On Digital Identity <br /> - workshop with IDEK in Stockholm

Are you one of those who warmly remembers the ‘early’ years of web2.0, when most peoples minds were still on the bursted dotcom-bubble and going around saying stuff like “i think teachers should use their full name online” felt like it was just controversial enough to make it into a post? When it still felt like collaboration was important and something that mattered and would ultimately change the world?

I used to be one of those, but somewhere along the way, gradually, as marketers adopted to Facebook and all kinds of SoMe-specialists made longer and strongers arguments on how one could use these new tools to reach an ever increasing mass of people and the potential of hitting the virality-goldmine was the main point, i got a bit delusioned. Was ROI, as on invest money to get more money back, all that mattered? I gradually lost faith. Until I met Abhay Adhikari (or @gopaldass ).

The title of the seminar, something along the lines of “Strategic presense in Social Media” sounded like, well, not that special. Still; as Kajsa Hartig had mentioned it, perhaps it was worth the trip?

It was.

Abhay started by outlining the days program. How do you 1) manage your digital identity in a way that 2) builds and takes controll of you digital eco-system in order to 3) make it help you getting things done.

So that’s what we did. We looked at a high number of digital profiles, specifically bios, discussing how they came across. Too ambitious? With humour? We reworked other profiles, trying to bring out cynisism, humor or humbleness. And we wrote new ones for ourselves, reading them outloud, getting instant feedback.

“Your bio is your filter. That’s where you build an expectation, and give the other the opt. to decide whether they want to subscribe to your long-form-thoughts”, Abhay said. “That’s where you start building your digital ecosystem”.

From there we went on to work together in groups, starting out with an idea for a project and/ or a fairly general question. Then we identified a potential first step, something we need to get done to move the project forward, something operational. We then identified potential influencers + profiled them in a fairly generic way with three key treats. At least one should have the potential to be negative. (Obviously, our up and coming architect had an ego like nothing else…) Then we took that info and used it as the startingpoint for asking questions and involving our digital ecosystem.

  1. Main Goal / task / idea (overarching) or specific question, fairly general
  2. first step, operational
  3. find influencers (in the process you'd get a bunch of different answers)
  4. two stars, one wish-treats of the influencer
  5. pose a question to your finely tuned digital ecosystem on the first step, with your influencer and their treats in mind to invite them to feed in to your project and help you make that first operational step happen or getting done.

It’s a way to embedd online dialogue with the process of your project. It’s a way of starting the (strategic) communication of a project before you know the outfall or end result of a project. It’s audience development.

Obviously it’s also about ROI, but it’s a slightly different kind of ROI. It’s one where the investment is knowledge and the return is knowledge.

Abhay Adhikari led two days of workshoping on managing your digital identity and strategic digital planning hosted by IDEK Lab in Stockholm 20–21 march 2013. It was a blast, and Abhay storified it.

Bookmarklets letter en digital hverdag

Viktig for å håndtere strømmen av inntrykk i en digital hverdag er det å sortere, hvilket betyr både å velge bort eller unngå endel av støyen, men også å sende relevant data til riktig hylle. Bookmarklets gjør sorteringsjobben unna med færre tastetrykk.

Jeg får input til ting på nettet via Twitter og Facebook, jeg følger endel rss-feeder i GoogleReader, folk sender interessante ting på epost, iblant blar jeg gjennom Flipboard eller Zite og det hender jeg helt på egenhånd googler meg til artikler om temaer jeg bør vite noe om eller bare syns er interessante. Hva gjelder de tingene jeg får tilgang til gjennom app’er, er det som oftest mulig å sende ting direkte til Pocket (som nåomdagen er stedet jeg samler stort sett alt jeg kommer over), men det hender også at jeg vil bruke nettinfo til noe annet enn “å lese senere”. Og med Safari boostet med bookmarklets er det fort gjort i en port.

Hva er en bookmarklet?

Engelske wikipedia sier det nokså enkelt:

A bookmarklet is unobtrusive JavaScript stored as the URL of a bookmark in a web browser ((or on a webpage, men jeg fjernet det fordi det ikke er relevant for denne posten)) [...] they are designed to add one-click functionality to a browser or web page. When clicked, a bookmarklet performs some function, one of a wide variety such as a search query or data extraction. Usually the bookmarklet is a JavaScript program.

En bookmarklet er altså en kodesnutt du legger i bokmerkene dine, istedet for en url (http://eksempel.no). Heldigvis trenger vi sjelden å skrive kodesnutten selv. Google navnet på en tjeneste + bookmarklet, og sjansen er stor for at noen har skrevet en snutt du bare kan bruke. Den samme kodesnutten funker mest sannsynligvis for nettleseren både på din stasjonære og din håndholdte enhet, så om du bare finner ut av hvordan du sync’er mobilens bokmerker mot den stasjonære kan du godt redigere bookmarklet’ene på den store og de funker fint på den lille.

Først til Safari, så videre til...

Når du vel har bookmarkleten ‘installert’, er det bare å trykke på bokmerket når du er på en side, og den handlingen bookmarkleten er programmert til vil trigge. Jeg har samlet mine bookmarklets i en egen bokmerkemappe i Safari, rangert etter bruksfrekvens:

  • send artikkelen til Pocket
  • lag en task i Things med nåværende url i notatet og sidetittel som taskname
  • åpne sidens rss-feed i GoogleReader (slik at du kan begynner å abonnere)
  • send artikkelen til Evernote
  • send til Pinterest (åpner et valgpanel for valg av bilde + hvilken tavle du vil sende til)
  • og nederst en mappe med de bookmarklet'ene jeg sjelden bruker:
    • send til Instapaper
    • send til egen blogg (wordpress)
    • send til Posterous
    • send til Tumblr
    • send til Diigo
    • send til Delicious
    • send til Readability
    • send til Kindle via Readability
    • forkort url med Hurl (som jeg akkurat fant ut at var tatt ned...)
    • tweet
    • åpne foursquare (skjønner ikke hva denne gjør, og husker ikke hvorfor jeg installerte den)
    • send til Huffduffer (lagre lydfiler til seinere, lurt men sjelden i bruk)

Når jeg ser over det sånn så er det klart for meg at det er mange jeg ikke bruker. Også viser det at mulighetene er enorme.

Hvilken bookmarklet har/ville endret din digitale arbeidsflyt?

Epilog: Nå måtte jeg jo selvsagt teste mitt eget tips, og gjennomgangen over gjorde meg oppmerksom på at det var ett åpenbart hull i bookmarklet-samlingen: en bookmarklet som hentet nåværende url og sendte den rett til Tweetbot, verdens beste twitterapp for iOS. Så da googlet jeg “Tweetbot bookmarklet”, og lo-and-behold, noen andre hadde kjent behovet før meg og forfattet de nødvendige kodene. Så får jeg bare håpe at denne nederlenderen er en ærlig sjel og ikke en som sniklytter på hva jeg deler fra nettleseren….

Epilog II: Bare dager etter at jeg la ut denne, kom nettleseren Chrome fra Google til iOS. Jeg er ikke sikker på om jeg vil anbefale den, men om du er Chrome-bruker er det nok grunner til å installere. Chrome kan selvsagt ikke settes som standard-nettleser på iDingsen din, derfor delte Macgeeky noen fantastiske bookmarklet-koder som virkelig underbygger tittelens påstand: kodessnutter som bidrar til å reduserer friksjonen i en digital hverdag.