjønnsnøytral? Aner ikke.

Men ikonet er et kunstverk i seg selv.

[gallery]

Hvorfor å nekte noen rosa LEGO ikke betyr større valgfrihet

Akk, hadde det vært så vel. Hadde barn virkelig fått velge selv uten at vi voksne fortalte dem hvordan de skal oppføre seg basert på kjønn.

…skriver Prinsesse Lea i Hvorfor rosa LEGO ikke betyr større valgfrihet.

Jeg deler på mange måter prinsessens grunnsyn, som jeg tolker i retning av at ‘noen ganger kan kjønn være en tvangstrøye av fordommer det kan være vanskelig å vri seg ut av’.

Samtidig deler jeg bolig med en fire-årig prinsesse som er ekstatisk opptatt av prinsessekjoler, som går i spinn av prinsesse-mølet fra Disney. Det svir litt i all sin kjønnsrollekonformitet, selv om jeg også veit litt om hvor fett det er å leke med rosa. Ingen i barnehagen hadde så mange ‘‘My little pony"-dukker som jeg.

Men jeg skjønner altså ikke hvordan jeg ved å nekte knert å leke med ‘Friends’ skaper mer valgfrihet? Det kjennes som nekt innebærer det motsatte.

Og, ja, prinsesse. hadde det enda vært så vel: at folk fikk velge selv uten at folk fortalte dem hvordan de skulle oppføre seg basert på kjønn.

"Rødstrømpelærerne"

Sindre på 12 smeller i Dagsavisen idag i bordet. Nok er nok. Men det er håp:

Jeg håper alle nye lærere og studenter styrer unna denne uvanen. Gutter og jenter er ganske annerledes, men det betyr ikke at det skal være urettferdig dømming.