2015
Alt er relativt
En ”soldat” begår altså ikke ”mord”. Den skyldfølelsen og de skruplene – og ikke minst den anger – soldaten måtte ha pådradd seg under eller etter krigshandlinger, er ikke normative; det er ikke noe han eller hun bør ha, men er uttrykk for ”psykiske reaksjonsdannelser”, eller ”posttraumatisk stress syndrom”. Dette er et eksempel på hvilken fundamental betydning etiske klassifikasjoner – ofte direkte og ureflektert – har for vår perseptuelle følsomhet og forståelse.
Fra Grusomt, men nødvendig på Minerva.
Fikk meg til å tenke på Tim Hetheringtons fantastiske fotografier av soldater i Afghanistan. Og om hvordan “alt er relativt”.
Hjelp, jeg skal begynne i skolen og kan trenge noen tips
Så var det brått, veldig brått, slutt. I seks år har jeg vært formidler og museumspedagog på Nobels Fredssenter. Til høsten skal jeg ta i mot noens håpefulle, vimsete, uvitende, kranglete og fantastiske 1. klassinger på splitter nye Teglverket skole.
Jeg er sinnsykt spent, nesten litt redd, men aller mest gira. Eller sinnsykt gira og spent, men aller mest redd. Tenk om (sett inn egnet fryktinjiserende begrep som praksissjokk, utilstrekkelighet, ansvar). Også gleder jeg meg masse! For selv om jobben jeg har hatt på museet antagelig er verdens beste jobb med verdens beste kolleger, er det en ting jeg har savnet i den pedagogiske verktøykassa: å bli kjent med elevene og å kunne bruke den kjennskapen til å være med på en utvikling. Over litt mer tid enn den tilmålte timen et undervisningsopplegg tar.
Men først er det tid for ferie, for å koble av, og kanskje, bare kanskje få bladd i noen av fagtekstene jeg har fått lasta inn på den gamle og strandklare Kindlen min:
- NOU 8:2015, Fremtidens skole ((sånne NOU’er kommer vist bare som PDF, men heldigvis er det bare å maile den til sin egen Kindle med “Convert” i emnefeltet, så blir den ‘lesbar’. Nesten, ihvertfall. ))
- Everything a New Elementary School Teacher REALLY Needs to Know (But Didn’t Learn in College)
- What Connected Educators Do Differently
- …i tillegg til en hel del andre skjønnlitterære godsaker jeg fant på ebok.no og en pocket sjefen (“Den skal jeg lese i sommer, Thomas, la oss lese sammen!”) hadde pakket inn siste dag.
Jeg klarer sikkert ikke lese halvparten en gang:) Så om du tilfeldigvis skulle ha to-tre-må-vite-triks for en nyutdannet lærer: fortell, fortell! Ingenting for lite, ingenting for stort!
God sommer!
They were debating even back then!
Sometimes you just wanna quit your job and devote all your time to working with history and reading and learning and finding ways to convey knowledge and help others understand that you’ve just come across another really interesting piece of historical information that is summed up neatly “in this one anecdote I just have to tell you”. And then you remember to be grateful for the job you have and all that comes with it.
Like this (from our Swedish brothers and sisters @nobelprize):
Project365
The concept of “365”, or one-photo-a-day-for-a-year, is nothing new. Many have done it before, quite a few have been successful ((completed the year with a increased/improved/altered portfolio)) in their endeavour and many have probably failed.
I want to try it for 2015, first and foremost as a contract with myself, as a daily task, something to make into a routine. I don’t know where this contract will take me. Hopefully, it will be a nudge to play more with my camera(s), to be more alert when around.
I will use photos both from my newly aquired Fujifilm X-E1, my Olympus OM-D EM5, my phone and perhaps some of the older equipment as well.
The ground rule: to publish one photo per day in 2015. They will all be publised over at Flickr.
I am also pleased to see that Stephen Hacket, the guy that first introduced me to “365” a couple of years ago is at it again.
Happy new year!